– Hvis jeg må bruke ti år på å renvaske meg, så gjør jeg det. Dette er viktig for meg og alle som er rundt meg, og det kommer til å bli fullført, sier Morgan Andersen til NRK.no.
Den tidligere Fredrikstad-direktøren velger å gå til sak mot Aftenposten på grunn av artikkelen «Ny millionutbetaling granskes», publisert 14. desember 2011.
– Vi mener saken inneholder feil og usannheter fra ende til annen, sier Andersen.
Felt i PFU
Artikkelen er tidligere felt i Pressens faglige utvalg (PFU), og etter vanlig praksis trykket Aftenposten fellelsen. Morgan Andersen mener det ikke er tilstrekkelig oppreisning.
– Vi mener saken har vært såpass belastende for meg og min familie. Og nå som jeg ikke har noen tilknytning til en idrettsorganisasjon, føler vi det er viktig å få prøvd saken for retten. Det er viktig for andre vanlige mennesker i Norge å få vite hvor grensa går for medias overtramp, sier Andersen.
Samlet beløp
Aftenpostens advokat i saken, Jon Wessel Aas, bekrefter at det er snakk om et søksmål med totalramme på i overkant av 3,5 millioner kroner.
Hverken Andersen eller hans avdokat vil bekrefte summen.
– Det er et betydelig beløp, og vi legger frem dokumentasjon for kravet vårt. Det er opp til retten å bestemme hvorvidt det er reellt eller ikke, sier Morgan Andersen.
Andersens advokat forteller at kravet er delt opp i flere punkter.
– Beløpet er beregnet utifra det konkrete tapet som Andersen har lidd, pluss tort og svie og et beløp for fremtidig tap, sier Rune Gaustad til NRK.no.
Avviser at Aftenposten har gjort noe ulovlig
Aftenpostens advokat mener ikke avisa har gjort noe rettsstridig i reportasjen.
– Aftenposten har ikke gjort noe annet enn normal dekning av denne typen saker, hvor man fortløpende justerer og korrigerer informasjon med kommentarer fra de det gjelder. Dette var en dekning av en sak som gikk i løpet av ett døgn, hvor alle synspunkter er kommet fram. Det er vanlig nyhetsformidling, sier advokat Jon Wessel Aas til NRK.no.
– Hva tenker dere om kravet på over 3,5 millioner kroner?
– Vi mener at han, i den grad har hatt noe tap, ikke har hatt det på grunn av Aftenpostens dekning, men på grunn av at han ble pågrepet og siktet for et annet forhold, sier Aftenpostens advokat.
Aftenposten mener det faktum at Morgan Andersen ble pågrepet og siktet i Piiroja-saken er hovedgrunnen til eventuelle økonomiske tap for Andersen. Dette bildet er tatt da politiet i Østfold slo til mot Fredrikstad fotballklubb dagen før den omstridte artikkelen ble skrevet.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixKoblet Barsom med Piiroja-saken
I den aktuelle artikkelen presenterte Aftenposten en faktura utstedt 17. mars 2008. Den viste ifølge avisa at Fredrikstad hadde inngått en avtale med selskapet Sport Invest GmbH - med Andersen oppført som referanse.
Aftenposten slo fast at fakturaen «minner mye om den Fredrikstad året i forveien betalte til Raio Piirojas estiske agentselskap Sport & Net Group». Dermed koblet de saken til skatteunndragelses-skandalen hvor både Fredrikstad Fotballklubb, Fredrikstad Fotballklubb Sport AS og flere fotballedere ble bøtelagt. Saken etterforskes fortsatt av politiet, som venter på opplysninger fra utlandet.
- Les også: Alt om skattesaken om Raio Piiroja
Aftenposten erfarte at avtalen ble inngått i forbindelse med kontrakten til spilleren Abgar Barsom.
Var sykmeldt
Morgan Andersen var ikke sitert i artikkelen, men hevdet dagen etter at han var sykmeldt i den aktuelle perioden og derfor ikke kunne ha inngått avtalen.
Aftenposten skriver i sitt tilsvar i PFU at de hadde kilder på at Andersen var involvert i avtalen til tross for sykmeldingen, og hevder at de ringte Andersen flere ganger for å la han uttale seg i den opprinnelige artikkelen.
Likevel konkluderte PFU med at Aftenposten hadde brutt god presseskikk fordi avisas kildegrunnlag og dokumentasjon ikke var tilstrekkelig. De mente også at Aftenposten burde gitt Andersen mer enn én time på å svare på henvendelsene.
Selv om Aftenposten ble felt i PFU, mener avisas advokat at saken vil få et helt annet utfall i retten.
– Det dreide seg om rent presseetiske spørsmål i forbindelse med den ene reportasjen isolert sett, der man mente at man ikke hadde gjort nok for å få en kommentar fra ham før den ble publisert. Men i en rettslig vurdering vil man ha en mye bredere vurdering, for da blir spørsmålet om det er snakk om rettsstridige ærekrenkelser, sier Jon Wessel Aas.