Her var kvinnefotball forbode i 50 år

Kvinnefotballen i England var i ferd med å utkonkurrere fotballen for menn. Det likte Englands fotballforbund så dårleg at dei i 50 år gjorde det dei kunne for å nekte kvinnene å spele fotball.

Engelsk kvinnefotball mars 1914

På veg mot store høgder: Engelsk kvinnefotball framfor titusenvis av tilskodarar. Her frå ein kamp i 1914. Sju år seinare vert dette forbode

Foto: Topical Press Agency / Getty Images

5. desember 1921 la FA (det engelske fotballforbundet) ned forbod mot kvinnefotball på alle banene som var tilknytta FA sine medlemsklubbar.

Fotballspelet passar seg ikkje for kvinner, og det kan dessutan vere helseskadeleg for dei, var FA si grunngjeving.

Det er ein dårleg skjult løyndom at den eigentlege årsaka var ei heilt anna: Fotball for kvinner heldt på å utkonkurrere mennene sine fotballkampar i publikumsoppslutnad.

Motvillig oppheva etter 50 år

Først i 1971 - 50 år seinare - oppheva FA endeleg forbodet. Men det skjedde motvillig. I over 20 år til måtte jentene gjere jobben sjølve, utan det minste drahjelp frå forbundet.

Ikkje før i 1993 vart kvinne- og jentefotballen teken inn under FA sitt styre, og sidan har England gradvis heva seg opp mot øvste sjiktet i europeisk fotball også på kvinnesida.

Mennenes fotballhistorie i England er velkjend. FA vart skipa i 1863, FA-cupen har eksistert sidan 1872 og ligaen sidan 1888 - alle tre som det første i sitt slag i verda.

Fotballen si raske utbreiing fekk naturleg nok fotfeste også blant kvinnene. Den aller første kampen, som kort og greit var Nord mot Sør, vart avvikla i 1895, og Nord vann 7-1.

Oppsving under første verdskrig

Harrodian kvinnefotball 1921

Lagbilete frå den tid engelsk kvinnefotball var på popularitetstoppen: Harrodian Ladies før ein kamp i Barnes i 1917

Foto: Topical Press Agency / Getty Images

Det store gjennombrotet for kvinnefotballen kom under første verdskrig. Krigsindustrien kravde all ledig arbeidskapasitet. Det betydde at mange kvinner måtte ut i arbeidslivet, ettersom mennene var sende til fronten.

Regjeringa oppmoda alle til å bruke lunsjpausen og andre ledige stunder til fysisk aktivitet, som avveksling for lange og monotone arbeidsagar. Og fotball var mest populært.

Det oppsto klubbar knytta til dei fleste fabrikkane - ikkje minst klubbar for kvinner. Ofte spela kvinner mot menn, og det var ikkje sjeldan at kvinnene vann. Og kampane trekte mange tusen tilskodarar.

Den største, beste og mest kjende av desse var ved Dick, Kerr ammunisjonsfabrikk i Preston. "Dick, Kerr's Ladies FC" vart skipa i 1915. Klubben vart raskt enormt populær og samla større interesse enn dei fleste ligaklubbane dei første åra etter at krigen var slutt.

53.000 tilskodarar - og mange måtte snu

Det toppa seg på "Boxing Day", 2. juledag, i 1920. Den dagen samla ein kamp mellom Dick, Kerr's Ladies og St. Helen Ladies 53.000 tilskodarar på Goodison Park. Kjeldene frå den tida fortel at 10-15.000 til ville sjå kampen, men fekk ikkje plass.

Dagen før hadde ligakampen mellom storklubbane Everton og Arsenal på same bane samla «berre» 35.000 tilskodarar.

Året etter, i 1921, nådde kvinnfotballfeberen nye høgder. Det var rundt 150 kvinnelag spreidd over heile England på den tid, og kampprogrammet var like omfattande som for dei beste laga for menn. Dick, Kerr Ladies spela 67 kampar det året, og drog over 900.000 tilskodarar til saman. Dei beste spelarane hadde blitt megastjerner i media.

FA tolte ikkje suksessen

Dette vart for mykje for leiinga i FA. 5. desember 1921 sa FA tvert nei til all kvinnefotball. Ingen av laga tilknytta organisasjonen fekk lov å låne bort banene til kvinnelege spelarar. Og det gjaldt så godt som alle fotballklubbar i England.

«Dette spelet er heilt upassande for kvinner, og ein bør ikkje oppmuntre kvinnene til å vere med», var den korte forklaringa frå FA.

Kvinnekampane vart spela for å gi inntekter til veldedige føremål – mest til familiane og etterletne etter soldatar som var såra eller drepne i krigen. Etterkvart vart det reist mistankar om at ikkje alle pengane gjekk dit dei skulle, og det var også noko FA visste å utnytte når dei skulle grunngje forbodet.

Effektiv stopp av utviklinga

Engelsk kvinnefotball 1935

Og dette var situasjonen ein sur vinterdag i 1935. Jentene trenar straffespark i ein park. Gode fotballbaner fekk dei ikkje lov å bruke, for fotball var ikkje for kvinner, meinte FA

Foto: William Vanderson / Getty Images

Så enkelt kunne mennene i FA setje ein effektiv stoppar for det som kunne blitt ei utvikling av kvinnefotball nesten like gullkanta som den same idretten for menn. For no vart det heilt uråd for kvinnefotball å drive på toppnivå.

Det fanst pionerar, og det fanst baner å spele på. Sjølv i forbodstida vart det spela kvinnefotballkampar med opptil 5000 tilskodarar.

Men kvinnefotball var sjanselaus som organisert idrett i dei neste 50 åra.

Forbodet oppheva i 1971

Men internasjonalt jobba tida for kvinnefotball. VM-gullet til England på heimebane i 1966 skapte ei fotballbølgje som også ga kvinnefotballen eit skikkeleg oppsving, trass forbodet. Det førte til oppstarten av den heilt frittståande organisasjonen WFA (Womens Football Association) i 1969.

To år etterpå måtte FA bøye av for presset, og aksepterte kvinnefotball. Jentene fekk omsider lov å bruke skikkelege baner igjen.

Men organisasjonsmessig skulle det framleis gå over 20 år før FA tok tak i jentefotballen. WFA måtte klare seg sjølve så lenge.

Den aller første landskampen i Storbritannia vart spela i Skottland i november 1972. England møtte Skottland nøyaktig 100 år etter at dei same landa møttest i den første landskampen for menn.

Motvillig manager endra syn

Lawrie McMenemy

Southamptons manager Lawrie McMenemy endra syn på kvinnefotball då han 'måtte vere til stades' på Englands første heimelandskamp i 1972

Foto: David Cannon / Getty Images

Året etter gjekk den aller første kvinnelandskampen i England. Den vart spela i Southampton. Lawrie McMenemy var nyss begynt som manager i Southamptons ligalag, og han var på tribunen. Det skulle snu oppned på hans syn på kvinnefotball.

– Eg var der motvillig saman med Ron Greenwood (manager for Englands herrelag på den tid). Vi var der fordi vi måtte. Eg hugsar at vi hadde snakka om å gå så raskt vi kunne, helst etter berre 10-15 minutt.

– Men så oppdaga vi at vi såg mykje svært god fotball, og vi vart overraska over kor høg standard dei heldt. Vi vart sitjande heile kampen. For meg var dette ein real tankevekkjar, sa McMenemy etterpå.

Han meiner at dei kvinnelege spelarane frå forbodstida fortener mykje ros.

– Dei var omtrent som suffragettane (engelske kvinnesaksforkjemparar) i si tid. Ved å stå på og tvinge oss til å legge merke til dei, viste dei oss at kvinnefotballen har høg kvalitet. Dei stod på mot overmakta for det dei trudde på, sa Lawrie McMenemy.

20 år med suksess til slutt

Først 8. juli 1993 var kvinnefotballen ein fullverdig del av FA. Då tok forbundet ansvar sportsleg og økonomisk. Først då såg dei at fotballen ikkje er nokon upassande idrett for kvinnene. Det har gitt resultat - dei siste 20 åra har England vakse seg stor innan den idretten.

I sommar har FA feira 20 år med framgang for engelsk kvinnefotball. Men det spørst om ikkje feiringa bør ha ein aldri så liten bismak...?

Fotball

Oppsummert

  • Klokken 17.30: Brann-styret møter pressen om nachspielskandalen.
  • Vil arrangere fotball-EM i 2025

    Norge, Sverige, Danmark og Finland går sammen om å søke om å få arrangere fotball-EM for kvinner i 2025.

    Det opplyser Danmarks fotballpresident Jesper Møller, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

    Danmark har tidligere undersøkt mulighetene for å holde mesterskapet alene, men kvinnefotballens vekst og kravet til EM-arenaene har gjort den planen urealistisk.

    EM-verten for 2025 blir trolig utpekt i desember neste år. Også Polen har meldt seg på i kampen om mesterskapet.

    Sjögren
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
  • Polititopp kritiserer PL-klubbene

    Bare tre av klubbene i engelske Premier League har akseptert politiets invitasjon til et samarbeid for å bekjempe rasisme i sosiale medier, melder Sky Sports.

    Mark Roberts, politidirektør med ansvar for fotballfeltet i England, er skuffet over den dårlige responsen. Politiet har i alt fått positivt svar fra 49 av 92 klubber i de fire øverste ligaene.

    Rasisme mot spillere i sosiale medier er blitt et økende problem de siste årene. Det toppet seg under sommerens fotball-EM, der England-spillerne Bukayo Saka, Marcus Rashford og Jadon Sancho bommet i straffesparkkonkurransen i finalen mot Italia.

    Roberts forteller at han sendte brev til alle de 92 proffklubbene i juli. 49 av dem vil samarbeide med politiet, men bare åtte har tatt kontakt med ønske om at politiet, spillerforeningen eller andre støttespillere snakker med spillerne.

    Andorra England WCup 2022 Soccer
    Foto: Joan Monfort / AP
  • Norsk Toppfotball vil innføre VAR

    Styret i Norsk Toppfotball (NTF) har sagt ja til å implementere videodømming (VAR) i norsk toppfotball fra 2023, sier Cato Haug, styreleder i NTF til BA. NTF representerer interessene til 32 klubber i Eliteserien og 1. divisjon på herresiden. Klubbene har gitt sine innspill til organisasjonen, som på et styremøte i dag altså vedtok at de er positive til VAR.

    Det er Norges fotballforbund som bestemmer om videodømming skal komme til Norge. I en e-post til BA sier konkurransedirektør Nils Fisketjønn i NFF at forbundsstyret skal ta stilling til spørsmålet i månedsskiftet oktober/november.

  • Ingen nordisk søknad om fotball-EM

    Aktuelle søkere om å arrangere fotball-EM for menn i 2028 har fått frist til mars med å melde sin interesse. Planen om et nordisk EM er allerede skrinlagt.

    Det opplyser kommunikasjonssjef Jakob Høyer i Danmarks fotballforbund (DBU) til nyhetsbyrået Ritzau. Han forklarer at planen om en fellessøknad fra Norge, Danmark, Finland og Sverige ble droppet allerede for flere år siden.

    Det var i 2016 at de fire nordiske landene opplyste at de ville gå for å bli vertskap for EM i 2024 eller 2028. Senere er 2024-mesterskapet tildelt Tyskland, og heller ikke det påfølgende mesterskapet vil havne i Norden.

    Det er i hovedsak stadionbegrensninger som gjør at vi ikke vil få se et mesterskap på nordisk jord.

    jZ33--L-k1U
    Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum
  • Solskjær-elev utsatt for rasisme

    Manchester United-talentet Anthony Elanga hevder han ble utsatt for rasisme av en spiller på Italias U21-landslag i oppgjøret mellom Sverige og Italia tirsdag.

    19 år gamle Elanga, som debuterte for Ole Gunnar Solskjærs United sist sesong, er en viktig spiller for Sveriges U21-landslag. Tirsdag kveld spilte han hele kampen da Sverige sikret 1-1 med et mål på overtid.

    Kampen ble svært amper etter utligningen, og Elanga fikk gult kort. Nå melder den svenske landslagsledelsen på forbundets nettsted at kantspilleren ble utsatt for rasisme.

    Solskjær
    Foto: JASON CAIRNDUFF

Skadekrisen vokser for Norge – nok et forfall før skjebnekampen

World Cup - UEFA Qualifiers - Group I - Hungary v England