NRK Meny
Normal

Den skammelige avskjeden

KOMMENTAR: Santiago Bernabéus interne politikk kan fort gjøre helter til fiender, men behandlingen av Iker Casillas har ikke vært verdig en klubb som Real Madrid. Denne eventyrfortellingen hadde fortjent et langt lykkeligere sluttkapittel.

 Iker Casillas

TÅREVÅT AVSKJED: Følelsene tok overhånd da Iker Casillas helt alene kunngjorde at han forlater klubben han elsker og alltid har spilt for. Skammelig, mente mange, blant annet den franske sportsavisa L'Equipe

Foto: Oscar del Pozo / Ap

Det var avskjeden da en av Spanias største spillere gjennom tidene tok farvel med sin kjære barndomsklubb.

En historisk karriere var over, og nå trillet tårene. To EM-gull og ett VM-gull med Spania, mer enn 700 klubbkamper, og alle troféer som er verdt å vinne på klubbnivå. «Jeg kunne aldri ha tenkt meg en bedre slutt på karrieren enn dette», sa kapteinen.

Ordene tilhører Xavi, som i juni ble hyllet i en minneverdig konferanse. Barcelona hadde nettopp vunnet trippelen, og hengivenheten fra lagkamerater, familie og presidenten hadde rørt ham til tårer.

Det var en perfekt avskjed, verdig en helt.

Kontrasten er enorm til Iker Casillas, som søndag leste opp sin avskjedstale til pressen. Det at han satt alene var et passende symbol på hvordan han har blitt presset ut av klubben. Xavi ville dra; det ville ikke Casillas. Xavi tok farvel med klemmer og gratulasjoner; Casillas vandret ut på egen hånd.

Xavi gråt av glede. Casillas gråt av sorg.

Dagen etter kalte president Florentino Pérez plutselig sammen pressen for å gi Casillas et mer passende adjø, men skaden var for lengst gjort.

Real Madrids største keeper forlater hovedstaden etter en periode som har vært lang og smertefull for de fleste involverte.

Av høyeste klasse

Det er tragisk at det skulle ende slik. Casillas er lokalgutten som har tilbrakt 25 år i Real Madrid, og kapteinen som dominerte da Spania ble den første nasjonen til å vinne tre internasjonale titler på rad, mellom 2008 og 2012.

Han begynte i klubben som niåring, og var 16 da han ble dratt bort fra skolebenken av rektoren – en Real Madrid-fan – som forklarte at han var kalt inn i A-lagstroppen til en bortekamp mot Rosenborg. Plutselig satt Casillas i samme garderobe som sine helter.

«Det var som om jeg hadde vunnet lotteriet», fortalte han The Guardian i fjor.

Det var i 1997. To år senere debuterte han som 18-åring, og samme sesong spilte han i mesterligafinalen da Real Madrid slo Valencia 3-0.

I 2002 nådde laget en ny finale. César Sánchez startet kampen mot Leverkusen, men ble skadet i andre omgang på stillingen 2-1. Casillas kom inn og gjorde en rekke viktige redninger, slik at Real Madrid vant.

Etter kampen brast han sammen i gråt. Han hadde vunnet to mesterligatitler i en alder av 20 år.

Hovedstadens helt

Dét var bare begynnelsen. Siden skulle Casillas prestere på jevnt og høyt nivå som klubbens ubestridte førstevalg. Han var kort til å være keeper, men enorm på streken. Tilnavnet «Saint Iker» gjenspeilte hans mirakuløse redninger og evne til å berge laget.

Troféene forsterket båndet med supporterne. Med de hvitkledde skulle han vinne fem La Liga-titler, to spanske cuper, fire spanske supercuper, to europeiske supercuper, to internkontinentale cuper og ett VM for klubblag.

Han representerte også mye av den mentaliteten fansen verdsetter: profesjonalitet, hardt arbeid og ydmykhet. Señorío.

Som om ikke dét var nok, befestet prestasjonene på landslaget statusen hans som en av de viktigste spillerne Spania har hatt. Han var helten i straffesparkkonkurransen som sendte laget videre fra kvartfinalen mot Italia i EM 2008; et vendepunkt som ga Spania tro og selvtillit. Han reddet en livsfarlig sjanse fra Arjen Robben i VM-finalen. Han løftet EM-pokalen i 2012.

Han står med 162 landskamper. Ingen spanjoler har flere.

Mourinhos muldvarp

Hvordan kunne det ende så galt? Problemene begynte i 2011. Spenningen mellom Real Madrid og Barça var høy etter en rekke stygge clásico-oppgjør, og José Mourinho konstruerte krig ved å skape en intensiv «oss mot dem»-mentalitet som involverte propaganda og fiendskap mellom de to spillergruppene.

Denne strategien var i ferd med å bryte ned relasjonene mellom de spanske landslagsspillerne, spesielt mellom Xavi og Casillas, som har vært venner siden tenårene. (De spilte sammen allerede i U17-VM i Egypt i 1997.)

Som landslagskaptein så Casillas hvordan dette kunne skade Spania – et EM skulle spilles til sommeren – og han ringte Xavi og Carles Puyol for å reparere skaden.

Det likte ikke Mourinho.

Portugiseren så gesten som et svik, og frøs ham ut. Snart kom det frem rapporter om at Casillas hadde lekket intern informasjon til pressen. Enkelte kalte ham en «muldvarp».

Den interne konflikten nådde nye høyder i desember 2012, da Mourinho vraket Casillas til fordel for Antonio Adán, en langt svakere keeper. Da Casillas så ble skadet, kjøpte treneren Diego López, som beholdt plassen selv da Casillas ble skadefri.

Casillas kom aldri tilbake i varmen under Mourinho.

Buet og hyllet

Han kom heller aldri helt tilbake i varmen hos fansen. Under Mourinho delte supporterne seg i to på flere områder. Mourinhos budskap om «oss mot dem» var populært blant fansens mest ekstreme seksjon; den spilte blant annet på historiske og politiske faktorer mellom hovedstaden og Catalonia, som tradisjonelt sett har drevet mye av rivaliseringen.

Selv to år etter Mourinhos avskjed kaller flere seg fortsatt «mourinhistas».

Under Carlo Ancelotti ble Casillas først brukt som cupkeeper, så gjort til permanent førstevalg. Underveis har supporterne behandlet ham på schizofrent vis. Et typisk eksempel kom i den siste kampen forrige sesong, mot Getafe, hvor Casillas ble buet av enkelte seksjoner før pausen.

Da han vartet opp med en flott redning senere i kampen, ble han hyllet av andre.

De siste årene har han utvilsomt blitt en dårligere keeper. Han har fått beskyttelse av flere venner i pressen, men også kritikk av sine fiender. Formen hans har både blitt forsvart og overdrevet i stor grad.

Noen sier at Mourinho ødela Casillas. Andre mener at han avslørte ham.

Skylder på Florentino

Til slutt er det uansett Pérez som bestemmer. Presidenten ga Mourinho enormt med makt, og har ofte vært mistenksom overfor spillere og trenere som har en spesiell status blant fansen. Som for eksempel Vicente del Bosque, Fernando Hierro og Raúl.

Likevel har dette vært spesielt ille. Alfredo Relaño, redaktør i Madrid-avisen Diario AS, skrev nylig at mens flere legender har dratt under vanskelige omstendigheter, hadde ingen gått gjennom like mye pine som Casillas. Når Casillas ble slaktet, gjorde klubben lite for å støtte ham. Forhandlingene med Porto tok lang tid.

Og selve avskjeden – helt alene – var så skammelig at den franske avisen L’Équipe omtalte Real Madrid som «en klubb med lite klasse».

Det tyngste skytset har kommet fra keeperens foreldre, som for noen dager siden beskyldte Pérez for å organisere en kampanje mot Casillas. De hevdet at Pérez aldri hadde likt ham, at han hadde ønsket å kjøpe Gianluigi Buffon, og at han hadde bakvasket ham i fem år.

«Dette er Florentinos feil», sa moren, María Carmen til El Mundo. «Sønnen min ønsket å avslutte karrieren sin i Real Madrid».

Fotballnyheter

Videoklipp

En viktig scoring for Norge av Martin Ødegaard mot Irland.
Se alle målene her.
Se alle målene her.