Det er sjelden mulig å bedømme akkurat hva en overgang er verdt, men Frank Lampards ferd fra Chelsea til Manchester City er et spesielt tilfelle.

Så langt denne sesongen har Chelsea-legenden scoret syv mål for gamleklubbens fremste tittelrivaler. Fem har vært i Premier League. Fjerner man dem, får José Mourinhos mannskap to poeng mer, mens City får fem poeng mindre.

Det gir en differanse på syv poeng. Slikt kan fort bli utslagsgivende når tallene telles opp i mai.

Som alltid finnes det flere variabler – om City ikke hadde lånt inn Lampard, kunne kanskje en annen spiller utgjort forskjellen – men dette er likevel et ukomfortabelt regnestykke for Chelsea. Lampard er klubbens toppscorer gjennom tidene, og en av de beste spillerne Stamford Bridge har sett.

Få spillere med en slik status kan ha vært i en slik posisjon. Få kan ha hatt muligheten til å straffe sin egen klubb på en så direkte måte.

Ingen Messi

Det spørs om London-klubben er overrasket over nivået 36-åringen holder. Lampard er åpenbart fortsatt giftig. Og om det er noe Chelsea bør vite godt, så er det at midtbanespilleren ikke bør undervurderes.

Lampard er et prakteksemplar på det å få mye ut av lite. Han er ikke noe naturtalent. Kallenavnet «Fat Frank» var basert på guttens fysikk som liten. Han har aldri vært den kjappeste, sterkeste eller mest spenstige.

Men han har hatt en strålende motivator. Faren, som også heter Frank Lampard (sønnen ble kalt Frank Lampard Jr i sine yngre dager) var venstreback for West Ham, og innførte en innbitt treningsmentalitet. Som 10-åring begynte Lampard med ekstra løpetrening og øvelser for å forbedre smidigheten. Etter én økt stod en av lagkameratene, som hadde trent ferdig, og sa: «Hva er det du driver med?».

Denne innstillingen har gjort Lampard til en av Premier League-historiens mest stabile storspillere. Profesjonaliteten og grundigheten er eksepsjonell. Har blir sjelden suspendert. Han blir sjelden skadet.

Fra oktober 2001 til desember 2005 spilte han 164 ligakamper på rad.

Hva hadde karrieren vært uten denne holdningen? «Jeg hadde ikke nådd det samme nivået», sa Lampard til The Times i 2012. «Kanskje hadde jeg ikke en gang nådd nivået nedenfor der, eller det nedenfor der igjen. Jeg ble ikke født som Lionel Messi».

Storhet og jevnhet

Dette faktum har gitt Lampard muligheten til å forlenge karrieren. Spillet hans er ikke basert på fysiske fortrinn. Han er ingen ving som trenger fart for å utfordre. Det handler mer om generell fitness og et skarpt hode.

Ser man tilbake, finner man en klubbkarriere som krever respekt. Siden Lampard ble hentet fra West Ham av Claudio Ranieri i 2001, spilte han 648 kamper og scoret 211 mål. Han vant tre ligatitler, fire FA Cuper, europaligaen og mesterligaen. Han var stjernen i den mest suksessfulle perioden i Chelseas historie.

Stabiliteten var ekstrem. Mellom 2003 og 2013 scoret han minst 10 ligamål hver sesong.

En av de beste kom i 2009/10, da han fant nettet 22 ganger i ligaen og laget vant Premier League under Carlo Ancelotti. Så nylig som i 2012/13 scoret han 15 ligamål. Da karrieren i vest-London nærmet seg slutten, hevdet han at han aldri ville spille for en rivaliserende klubb.

Noen måneder senere skjedde nettopp det.

En profesjonell beslutning

Hvorfor ombestemte han seg? Som fri agent ble Lampard fristet av flere klubber, blant andre noen i England. Men han ønsket ikke å spille mot Chelsea. I stedet skrev han under for New York City, et nytt lag startet av City Football Group, som tilfeldigvis også eier Manchester City.

Avtalen var en toårskontrakt som skulle begynne 1. januar 2015. Slikt kunne Lampard forberede seg til den amerikanske MLS-sesongen, som starter i mars. Dette innebar dermed en spillepause på mellom fem og seks måneder.

Så kom Manchester City på banen.

Allerede i sesongoppkjøringen sa Manuel Pellegrini at han ønsket Lampard på lån frem til januar. Lampard var usikker – situasjonen var åpenbart komplisert – men han takket til slutt ja. Formålet var å holde seg i form. Det handlet om utfordringen, om å være en proff som fortsatt ønsket å spille på et høyt nivå.

«Frank snakket om det med meg, og jeg sa til ham at han aldri kom til å få en ny sjanse til å spille i Premier League og mesterligaen», sa faren til Daily Mail. «Jeg sa til ham: du er en profesjonell fotballspiller. Det er jobben din».

Kostbare kamper

Lampards avgjørelse førte til scenarioet Chelsea-fansen hadde fryktet. Da Chelsea ledet 1-0 borte mot City tidligere denne sesongen, kom han inn etter 78 minutter. Syv minutter senere scoret han. Det ble 1-1, og Mourinho tapte sine første ligapoeng for 2014/15.

Senere scoret Lampard i 1-0-seieren borte mot Leicester og 3-2-seieren hjemme mot Sunderland. Det skaffet City fire poeng til.

De fleste nettkjenningene har vært typiske. Lampard har vandret sent inn i boksen, og hamret ballen mellom stengene. Løpene er de samme han gjorde for 10 år siden, men fortsatt ser ingen ut til å kunne stoppe dem.

Innen januar hadde Lampard spilt så bra at Manchester-laget forlenget avtalen til slutten av den engelske sesongen.

Nå vil han kjempe mot Chelsea til siste slutt.

Ønsket å bli

Vi kan bare forestille oss hva Chelsea-hierarkiet nå tenker. Lampard hevdet i september at han hadde blitt i klubben om en kontraktsforlengelse hadde blitt lagt på bordet. Det skjedde ikke.

«Avgjørelsen ble tatt», sa han. «Og jeg vet ikke hvem som tok den».

Chelsea har et prinsipp om å ikke tilby kontrakter lengre enn ett år til spillere over 30, og mens den regelen ikke hadde vært et hinder her, reflekterer det en ambisjon om å ikke være for avhengig av eldre spillere, spesielt om de tjener godt. Også Ashley Cole forlot klubben forrige sommer.

Dessuten hadde Mourinho en sterkere midtbane, med Cesc Fàbregas, Nemanja Matić og Oscar i hovedrollene.

Men samtidig hadde Lampard latt seg nøye med en status som backupspiller. Han visste at spilletid ikke var garantert, og han aksepterte det. Få vet om det til slutt var en vanskelig beslutning fra Chelseas side, men det virker rimelig å tro at de angrer nå.

For ingen hadde forutsett dette. Om City nå skulle vinne en jevn tittelkamp, blir det en usedvanlig bitter pille å svelge.