Hvem rykker ned fra eliteserien i år?

Det begynner å danne seg et tydelig bilde. Og midt i dette bildet står to vidt forskjellige trenere, med hvert sitt lag som har gravd seg godt ned i skyttergraven i løpet av denne våren. Det ble uavgjort da de møttes søndag kveld.

Mens Tromsø-trener Steinar Nilsen har kjempet mot nedrykksspøkelset flere ganger før, er dette noe nytt for Sandefjord-trener Lars Bohinen.

Vi skal dvele mest ved situasjonen til sistnevnte. De to poengene som glapp mot Tromsø var livsviktige for Sandefjord, og måten de glapp på bør bekymre Bohinen.

LES SAKEN: Alt du trenger å vite om den 15. serierunden

3-5-2

Mannen som senket Italia for Norge har levd for fotball hele livet, og etter sin aktive karriere har han vært en av norsk fotballs mest begavede klubbledere.

Han har seriegull, sølv og bronse med både Vålerenga og Stabæk som klubbleder. At han plutselig valgte å bli trener var overraskende, men han overbeviste i Asker i 2. divisjon og opprykket med Sandefjord sist sesong var solid.

Men han har aldri som trener eller leder vært her før. I skyttergraven.

Bohinen har etter inntredenen på trenerarenaen nærmest vært en dissident i den norske trenerfloraen. Han har vært tydelig og annerledes når det gjelder spillestil, taktikk og formasjon.

Som et av få lag i Norge lener Sandefjord seg på en 3-5-2 formasjon. I VG for litt under et år siden forklarer Bohinen om fordelen med denne formasjonen:

«Vi kan tette igjen bak, og ha mange spillepunkter fremover. Jeg vil ha spill langs bakken. Kombinasjoner. Trekanter. Utnytte rom».

La oss dvele litt med denne uttalelsen. Hvordan ser Sandefjord ut etter en og en halv sesong med Bohinens 3-5-2-formasjon? Her kan vi finne svarene på hvorfor Sandefjord ligger helt i bunnen av tabellen – og grunnene til at jeg tror de blir der.

Rent tallmessig, på papiret, er formasjonen til Sandefjord 3-5-2.

Men med unntak av de første 15-20 minuttene mot Tromsø, da Sandefjord faktisk prøvde å spille, var ikke mannskapet til Sandefjord i stand til å sette resten av trenerens ideer ut i livet.

– Kaos

«Vi kan tette igjen bak», sier Bohinen.

Men forsvarstrioen til Sandefjord vakler. Det blir veldig synlig når laget må forsvare ledelsen på slutten av kampen mot Tromsø - det ble kaos. Ikke bare helt bakerst, men laget tok flere overgangsmuligheter, brukte krefter fremover. Det var ikke italiensk Catenaccio.

På Tromsøs utligning er det stopperen Bindia, som hadde spredt usikkerhet i bakre rekker gjennom hele kampen, som opphever offsiden. Ingen av de andre greide å plukke opp tromsøspilleren inne i egen boks, noe som ga Tromsø to sjanser til å få ballen i mål.

Det var historien som gjentok seg for Sandefjord. Også i forrige kamp, mot Mjøndalen, glapp ledelsen helt på slutten.

Dette punktet skiller virkelig de to bunnlagene fra hverandre.

Solide Steinar Nilsen, som spilte et år under Fabio Capello i Milan, har bygd laget sitt bakfra.

Selv ikke mot eliteseriens dårligste lag tar Tromsø noen unødige sjanser fremover. Det er balanse. Akkurat som sin italienske læremester Fabio Capello ønsker Nilsen alltid å ha et solid fundament i bunnen. Capello predikerte at med defensiv struktur og soliditet kommer kreativiteten og finspillet som en konsekvens.

Bohinen, som også har hentet sin inspirasjon fra Italia, har ikke fått til det samme. Det spres ingen trygghet bakfra i Sandefjord.

Høyt i banen

«Ha mange spillpunkter fremover», sier Bohinen.

Med tre spillere bak og keeper med gode føtter har Sandefjord alle tiders mulighet til å flytte flere spillere frem i banen. Kirkevolds gode mulighet etter femten minutter mot Tromsø er et eksempel på at dette fungerer.

Keeper Busk Jensen tør å sette i gang kort på en markert forsvarsspiller. I dagens kamp førte dette til at Tromsø for en gangs skyld ble åpne bakover og Sandefjord kom til en god mulighet.

Men allerede 20 minutter ut i kampen var det tydelig at Sandefjord-spillerne ikke lenger maktet å finne hverandre.

«Vi må løpe mer» sa Bohinen i pausen i dag. Uten løp og bevegelse, blir også de neste punktene i Bohinen spillestil vanskelig å gjennomføre, altså «spill langs bakken, kombinasjoner, trekanter og utnytte rom».

Når Sandefjord hadde ballen, noe de hadde 61 prosent av tiden, forsvant kantspillere, indreløpere og spisser langt opp i banen. For forsvarstrioen og Risholt i den dype midtbaneposisjonen, ble det mer og mer naturlig å slå lengre - istedenfor å avansere ved hjelp av spill langs bakken, kombinasjoner og trekanter.

To spisser

En viktig del av å spille 3-5-2 er at laget har mulighet til å bruke et spisspar. Det kan være veldig nyttig når kampbildet blir som det ble i dag for Sandefjord – da de slet med å spille seg gjennom midtbanen og måtte slå lengre.

En slik dårlig dag kunne blitt snudd med en duo på topp som jobbet tett. Men dessverre for de blå var det lite kjemi mellom Kirkevold og Mendy. Det hjalp noe da Kjell Rune Sellin erstattet Mendy i andre omgang. Det var også Sellin som skaffet frisparket som Erik Mjelde scoret på og vil huske til den dagen han går i graven. Det var et utsøkt mål.

Hva nå, Sandefjord?

Spillestilen til Bohinen og Sandefjord har av onde tunger blitt betegnet som naiv. De har sluppet inn flest mål i eliteserien.

I dag var de uryddige, ikke naive.

Jeg tror Sandefjord befinner seg ved et veiskille nå. Enten må de legge om, tenke annerledes, forenkle spillestilen og kanskje beholde plassen.

Eller så må de fortsette i samme tralten, rykke ned og skaffe seg gode nok spillere til å gjennomføre Bohinen sine ideer på lang sikt.

De er i skyttergraven, skal de tro - eller skal de gi opp? Lars Bohinen må gi dem svaret.