– Akkurat nå nyter jeg å spille fotball, har det ekstremt artig og har fått tilbake selvtilliten. Det er det lenge siden man har hatt, så det kjennes jævlig godt, sier Daniel Berntsen.

Mandag kveld spiller han bortekamp, for Djurgården, mot Åtvidaberg. Han er en av spillerne som skal dra lasset for stockholmsklubben.

Djurgården står med fire seirer på rad i Allsvenskan, mye takket være den 22 år gamle bodøværingen. Fra sin frie rolle til venstre på midtbanen har Berntsen scoret tre mål til nå. Han har også en målgivende.

Etter sju kamper er Daniel Berntsen i ferd med å bli det han ikke maktet på tre år i Rosenborg – en stjerne.

Han er langt fra eneste nordmann som gjør seg bemerket i svensk fotball for tiden. Stockholmsnabo Hammarby, som får besøk av Sundsvall mandag kveld, har hele fem nordmenn i stallen nå.

Herjer i Malmö

I Sveriges beste lag, Malmö FF, har to norske gutter vært mest toneangivende av alle. Jo Inge Berget har scoret seks ganger og er toppscorer i ligaen. Magnus Wolff Eikrem har fire målgivende og er på assist-toppen.

Når Åge Hareide setter seg ned på bortelagets trenerbenk i Borås mandag, der hans Malmö møter Elfsborg i toppkamp, forventer han at de to landsmennene han hentet som vrakgods fra Cardiff før sesongen, fortsetter å dominere.

Totalt 17 norske fotballspillere tjener sine kroner i den øverste svenske divisjonen akkurat nå (se hele lista i faktaboksen). Ni av dem har spilt samtlige kamper for sine lag så langt i sesongen.

– Hva betyr dette for norsk fotball, toppfotballsjef Nils Johan Semb?

– Det er absolutt positivt at de spiller når de er i et annet land, og på et visst nivå. Allsvenskan er omtrent på samme nivå som den norske eliteserien i en internasjonal referanse, så nivået er veldig sammenlignbart.

Ville hevet den norske serien

Så er spørsmålet: Hvis nivået i Sverige er det samme som i Norge, burde ikke heller de beste norske spillerne vært i Norge og bidratt til et høyere nivå på den norske ligaen?

– Det kan du godt si, begynner Semb.

– Samtidig er Jo Inge Berget og Magnus Wolff Eikrem i Malmö som i fjor var et mesterligalag, og som er et topplag i Sverige. Sånn sett får de bra utvikling der. Men de har så god spillstyrke og er så gode at de kunne forsterket et nesten hvilket som helst norsk eliteserielag, erkjenner han.

– Hva med spillere som Henning Hauger og Thomas Rogne, som ikke har mesterligamuligheter?

– Vi kjenner dem fra tiden de var i Norge, da de var framtredende i sine lag. Jo bedre spillere vi har i eliteserien, jo mer utviklende vil det være, det sier seg selv.

– Er det sånn sett verdiløst for norsk fotball at norske spillere går til Sverige?

– Jeg vil ikke bruke ordet verdiløst, for de spiller i gode klubber og er i gode treningsmiljøer, og sånn sett har det en verdi. Men de som skal ta et steg, de må opp i bedre ligaer for å få bedre medspillere og bedre motspillere. Vi ser at i en landslagssammenheng, så er det landene som har mange spillere i de fem, seks, sju øverste ligaene som får de sterkeste landslagene, sier Nils Johan Semb.

Garanti: spilletid

Så hva er det som gjør at flere nordmenn enn noen gang før velger å spille i Sverige?

Nivået er altså ganske likt, mener Nils Johan Semb – og får støtte av Åge Hareide.

Lønnsnivået er også ganske likt, mener Åge Hareide å vite, etter at norske klubbledere for noen år siden kunne lokke med litt større lønningsposer enn svenske.

Kildene NRK snakker med, peker på fire hovedforklaringer. Spilletid. Spillestil. Stemningen. Og for tre spillere; muligheten til å spille i mesterligaen.

– Jeg valgte Hammarby for å få spilletid, sier Lars Sætra til NRK.

Gode, gamle «Bajen» befant seg på nivå to i Sverige da Sætra reiste dit fra Strømsgodset-benken i fjor sommer. Det ble opprykk. Til nå har Sætra spilt fast for Hammarby i comebacket på øverste nivå.

Da han forlot Strømsgodset, hadde han ikke tilbud fra en eneste norsk klubb.

Daniel Berntsen hadde norske tilbud. Men Djurgården skilte seg fra de andre alternativene på et vesentlig område.

– Jeg visste at jeg ville bli satset på. Jeg har fått ordentlig med tid og en rolle som passer meg bedre. Hovedårsaken til at jeg lykkes, er at jeg har fått spilt meg inn og fått selvtilliten tilbake, sier Berntsen.

Mer ballbesittende

Han liker også måten det spilles fotball på i Sverige bedre enn i Norge. For selv om nivået er likt, er det forskjeller i spillestil.

– Det er litt mer ballbesittelse her og litt tettere kamper. I Norge går det veldig mye fram og tilbake, men her føler jeg man roer ned og spiller mot etablert forsvar mer enn i Norge. Det passer meg bedre, sier Berntsen.

Lars Sætra sier nesten akkurat det samme.

– Den største forskjellen fra norsk fotball er at det er litt mer ballbesittende lag her. Man slår ikke så mye langt. Jeg liker jo å ha ballen i laget, så for meg er det positivt, fastslår han.

Sætra og Berntsen peker også på en tredje faktor. For Berntsen var det noe han drømte om å få oppleve. For Sætra var det en aha-opplevelse.

Det handler om stemningen på tribunen i Sverige.

Bedre enn Premier League

– Jeg merket det allerede i Superettan i fjor, der vi hadde over 20.000 tilskuere i snitt. I år har vi hatt derbykamper mot både Djurgården og AIK. Det er helt rått. Det er som å være på en Premier League-kamp, kanskje enda bedre, sier Sætra.

– Kan det sammenlignes med noe i norsk fotball?

– Egentlig ikke. Jeg har vært med i cupfinalen, men jeg vil si det er bedre enn cupfinalestemning, sier Sætra.

Åge Hareide mener nettopp tribunestemningen gjør Allsvenskan til en god utviklingsarena for spillere.

– Publikumstrykket gir en «storkamp-følelse» du ikke får i eliteserien i Norge, kanskje bortsett fra i Trondheim. Den følelsen får du i stockholmsderbyene, i Göteborg og hos oss i Malmö. Når du passerer 20.000 på tribunen, får du god opplæring i å håndtere trykket, påpeker Hareide overfor NRK.

Hareide er også den eneste treneren i Sverige som kan lokke med drømmen om mesterligaen. Malmö kvalifiserte seg i fjor – og håper å gjøre det igjen.

Det hypotetiske spørsmålet

At Åge Hareide er glad for å ha norske spillere som kan bidra til å realisere drømmen, er han naturligvis glad for. Men når han blir bedt om å ta på seg sine gamle landslagstrenerbriller, innrømmer også han at den norske invasjonen i svensk fotball er et tveegget sverd.

– Hadde det økt mulighetene for et norsk lag i mesterligaen hvis Jo Inge Berget, Magnus Wolf Eikrem, Henning Hauger og Thomas Rogne hadde spilt i eliteserien i stedet for i Allsvenskan?

– De ville heve nivået i norsk tippeliga, og det er det som er viktig for å få en mesterligakandidat. Du får en innramming og et spill som er mest mulig lik den internasjonale arenaen. Det er klart vi behøver det, erkjenner Hareide.

Det siste spørsmålet slipper Åge Hareide å svare på. Det går i stedet til den norske toppfotballsjefen.

– Burde Berget og Eikrem heller vært i Molde og økt sjansen for at Molde kunne spillt seg inn i mesterligaen?

– Det er et godt spørsmål. Men nå er de ikke det, så det blir et hypotetisk spørsmål. Det er to gode spillere som hadde forsterket et hvilket som helst lag i Norge, men samtidig har de gutta vært i Molde. De har tatt et steg videre, de har reist ut. De lyktes ikke på det første stoppestedet, men er nå tilbake i Malmö. Så får vi se om de tar neste steg via det, det er kanskje det jeg er aller mest opptatt av, svarer Nils Johan Semb.

Mandag kveld får han i hvert fall et nytt hint om hvor gode Eikrem og Berget er, når den åttende runden av «Allnorskan» fullføres.