Eliteseriespillerne presser i disse dager det siste de har igjen av krefter ut av slitne fotballkropper, men i år er det spor av blod, svette og tårer også utenfor banen.
– Det er tøffe tak som foregår ute i klubbene, sier Leif Øverland, administrerende direktør i Norsk Toppfotball, til NRK.
I klubbhus etter klubbhus fra nord til sør i fotball-Norge har folk måttet gå for å få ned utgifter.
Rosenborg og Lillestrøm er sammen med Vålerenga de klubbene som har nedbemannet mest det siste året. Her er Rosenborgs Mike Jensen (t.v.) og LSKs Johan Andersson i aksjon under kampen mellom de to lagene tidligere i oktober.
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpixNRK har snakket med samtlige eliteserieklubber og det kommer frem at de til sammen har kuttet 32 årsverk i administrasjonen det siste året. Samtidig har det kommet 5,5 årsverk til.
- Se statistikk for hver enkelt klubb i faktaboks
30 millioner
Sammen med Vålerenga og Lillestrøm, er Rosenborg den klubben som har nedbemannet mest.
– Vi hadde lavere inntekter enn kostnader og måtte tilpasse oss verden, sier Trond Alstad, organisasjonssjef i RBK.
Han forteller at klubben i 2012 kuttet omlag 30 millioner og at de siste års kutt er en del av prosessen som startet for to år siden.
Han legger ikke skjul på at kuttene har vært nødvendig for å nærme seg en sunn økonomi.
Vondt
Men det gjør vondt.
– Dette er utfordrende for den det gjelder, samtidig som mye kompetanse forsvinner ut av klubbene, sier Øverland i Norsk Toppfotball.
Han er likevel ikke i tvil om at det er det eneste riktige å gjøre. Etter flere år med skakkjørt økonomi har ikke klubbene hatt noe valg.
– Norsk fotball jobber sammen
Likevel er det fortsatt en lang vei å gå.
Onsdag kommer lisensnemndas rapport for siste halvår, og etter det NRK forstår er det ingenting som tyder på at norsk fotballøkonomi blir friskmeldt i den.
Norsk Toppfotball-direktøren mener likevel at man er på rett vei - sammen.
– Til tross for at vi kjemper om poeng i helgene, jobber vi sammen for en bedre norsk fotballøkonomi, sier Øverland og kommer med følgende eksempler:
– Vi har et felles økonomisystem på gang. Vi har felles kundeoppfølgingssystem og vi har ulike møteplasser som gjør at ledere, økonomisjefer og folk som jobber på marked møtes og lærer av hverandre.
Fremtiden vil vise om det hjelper.
