På søndag går president Eduardo Duhalde av og ex-guvernør Nestor Kirchner blir Argentinas nye statssjef.
Argentinske supportere får ikke se mye av landslaget i hjemlandet.
I den anledning innvies det nye stadionanlegget i provinshovedstaden La Plata, 70 kilometer sør-øst for Buenos Aires.
El Estadio Unico (Enestående stadion) som er et slags monument over Duhaldes presidentperiode, blir åpnet på onsdag av Argentina og Urugauy. Da er det gått halvannet år siden det argentinske fotball-landslaget sist spilte en fotballandskamp på hjemmebane.
B-lag
Det er ikke sportslige hensyn som ligger til grunn når Uruguays landslag tar turen over Rio de la Plata. Det er en politisk begivenhet som skal markeres.
I Argentina gjøres den slags ved å arrangere landskamp.
Men de beste spillerene er opptatt med serieavslutning i Italia og Spania.
Hjemmeeliten som spiller i Boca Juniors (kvartfinale i Chile samme dag) og River Plata (kvartfinale i Buenos Aires dagen før) kan heller ikke benyttes.
Nå har Argentina nok spillere til å komponere et slagkraftig og morsomt landslag, men når de "himmelblå" spiller hjemme for første gang siden 8.november 2001, så hadde mange ønsket seg noen flere førstevalg og profiler.
Når lagetsubestridte veteran, keeperen Sebastian Saja har fire landskamper, og hele troppen har ti kamper til sammen, så blir det langt mellom de etablerte navnene.
Og etter all sannsynlighet er ingen av morgendagens aktører i bildet i det hele tatt når første kvalifiseringsmatch foran Tysklands-VM i 2006 blåses i gang mot Chile den 6.september i år.
Vennskapskamper
I november 2001 spilte Argentina sin siste kvalifiseringskamp hjemme foran fotball-VM 2002.
Etter den tid har laget spilt trenings- og vennskapskamper i både Europa, Afrika, Asia og USA - sogar andre steder i Latin-Amerika, men altså ikke hjemme i Argentina.
Men dette er ikke noe nytt. Mellom 16.desember 1987 og 19.2.1991 spilte Argentina 30 landskamper i utlandet og ingen hjemme.
Som tittelforsvarer var Argentina direktekvalifisert til fotball-VM i Italia i 1990 og behøvde derfor ikke spille kvalifiseringskamper. Legger man det perspektivet til grunn blir den aktuelle pausen enda lenger.
Siste landskamp hjemme mot Peru i november 2001 var en slik obligatorisk kamp. Det er nesten fem år siden det argentinske fotballforbundet valgte å arrangerte en trenings-/vennskapskamp mot en utenlandsk motstander på hjemmebane.
De argentinske heltene er sjelden hjemme.
Det var på slutten av forrige århundre, i oktober 1999. Det argentinske publikum er sulteforet hva landslagsfotball angår.
Dårlig økonomi = dårlig motstand
Med unntak av nabolandene Brasil og Ururguay, som heller ikke sliter ut gresset på argentinske fotballbaner, så er det ikke de mest spennede motstanderne som kommer.
Det har alltid vært langt og dyrt å reise. Etter den økonomiske krisen er det billigere å oppholde seg i Argentina, men hvis det argentinske fotballforbundet skal betale deler av regningen eller en slags kompensasjon til det besøkende lag, så må det skje i dollar.
Siden inntektene er i sterkt reduserte pesos, blir det enda dyrere og vanskeligere å hente gode landslag og attraktiv motstand til pampas-republikken.
Derfor har de få vennskapskampene de siste årene vært spilt mot motstandere uten all verdens publikumsappell som Bosnia og Slovenia, Jugoslavia og Bulgaria, Sør-Afrika og Romania.
Alle de store var her i anledning fotball-VM i 1978, men da spilte ikke alle mot Argentina. Tyskland besøkte Buenos Aires i 1987, mens England og Frankrike ikke har spilt mot Argentina i Argentina siden begge lag var på besøk i 1977, for å forberede seg til VM-sluttspillet året etter.
Selv om en stor del av argentinerne kommer fra Italia, har det italienske landslaget ikke spilt fotball ved Rio de la Plata siden 1956.
Etter 47 år for Italias vedkommende, eller 25 år hva England angår, så er det ikke rart at argentinske fotballfans lengter etter landskamper med toppet hjemmelag mot fotballstormakter med full førsteelver.