Det skal ikke være så åpent. Det skal ikke være så lett. Det var nettopp disse lagene som fikk Gary Neville til å rive seg i håret i Sky Sport-studioet rundt juletider i fjor.
Arsenal og Liverpool hadde spilt 2-2 på Anfield, i en kamp som like gjerne kunne endt 5-5. Kvaliteten hadde vært lav. Forsvarsspillet hadde vært grusomt.
Her så vi et lignende oppgjør. Glem 0-0-resultatet. Med 34 skudd totalt, var denne kampen fullstendig åpen.
Nevilles poeng er like relevant nå: Topplag i Europa skal ikke slippe til sjanser så enkelt. Selv om begge disse mannskapene besitter et stort ferdighetsregister fremover – spesielt Arsenal – var det skremmende hvor mange muligheter som ble skapt.
Hjemmelaget var horrible i pasningsspillet før pausen. Og i andre omgang slet Liverpool tungt med å nøytralisere Arsenal.
Det skal sies at Liverpool nå har holdt nullen i tre av tre kamper. Det skal også sies at Arsenal manglet begge sine to stoppere her.
Likevel stiller slike oppgjør spørsmål til både lagstrukturen og effektiviteten til de to trenernes spillestiler. Du vinner ikke mesterligaen slik. Du sliter også med å vinne Premier League slik.
Så åpent som dette skal det ikke være.
Kaos rundt Chambers
Allerede før avspark handlet det store spørsmålet om Arsenals defensive styrke. Per Mertesacker var syk og Laurent Koscielny hadde en ryggskade, så Gabriel Paulista og Callum Chambers ble satt inn til å stoppe Christian Benteke. Ville en så uerfaren duo prestere i en så stor kamp?
Lite tydet på det. De første 45 minuttene var preget av en rekke hårreisende feil fra hjemmelaget, som kunne takke Petr Čech og treverket for at de ikke lå under til pause.
Liverpool stormet ut i 4-3-3 med Coutinho og Roberto Firmino på kantene. De fleste leveransene ble rettet mot Benteke – både høyt og lavt – og allerede etter tre minutter hadde belgieren løpt i bakrom og funnet Coutinho, som traff tverrliggeren. Gjestene fikk rikelig med hjelp. Deres høye press tvang frem en rekke Arsenal-pasninger uten adresse, og både Coutinho, Firmino, James Milner og Emre Can var flinke til å stenge av vinkler og rom.
Spesielt Chambers ga bort ballen i horrible posisjoner. I én situasjon førte det til at Coutinho spilte gjennom James Milner, som nesten scoret. I en annen situasjon var forsvarslinjen så slakk at to stusser var nok til å sende Coutinho gjennom.
Héctor Bellerin var heller ikke uskyldig. En slurvete ball startet et angrep som endte med at Čech reddet mesterlig fra Benteke. Rett før pause ble spanjolen rundlurt av Coutinho, som satte Čech i aksjon igjen.
Statistikken sa sitt: Innen pause hadde Arsenal bommet på 50 pasninger; 13 hadde funnet sted på egen halvdel.
Hawaii-fotball
Arsenal truet også selv. Aaron Ramsey fikk et mål annullert for offside, og Alexis Sánchez burde straffet en forsvarstabbe. Men Liverpool lå godt organisert. Det var ikke bare tilfeldig at de røde kun hadde sluppet til tre skudd på mål på to kamper før avspark.
I teorien kunne Liverpool ha fortsatt slik. Men et slikt press er vanskelig å opprettholde i 90 minutter.
Dermed tok Arsenal grep etter hvilen. Liverpool var fortsatt direkte og sendte ballen i lengderetning umiddelbart, men lå nå dypere. Det ga Arsenal mer tid til å spille seg ut, og snart begynte de offensive stjernene å brodere seg gjennom Liverpool-laget.
Spesielt langs venstre var det farlig. Siden Ramsey trekker inn fra høyresiden har Mesut Özil lenge hatt en tendens til å vandre ut mot Sánchez, som opprettholder bredden mye oftere. Dette skaper et overtall som er vanskelig å demme opp for. Utover omgangen kombinerte Arsenal ofte rundt denne sonen, og både Sánchez og Giroud kunne scoret etter angrep fra venstre.
Hjemmelaget opprettholdt trykket og Simon Mignolet var god; mens Liverpool stormet i angrep hver gang.
Det ble Hawaii-fotball til fløyta gikk. Hvordan dette endte 0-0 er et mysterium.
