Det har vært syv travle dager for Martin Ødegaard. Søndag ble han benket da Castilla vant. Onsdag hevdet en spansk avis at benkingen skyldtes at han ikke hadde tilpasset seg sine lagkamerater, og at han dermed hadde blitt isolert på banen.

Kritikken var hard. I dag virket det som om Ødegaard prøvde å motbevise nettopp dette.

I tidligere kamper har han virket ivrig etter å vise seg frem. Det er forståelig med tanke på presset og forventningene. Mange involveringer har medført ambisiøse pasningsvalg som var spektakulære når de lyktes, men som kan ha frustrert lagkamerater når det motsatte var tilfelle.

Her var Ødegaard mer involvert, men spilte trygge, korte og enkle pasninger. Etter en vanskelig uke, virket det som om fokuset var rettet mot å unngå feil. Samt å vise at han var en del av laget.

Det klarte han, men samtidig han hadde lite innflytelse på kampen. Da han ble byttet ut etter 64 minutter, var det etter en prestasjon få vil huske lenge.

Benket og isolert

En kunne forstå den mentaliteten. Debatten rundt Ødegaard blåste seg for alvor opp i kjølvannet av Castillas 2-0-seier borte mot Conquense forrige helg.

Selv om han var spilleklar satt han på benken hele kampen, og så laget ta sin andre strake seier uten ham. Før det hadde Castilla tapt fire på rad, en resultatrekke som hadde dyttet dem ned fra tabelltoppen til utenfor den viktige playoff-sonen.

Akkurat da virket det logisk at Zinédine Zidane ønsket å beholde den offensive dynamikken fra lagets 5-1-seier mot Las Palmas B uken før, da Ødegaard representerte Norge i Kroatia. Opprykk til Segunda División er tross alt viktig. Men tre dager senere skrev den Madrid-baserte sportsavisen Diario AS at årsaken til benkingen var mer kompleks.

Ødegaard hadde visstnok ikke maktet – eller ønsket – å tilpasse seg sine lagkamerater i Castilla. Saken hevdet at Real Madrid hadde bedt ham om å trene oftere med Castilla for å bli bedre integrert, mens Ødegaard og faren Hans Erik skal ha gjemt seg bak en klausul i kontrakten som sier at 16-åringen skal trene med førstelaget fem ganger per uke.

Ingen betvilte spillerens tekniske ferdigheter. Men den manglende kjemien skal ha ført til at Ødegaard ofte isoleres på banen og ikke kommer med i spillet. Derfor ble han benket.

Artikkelen ble skrevet av den franske journalisten Frédéric Hermel, som kjenner Zidane godt. Hvor mye som stemte kan bare spekuleres, men Hermels observasjon av Ødegaards banespill var korrekt.

Playmakeren hadde slitt med å involvere seg i kampene. Hva enn årsakene måtte være.

En ny sjanse

Forståelig nok skulle mange mene mye om situasjonen. Denne gangen har ikke debatten bare funnet sted i norsk presse. Alle er interesserte i Ødegaard. Journalister, eksperter og gamle proffer har gitt sine kommentarer.

Morgenen før denne kampen kom det gode nyheter. Hermel skrev en ny sak om at Ødegaard og faren hadde hatt positive møter med Real Madrid. Spilleren hadde trent med Castilla og tilbrakt mer tid med sine lagkamerater.

Som en slags belønning hadde Castillas trenerstab visstnok bestemt at Ødegaard skulle starte oppgjøret like bak spissen. Dette virket som en ny sjanse.

Hermel fikk rett. Ødegaard startet her i en sentral playmaker-rolle, som han ellers alltid gjør når Castilla spiller hjemme på Estadio Alfredo Di Stéfano.

Kort og enkelt

Motstanden var tøffere enn Las Palmas B. Tudelano lå på 9. plass før denne runden og var et av divisjonens formlag: Gjestene hadde tatt 13 av 15 mulige poeng over de siste fem serierundene.

Det ble en frustrerende første omgang for Castilla. Hjemmelaget kontrollerte spillet, men i banens siste tredjedel ble løsningen ofte spekulative innlegg som aldri nådde frem. Dødballene de fikk førte til ingenting. Ironisk nok scoret gjestene fra et innlegg, etter 25 minutter.

Ødegaard var mer involvert enn i de siste kampene, men gjorde lite ut av seg. Pasningene var ofte enkle leveranser fra fem til ti meter som opprettholdt rytmen i pasningsspillet. Det fantes få forsøk på bemerkelsesverdige stikkere. På ett tidspunkt kom han dypt i banen, mottok ballen og simpelthen overlot den til en lagkamerat.

Det hadde neppe skjedd for et par uker siden.

Frelseren Burgui

Han tok også dødballer fra begge flanker, med varierende kvalitet. Høydepunktet før pause var et førstetouch av ypperste klasse i mellomrommet, og selv om pasningen i etterkant ikke nådde frem – så vidt – høstet detaljen applaus blant de 2 650 fremmøtte.

Likevel var ikke dét stort å melde hjem om. Lite annet skulle skje før han ble byttet ut.

Andre omgang ble nemlig mye av det samme. De korte pasningene holdt tempoet oppe i det oppbyggende spillet, men utgjorde ingen direkte trussel. Ødegaard inviterte til veggspill og kombinasjoner, men få fant sted i farlige områder. Trenden ble forsterket av at Zidane flyttet ham ned som høyre indreløper og la om til 4-3-3.

Da han gikk av banen hadde Castilla begynt å true mer. Dette fortsatte uten ham. Venstrekanten Burgui, som hadde startet på benken, og som er lagets farligste spiller, utlignet etter 75 minutter, og Castilla scoret nesten et vinnermål mot slutten.

Tre poeng kunne kommet godt med i toppstriden. Neste helg møter de hvite opprykksrivalen Real Unión.