- Vi hadde noen politiske partier som ønsket å kjøpe reklameplass opp mot valget, sier markedssjef Per Morten Ihler i Grenland Fotball ASA.
En enstemmig menneskerettighetsdomstol i Strasbourg slo i desember i fjor fast at Norge ikke kan forby politisk tv-reklame, og at et fullstendig forbud vil bryte med menneskerettskonvensjonen.
Legger ballen død
Odd Grenlands aksjeselskap ønsket å selge reklameplass i ulike mediekanaler til flere politiske partier. Men telemarkingene fikk blant nei fra lovutvalget til Idrettsforbundet.
- Vi kunne i teorien solgt reklame på nett, på arenaen, på draktene våre, vist den på storskjerm og lignende. Men nå legger vi ballen død, sier Ihler.
For lovutvalget viser til § 1-1 i Idrettsforbundets lovverk. Der heter det: «NIF er en frivillig, partipolitisk nøytral og uavhengig organisasjon».
- Dette ble aktuelt med dommen fra Strasbourg, men lovutvalget mener man har hensyn som taler mot salg av politisk reklame, sier sekretær Niels R. Kiær i utvalget til NRK.
Splittet frem til krigen
Reklamenekten begrunnes med den sosiale og politiske splittelsen av norsk idrett i 1920- og 30-årene. Først da Norge ble okkupert i 1940 slo Arbeidernes Idrettsforbund og Norges Landsforbund for Idrett seg sammen.
Dette er bakgrunnen for kravene om en partipolitisk nøytral og uavhengig idrettsbevegelse. Lovutvalget har ikke tidligere hørt om klubber og lag som skal ha solgt partireklame.
Markedssjef Morten Ihler presiserer at det er Odd Grenlands samarbeidende aksjeselskap og ikke klubben selv som ønsket å selge reklamen.
- Jeg ser problemet dersom vi hadde sagt at kun ett politisk parti kunne reklamere. Men vi ønsket ikke å ekskludere noen. Dette er et annerledes og nytt tema for fotballen, og det kan jo være det kommer endringer her i fremtiden.
