Det var et sterkt møte med livet mange lever i kontrastfylte Sør-Afrika og med livsgleden som gjør tilværelsen utholdelig tross nød og kriminalitet.
Tarik Elyounoussi og Mohammed Fellah lot seg også lokke til å danse litt.
– Det var tøft å se hvordan de har det, men likevel smiler de og har det moro når de kan. De setter pris på det de har, sa Fellah etter at turen ble avsluttet med felles lunsj i et beskjedent lokale i utkanten av Gugulethu.
Tok ansvar
Elyounoussi og Fellah har fått spesiell oppmerksomhet i sørafrikansk presse på grunn av sine røtter i Marokko, som er i Sør-Afrikas gruppe i afrikamesterskapet. De tok ansvar da afrikanske rytmer møtte den norske delegasjonen.
– Vi kom borti en gjeng som lagde musikk, og flere av afrikanerne danset, mens ingen av oss våget. Da måtte vi to slå til og vrikke litt på hoftene, sa Elyounoussi.
– Vi var ikke i nærheten av å greie å danse som dem, men vi gjorde så godt vi kunne, sa Fellah.
Nyttig
Det var ikke bare moro å se livet i en township som riktig nok ikke er blant de verste som ligger i umiddelbar nærhet av den praktfulle verdensbyen Cape Town.
– Det sterkeste var nok å se barna. De fleste løp barbeint omkring, og de hadde ingen leker, men likevel var de glade og vinket til oss, sa Elyounoussi.
Fotballforbundets generalsekretær Kjetil Siem, som er tilbake i byen der han tidligere har bodd i fire år, mener slike opplevelser er nyttige for spillerne.
– Sør-Afrika var preget av apartheid inntil 20 år siden, og det er fortsatt et veldig sammensatt og kontrastfullt samfunn. Vi er veldig privilegerte i Norge, og jeg tror det er sunt å oppleve dette, sa han.
Smil og vennlighet
– I dag fikk vi se litt av det som er bak fasaden. Fasaden er ekte den også. I Norge er spekteret mye mindre, her er det alt fra sult til uendelig rikdom. Likevel er smilet og vennligheten der hele tiden. Det er noe Nelson Mandela har snakket mye om.
Landslaget er ofte forsiktig med mat under besøk i andre land, og har ofte reist med egen kokk selv om laget bor og spiser på luksushotell. Mandag spiste hele troppen, og spiste godt, under heller primitive forhold på restauranten Mzoli's Meat i Gugulethu.
– Det handler om å ufarliggjøre ting. Det er ikke farlig å spise her, men vi er ikke naive heller. Legen har sett på kjøkkenet og godkjent det, sa Siem, før det norske landslaget satte seg på bussen tilbake til byen og en annen virkelighet.