Datoen er 4. juli 1993. Norge spiller EM-finale mot Italia, som er på hjemmebane i idylliske Cesena. De rødkledde kvinnene har lenge stanget foran mål, og frustrasjonen brer seg i laget.
Men så setter landslagssjef Even Pellerud inn en småskadet kaptein Birthe Hegstad. I det 77. minutt sentrer Linda Medalen til Hegstad som setter ballen i mål. Lagvenninnene stormer mot kapteinen og jubler. Norge holder nullen de siste 13 minuttene – og EM-gullet er et faktum.
- Les også: Kan miste nøkkelspillere
Hvor er de nå?
20 år har altså gått siden Norge vant EM forrige gang. Men på søndag kan Even Pellerud og Norge gjøre det igjen når Tyskland venter i motsatt banehalvdel foran 45.000 tilskuere på Friends Arena i Stockholm.
Mye har skjedd med både kvinnefotballen og gulljentene på disse årene. NRK har vært i kontakt med flere av EM-heltene for å høre hva de gjør 20 år etter og hva de tenker om dagens lag.
Disse spørsmålene stilte vi EM-vinnerne fra 1993:
- 1. Hva gjør du nå?
- 2. Hva er ditt beste minne fra EM i 1993?
- 3. Hva synes du om Norge så langt i EM?
- 4. Hvordan har kvinnefotballen utviklet seg på de 20 årene som har gått?
Ann Kristin Aarønes
1. Jeg er ansatt i Aalesund fotballklubb hvor jeg selger billetter, og er tiltaksleder og lagleder på Norges j-19 landslag. Akkurat nå er vi i Danmark på landslagssamling.
2. Det jeg husker best er så klart at vi vant. Men jeg ble byttet ut allerede ved pause, så det var ikke min kamp. Birthe Hegstad kom inn og scoret vinnermålet. Det hele var ganske langt unna det som foregår i Sverige nå. Vi bodde langt oppi lia i Italia og nesten ingen kom og så kampene.
3. Jeg har sett alle Norges kamper, og synes det er sterkt at de har kommet seg til finalen. De hadde en slow start, men så kom det seg.
4. Fotballen har blitt bedre. Vi i Norge har ikke hengt helt med de siste årene, så det som skjer nå er positivt. Tyskland er fryktelig gode, så det blir tøft for Norge i finalen. Men jeg håper vi vinner.
Trine Tangeraas
1. Jeg er barnelege i Oslo. Mens jeg spilte fotball var målet mitt å bli doktor, så ball var noe jeg drev med litt på siden. Det var ikke mulig å leve av å være fotballspiller på den tiden, og jeg studerte fulltid. Derfor er jeg veldig glad jeg klarte å få med meg det jeg gjorde som fotballspiller. Nå driver jeg ikke med fotball i det hele tatt. Jeg får strekk bare jeg prøver.
2. EM i 1993 var det første store jeg var med på. Jeg var mest reserve, og husker derfor ikke så mye av det som skjedde ute på banen. Men jeg husker godt stedet vi bodde på. Det var et flott, typisk italiensk sted. Jeg var alltid glad for den gode maten vi fikk servert. Dessuten er det gøy å se at selv om årene har gått, er Even Pellerud akkurat den samme som da. I alle fall det jeg ser av ham på tv.
3. Jeg er imponert og synes det er skikkelig gøy at de er kommet til finalen. Jeg tror nok Even har betydd mye for det. Men jeg er enig med kritikerne i at de kunne spilt litt mindre typisk Drillo-fotball.
4. VM-finalen for to år siden, da Japan vant over USA, det er det største jeg har sett i kvinnefotballen. De spilte nydelig og ballen gikk hele veien, uten dårlig teknikk og sånt vi er utskjelte for. Det er mer seriøst enn da jeg spilte. De kan nok ikke studere på heltid nå. Jeg tror nok Norge taper mot Tyskland i finalen, men jeg håper jo så klart likevel at vi vinner. Det er kjempebra å få sølv også.
Linda Medalen
1. Jeg jobber som narkotikahundfører i politiet i Asker og Bærum. Jeg har nettopp trent opp min andre hund. Selv om det ikke er jeg som er i fokus, så er det en form for trening, og jeg får brukt litt av erfaringene fra da jeg var fotballspiller. Jeg driver aldri med fotball selv lenger, men er fortsatt glad i alt som er fartsfullt og lystbetont. Jeg går på rollerblades, løper og trener styrke.
2. Å vinne VM og OL senere overskygger den EM-seieren for min del. Vi fikk en del EM-sølv på den tiden også, så det går litt surr i hva som er hva. Men jeg husker vi sleit fælt med å få mål i finalen i 1993. Når jeg ser på hvordan Ada (Hegerberg) har det som ensom spiss nå får jeg helt flashback til da. Jeg tenker på alle løpene vi tok uten ball, og hvor mye vi jobbet uten egentlig å være involvert i spillet. Det er knallhardt, men også den måten Norge kan hevde seg helt i toppen på.
3. Jeg er glad for å se at det er mange unge og spennende spillere i blanding med de gode, gamle. Men uansett hvor tekniske de nye spillerne er, er det samme spillemønsteret som før. Strengt defensivt, utnytte overganger. Men det er nok bare den måten de må holde på.
4. Det har utviklet seg mye, og mange lag har kommet etter. Norge henger litt igjen i det gamle spillemønsteret sitt, men jeg skjønner jo hvorfor. Det er sånn vi har kommet langt. I finalen tror jeg at enten så feier Tyskland Norge av banen, eller så blir det en lignende kamp som i gruppespillet. En knepen, gjerrig kamp med seier til Norge.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Bente Nordby
1. Jeg jobber som lærer på Årvoll skole og keepertrener for LSKs damelag i Toppserien.
2. Det jeg husker best er følelsen av at vi nå vinner vi EM, at jeg ser på at laget tar seieren. Det var skikkelig god stemning hele veien. Det var et godt lag vi hadde da.
3. Jeg har vært på ferie i Danmark og her har de jo ikke vist noe fra EM på TV før semifinalen mellom Norge og Danmark. Vi er veldig gode defensivt, og klarer vi å utvikle det offensive spillet – da er vi der.
4. Det har vært en stor fremgang fra da til nå. Norge har i mange år hatt tekniske sterke spillere, men nå er det flere lag som er blitt flinke på den biten også. Det er blitt mer attraktivt i flere land å spille fotball, også for kvinner.
Katrine Nysveen
1. Jeg er prosjektleder i IT-bransjen i Oslo. Jeg spiller bitte litt bedriftsfotball, bare for gøy.
2. Det er vanskelig å nevne noe annet enn den siste scoringa i finalen. Det var det virkelig store. Jeg så ikke alt av den fra der jeg sto helt bak i forsvar, men jeg husker bruset og jubelen som brøt ut da ballen var i mål. Og det å løpe fremover sammen med jentene og holde rundt hverandre. Det var en veldig god opplevelse.
3. Jeg er imponert og håper på seier i finalen.
4. Det begynner å bli veldig bra nivå. Kvinnefotballen er blitt mer profesjonell. Det var den gangen, i 1993, at det hele begynte å løsne, i alle fall for Norges del. Vi fikk mer oppmerksomhet hjemme og folk begynte å bli interesserte.
Gro Espeseth
1. Jeg er utdannet vernepleier og jobber i en attføringsbedrift hvor jeg hjelper folk tilbake i jobb. Jeg har fått meg familie, og har selv tre barn som er 11, fire og to år gamle. I tillegg har jeg tre bonusbarn. Så jeg lever et ganske annet liv enn i 1993. Men vi er en veldig fotballinteressert familie, og vi følger nøye med.
2. Det beste minnet derfra er at vi spilte veldig jevnt mot Danmark i semifinalen og vant knepent. Jeg husker det var veldig jevnt, og veldig varmt å spille. Den gang var det bare fire lag i sluttspillet, så det var bare semifinale og finale. Vi var en glad gjeng som vant EM den gang. Det føles fryktelig lenge siden, men det var en stor opplevelse for oss.
3. Norge har imponert meg skikkelig. Jeg ble utrolig glad da jeg hørte Even skulle bli landslagstrener igjen. Han vet hvordan han skal ha det og det gir trygghet ute på banen. Han er ganske enkelt dyktig. Norge har fått mer og mer selvtillit og vinnerviljen deres kommer mer og mer. De viser god lagånd. Det er veldig flott for damefotballen i Norge at vi har fått et sånt løft.
4. Det jeg ser er at de er veldig dyktige ferdighetsmessig, altså teknisk. Det er nok høyere tempo, også. Damefotball har helt klart utviklet seg veldig mye, og blitt en del bedre.
Nina Nymark Jakobsen
1. Jeg jobber som kantinebestyrer, og drifter en kantine i Tromsø. På fritiden trener jeg Kvaløya jenter-16. Akkurat nå er vi på Norway Cup, og vi har faktisk kamp samtidig med EM-finalen. Men jeg skal få oppdateringer underveis på mobilen.
2. Det som var spesielt var at jeg fikk en skade etter semifinalen og fryktet jeg måtte stå over finalen. Men jeg ble teipet godt opp på låret og klarte å spille. Det jeg husker best er varmen og hvor intenst det hele var da vi slo Italia. Jeg var veldig ung og urutinert, så det var veldig stort.
3. Jeg er veldig overrasket. For å være ærlig synes jeg ikke Norge har hatt så god kvalitet i alle kampene. Men Even er god til å få ut det beste i ethvert lag. Han spiller på de strengene vi har, og det er styrken deres også nå. Spillemessig og teknisk synes jeg de andre lagene er kommet lenger. De er mer underholdende. Men det er jo Norge som har vunnet kamper, likevel.
4. Det har utviklet seg på den måten at det er flere spillere som har bedre teknikk og et litt annet tempo. Det jeg savner hos de norske jentene er litt av det der med å virkelig ville vinne. Det ser jeg også med de jeg trener selv, at man virkelig må få inn at de må ofre seg hundre prosent hele tiden. Jeg savner litt av det fandenivoldske og gløden hos Norge. Når det gjelder finalen tror jeg nok ikke Tyskland går på to smeller i samme EM, men de er heller ikke like gode som man trodde de skulle være. Så mulighetene er der for Norge.
Heidi Støre
1. Jeg er leder for toppfotballen for kvinner i Norge. Jeg har hatt den jobben siden 2005. Jeg er sammen med jentene i Sverige akkurat nå – og her kan jeg rapportere om veldig god stemning.
2. Jeg husker spesielt godt hvor vi bodde og at finalen ikke akkurat var veldig velspilt. Det var ikke akkurat en kamp å skrive hjem om. Men det var veldig morsomt å vinne.
3. Jeg er veldig glad og stolt over prestasjonene til hele laget. De har slitt litt tidligere i sesongen. Vi så helt klart et stort potensiale, men hadde jo ikke – før EM – vunnet en kamp siden mars. Jeg er mest fornøyd med er lagets totale prestasjon i dette mesterskapet.