Kjært barn har mange navn, i alle fall i Brasil. Når man kaller noen ved deres fornavn er det et tegn på intimitet, bruker man kjælenavn blir man enda mer intim med personen.
– Kallenavn er en form for omtanke, nærhet og vennskap. Folk kan kalles opp etter noe(n) de likner på, etter fysiske trekk, humør, fødested eler alt mellom himmel og jord, sier Torkjell Leira, samfunnsgeograf og Brasil-ekspert, som nettopp har skrevet boken «Brasil. Kjempen våkner», til NRK.no.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Neymar har et «blondt alias»
På dagens brasilianske landslag finnes det også flere eksempler på hvordan karakteristikker, hårfarge og spillerstil hefter ved spillernes navn.
Nettavisen R7 har oversikten over hva Brasils spillere kaller hverandre. Visste du for eksempel at Neymar har et eget kallenavn når han er blond, slik som i disse dager?
Når hårfargen er lys går han under navnet Belo, som er navnet på en brasiliansk smørsanger. (se bilde av ham her)
Keeper Júlio César blir spøkefullt kalt Buzz Lightyear etter tegneseriefiguren med samme navn, mens Thiago Silva har fått navnet Monstro på grunn av teknikken hans.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Slet med uttalen
For Edison Arantes do Nascimento sin del var det visstnok dårlig diksjon som gjorde at verden fikk se en legendarisk fotballspiller ved navnet Pelé.
Mens familien allerede hadde gitt ham kjælenavnet Dico, fikk han et nytt kallenavn i skolegården etter at han ikke klarte å uttale navnet på sitt store fotballidol, den lokale keeperen Bilé i den lokale Rio de Janeiro-klubben Vasco da Gama.
I sin selvbiografi sier derimot Pelé at han ikke husker hvordan kallenavnet ble til.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Maur og lille negl
De startet tidlig med kallenavn på det brasilianske landslaget. Under landslagets første kamp, i 1914, var det en midtbanespiller som het Formiga – Maur.
Brasils angrepsstyrke under VM i 1930 ble ledet av Preguinho, på norsk: lille negl.
I de kommende årtiene ble både Bigode, Nariz og Boquinha – bart, nese og lille munn – presentert for verden. Det mest upassende kallenavnet hadde muligens den barske kapteinen som var med på å gi Brasil et VM-trofé i 1994. Kapteinen ble kalt for Dunga, og var oppkalt etter en av dvergene i Snøhvit og de syv dvergene.
– Brasilianerne er besatt av kallenavn. Det reflekterer den uformelle, muntlige kulturen de har i landet. Bruken av kjælenavn er også et tegn på en forlenget barndom, på menn som ikke har vokst helt opp, skriver Alex Bellos i boken Futebol: The Brazilian Way of Life.
Omtrent alle personer har kallenavn, uavhengig av hudfarge, sosial klasse og arbeidsplass. Til og med presidentene får kjælenavn, som Brasils tidligere presient – Luis Inácio da Silva, som bare ble kalt Lula (som også betyr blekksprut).
– Undertrykkelse, ikke nærhet
Den brasilianske forfatteren og journalisten Luis Fernando Verissimo mener navnekulturen er en arv fra slaveriets tid.
Verissimo kaller Brasils besettelse for kallenavn en historisk skygge fra slaveriet, som ble opphevet så sent som i 1888.
– Fotballspillernes kallenavn er ikke bare et «artistnavn», men en begrepsbruk som kommer fra slaveriet, hvor slavene fikk slengnavn for at de skulle vite sin plass og sine begrensninger, skriver han.
Istedenfor å vise likhet og inkludering, argumenterer Verissimo, bidrar kallenavnene til å forsterke en kultur av undertrykkelse.
Gjennom Brasils fotballhistorie finnes det også mange konkrete eksempler på hvordan ulike kallenavn viser til spillernes hudfarge.
– Når man kommer fra en europeisk kultur, hvor rasisme er svært sensitivt, ble jeg sjokkert over hvor vanlig og akseptert det var å referere til spillere etter hudfargen deres. Hvis det var det engelske landslaget, ville det vært en sak for likestillingsombudet, skriver Alex Bellos i boken sin, og nevner eksempler som Escurinho (Mørken), Telefone (fordi telefonene alltid var svarte før), Petróleo (olje) eller Meia Notie (Midnight).
Illitterære byttet etternavn
Uansett om den uformelle navnebruken er en levning fra slavetiden eller ei, slik som forfatteren Luis Fernando Verissimo hevder, så finnes det mange eksempler på hvordan navn har blitt brukt for å skjule eller forsterke fotballspilleres afrikanske bakgrunn.
På begynnelsen av 1900-tallet tok fotballspillere andre navn enn sine egne, for å få skjule hvor de kom fra og for å få tilgang til fotballen:
Vasco da Gama, et lag i Rio de Janeiro, pløyet ny mark blant byens største klubber da de tidlig på 1900-tallet begynte å velge spillere fra byens utkantområder – uavhengig av sosial bakgrunn og hudfarge.
På denne tiden var sorte spillere fremdeles svært uvanlig, og heller ikke videre akseptert, hverken hos klubbene eller hos fansen.
Det var også en rekke regler og lover som opprettholdt klasseskillet i den brasilianske fotballen – for eksempel måtte spillerne kunne skrive navnet sitt. Det var det ikke alle som kunne, spesielt ikke utøverne som kom fra mindre privilegerte familier og områder av byen.
Hos Vasco da Gama, som hadde flest illitterære spillere ble løsningen rett og slett å forandre navnet – en spiller med et komplisert etternavn valgte for eksempel etternavnet Silva. Det var jo mye enklere å stave!
Kalte klubben opp etter sminke
Mens noen spillere endret navnet sitt, prøvde andre spillere å skjule hudfargen sin gjennom rent kosmetiske tiltak.
Den første mulatten som spilte for klubben Fluminense i Rio de Janeiro, Carlos Aberto, pleide å gjøre ansiktet sitt hvitere før han gikk på banen. Han brukte pudder for å få huden til å se blekere ut.
Når svetten, og sminken, begynte å renne fra ansiktet hans, ropte fansen til motstanderne å rope: Pó de arroz, Pó de arroz!
Til den dag i dag blir Fluminense gjerne omtalt som Pó de arroz (på norsk: rispudder).
Klassikerne
Av alle millioner av slengnavnene som finnes i Brasil, så finnes det også noen gjengangere. Dette gjelder selvfølgelig også for fotballspillerne.
Her er noen av de mest vanlige kallenavnene:
Fornavn
Eksempler : Neymar, Oscar, Henrique
Utrolig mange brasilianske fotballspillere blir kun kjent gjennom fornavnet sitt. Både i VM-vertslandet og dens tidligere kolonimakt, Portugal, er dette vanlig. Bruken av fornavnet er også med på å reflektere den uformelle kulturen i Brasil.
Liten og stor: -inho, -ão
Eksempler: Paulinho, Fernandinho, Felipão
Mens –inho betyr liten, betyr -ão stor. Endingene er ekstremt mye brukt, både på fotballspillere og hvermansen i gata.
– Alt som slutter på -inho eller -inha er såkalte diminutiver, det samme som i norsk små- eller lille-. Det er også en måte å vise nærhet på, forklarer Torkjell Leira til NRK.no.
På 90-tallet spilte både Ronaldão, Ronaldinho og Ronaldo for Brasil.
Karakteristikker
Eksempler: Hulk
Når man ser Givanildo Vieira de Souza er det ingen tvil om hvorfor han blir kalt som han gjør.
– Veldig enkelt. Han er like kraftig som Hulk, kommenterer samfunnsgeograf og forfatter Torkjell Leira.
Givanildo Vieira de Souza er altså oppkalt etter den kjente tegneseriefiguren, som fotballspillerens far i sin tid også visstnok var stor fan av.
Noen ganger forklarer kallenavnene på spillerne hvordan personen spiller. Som Manteiga – smør – som alltid hadde myke pasninger.
I tilfelle du er i tvil, her er Brasil-spillernes fulle og hele navn:
- Neymar: Neymar da Silva Santos Junior
- Hulk: Givanildo Vieira de Souza
- Oscar: Oscar dos Santos Emboaba Junior
- Julio Cesar: Julio Cesar Soares de Epsindola
- Dante: Dante Bonfim Costa Santos
- Maxwell: Maxwell Scherrer Cabelino Andrade
- Henrique: Henrique Adriano Buss
- Ramires: Ramires Santos do Nascimento
- Luiz Gustavo: Luiz Gustavo Dias
- Hernanes: Anderson Hernandes de Carvalho Viana Lima
- Willian: Willian Borges da Silva
- Bernard: Bernard Anicio Caldeira Duarte
- Jo: Joao Alves de Assis Silva
- Victor: Victor Leandro Bagy
- Paulinho: José Paulo Bezerra Maciel Junior
- Fred: Frederico Chaves Guedes
- Marcelo: Marcelo Vieira da Silva Junior
- Jefferson: Jefferson de Oliveira Galvão
- Dani Alves: Daniel Alves da Silva
- Thiago Silva: Thiago Emiliano da Silva
- David Luiz: David Luiz Moreira Marinho
- Fernandinho: Fernando Luiz Roza
- Maicon: Maicon Douglas Sisenando