– Det var en tøff tid. Jeg fikk også en skade i kneet. Men som fotballspiller må man ta opp hansken og gi jernet igjen, og det er akkurat det jeg har gjort, sier Markus Henriksen til NRK.

Trønderen møter oss på Gardermoen tre dager før den første EM-playoff-kampen mot Ungarn. 23-åringen er i kanonform, bøtter inn mål for Alkmaar og søndag var han igjen helt avgjørende da Vitesse ble slått 2-0.

Men det internasjonale gjennombruddet skulle ta lengre tid for Henriksen enn mange først hadde trodd. Han er én av flere av Per-Mathias Høgmos utvalgte som har måttet ta omveier eller gå gjennom store endringer for så å komme tilbake.

Nå har de gjenerobret en plass i landslagstroppen før Norges skjebnekamper mot Ungarn.

– Skal tenke meg om en ekstra gang

Marcus Pedersen slo gjennom med et brak i Strømsgodset-drakt allerede i 2009, men spissen måtte vente i fire år før han fikk sin landslagsdebut.

U23-bronsen i Israel ble fulgt opp med tre landskamper høsten 2013, men så falt Pedersen helt ut av landslagsdiskusjonen. Overgangen til Vitesse, og utlånene til Odense og Barnsley, lugget litt for mye.

Året i Brann skulle bli en eneste lang skuffelse. Men så snuddet det – i Godset.

– Én ting er alder, og så må det stemme med miljøer, trenere og klubber. Pedersen er et godt eksempel på det i Godset, hvor han i begge periodene viser at han passer veldig godt. Den måten klubben tenker på under trening og kamp. Han kjenner dem, de kjenner ham, sier toppfotballsjef Nils Johan Semb.

Pedersen ble «hastesolgt» fra Strømsgodset 30. august 2010, på overgangsvinduets nest siste dag, etter å ha vært skadet i noen uker. Interessen så ut til å stilne, men så dukket altså Vitesse opp.

– Jeg skal tenke meg om en ekstra gang før jeg velger klubb (neste gang), sa Pedersen om utenlandsoppholdet etter landslagsuttaket i forrige uke.

– Noen spillere kan velge og vrake, og da er det enklere å treffe riktig miljø. Andre må ta en sjanse og håpe at det sitter. Men der ser vi ofte blir feil, og karrieren kan stoppe litt opp, sier Semb.

Trenger tillit

Jo Inge Berget hadde allerede tatt flere omveier da han ble belønnet med sin landslagsdebut under turneen i Asia en januardag i 2012. Da var han kommet til Molde, hvor han briljerte, men etter nok en januarturné i 2014, sa det som kjent stopp i Cardiff og Celtic.

En ny vår i Malmö ga startplass både mot Bulgaria og Kroatia, hvor Berget på egenhånd tente EM-håpet igjen.

– Jeg har alltid visst at jeg var god, men jeg spilte ikke mye fotball, og da er det vanskelig å vise hva man er god for, sa Berget til NRK om «comebacket».

Bak ham sto en trener som hadde tro på ham og viste ham tillit fra dag én.

– Jeg har aldri vært i tvil om at han kan bli en veldig god spiller og få ut potensialet sitt, forklarte Åge Hareide.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tok kapteinsbindet

Forholdet til treneren, enten på klubb eller landslag, er naturlig nok alfa-omega for en fotballspiller. Per Ciljan Skjelbred debuterte på A-landslaget i 2007, og supertalentet var en viktig brikke for Norge fra 2007-2010. Først under nevnte Hareide (tidligere Rosenborg-trener) og så Egil Olsen, men han fikk mindre og mindre tillit under sistnevnte.

Men etter å ha fått mer spilletid i Hamburg kom han tilbake sommeren 2013, og da Høgmo tok over for «Drillo», ble Skjelbred virkelig satset på. Ett år senere ble han utnevnt til ny landslagskaptein etter Brede Hangeland.

Høgmo var Rosenborg-trener da Skjelbred skapte internasjonale overskrifter ved å herje i mesterligaen som 17-åring – før det famøse beinbruddet.

– Han har gjennom karrieren vist at han kan takle motgang. Han er i stand til å stå støtt i utviklingsløpet. I dette laget med svært lav snittalder, har spillerne en de kan se opp til, sa Høgmo til NRK da han hadde gitt kapteinsbindet til Skjelbred.

Ble kastet til ulvene

Alexander Tettey spilte også under Høgmo i Rosenborg. Han skulle faktisk debutere på landslaget kun noen måneder etter Skjelbred i 2007. Men senere den høsten, under den helt avgjørende kvalik-kampen mot Tyrkia, ble Tettey kastet inn i startelleveren for en skadet Martin Andresen.

Det endte med to innslupne langskudd på Håkon Opdal, en svak kamp fra 21 år gammel Tettey og en knust EM-drøm for Norge.

– Jeg kom fra Rosenborg, hvor jeg kjente ting ut og inn, og kom til et landslag hvor det meste var nytt for meg. Jeg hadde ikke helt kontroll på hva jeg gikk til og hadde nok ikke erfaringen som skulle til, sa Tettey til VG i 2011.

Han var ute av landslagset i halvannet år etter Tyrkia-fadesen. Han fikk ny tillit da ting begynte å stemme i Rennes, men også her gikk han ut og inn av landslaget. Så løsnet det i Norwich, og nå har han blitt helt sentral for både klubblaget og Norge.

Tettey er Norges toppscorer i EM-kvaliken med tre mål etter fulltreffere mot både Malta og Italia. Lørdag fikk han bære kapteinsbindet i Norwich for aller første gang.

Rask retrett

Der det var lengre bølgedaler for Tettey, skulle det bare bli en rask visitt i bunn for Vegard Forren. Den daværende Molde-stopperen ble sentral for Norge fra høsten 2012, men etter å ha prøvd lykken i Southampton, glapp også landslagsplassen sommeren 2013.

Forren fikk ikke ett minutt for Premier League-klubben, og der mange kunne blitt trampende i stampe, trakk stopperen i nødbremsen og dro tilbake til Molde.

Det tok bare noen uker før han igjen var inne i landslagsvarmen.

– Det ble vanskelig. Veien ble frem veldig lang for meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått komme tilbake hit til Molde, sa Forren til NRK.

Nedrykk ble suksess

Mens noen av landslagsspillerne måtte kjempe for å komme tilbake, måtte andre ta u-svinger for i det hele tatt å komme opp. Pål André Helland fikk aldersbestemte landskamper og debuterte for Rosenborg i 2009 før det sa bråstopp. Etter to mislykkede låneopphold i Ranheim tok han turen ned til Byåsen i 2.-divisjon, hvor han «restartet» karrieren.

Omtrent samtidig tok Haitam Aleesami steget fra Skeid til Fredrikstad, som rykket ned i hans første sesong i 2012. Men Aleesami ble værende og klarte å tiltrekke seg oppmerksomheten fra IFK Göteborg, hvor han storspilte denne sesongen. Seriegullet glapp først i aller siste runde.

Helland dunket inn så mye mål i 2.-divisjon at han ble plukket opp av Hødd, hvor han ble cupmester før han fikk gjøre comeback i Rosenborg. Denne sesongen har han vært en av eliteseriens aller beste spillere, debutert på landslaget og er nå en joker før playoff-kampene mot Ungarn.

– Jeg tok nok litt lett på det å være fotballspillere 24 timer i døgnet. Jeg var fotballspiller på treningsfeltet, og så koblet jeg for mye av. Spiste ikke nok, sov ikke nok, har Helland fortalt om nedturen til NRK.

– Jeg var en unggutt som ikke taklet det å være blant de dårligste. Når du kommer opp i A-stallen til Norges beste klubb, er du dårligst. Det taklet jeg ikke bra. Jeg ble storkjeftet og kranglete.

Toppfotballsjef Semb mener slike opplevelser i det lange løp kan være verdifulle.

– Det å møte motstand og at alt ikke går på skinner, gir deg også en erfaring som gjør deg bevisst på en del områder. Du utvikler deg der også. At du klarer å komme tilbake igjen på et høyt nivå etter å ha opplevd motgang, er det naturligvis en tung erfaring å ha med seg videre, sier Semb.

– Dette er en gruppe med mye energi. Det er spillere som har utrolig lyst til å utvikle seg. Og det er jo ofte sånn det ofte er med unge spillere. Det går litt i bølger. De bytter klubb, og det kan slå ut flere veier, sier landslagssjef Høgmo.

– Jeg fant ut at jeg ikke er fornøyd

Tilbake på Gardermoen står Henriksen og tripper før playoff-kampene. Han er ikke lenger en joker, men kanskje spilleren i aller best form før møtene med Ungarn. Trønderen debuterte allerede i 2010, som 18 år gammel Rosenborg-spiller, og fikk hele 18 kamper fra 2010-2013.

Men, i likhet med flere av landslagskameratene, ble han pluteselig «glemt».

– Kneskaden gjorde det enda vanskeligere, sier Henriksen om tiden han var ute av landslagsdiskusjonen.

– Da så jeg meg selv i speilet, og jeg må innrømme at det gikk en liten faen i meg da. Da fant jeg ut at jeg ikke er fornøyd med å være der jeg er. Jeg må ta steg hele tiden, og jeg fikk tid til både å tenke og trene på ting jeg ønsket å trene på. Det har gjort susen, sier Henriksen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trønderen forteller at han tok helt konkrete grep i treningen. Han hadde lenge vært kjent for å komme ofte i avslutningsposisjon fra indreløperrollen i Rosenborg, men nå ville han bli bedre. Mye bedre.

– Jeg tok tak i ganske mye forskjellig. Ting jeg trengte å være bedre på. Skudd. Hurtighet, nevner Henriksen.

– Jeg har terpet avslutninger ekstra før denne sesongen, og da er det deilig at det også går an å sette dem.

Han har scoret 13 mål totalt denne høsten, men foreløpig står han med ett mål i Norge-drakten. På 22 kamper.

Det mener han sjøl er altfor dårlig.

Og det er vanskeligere å treffe bedre med timingen hvis det løsner mot Ungarn.

– Det blir to finaler med utsolgte hus og bra leven. Det blir tøft, men vi skal til EM, og da må Ungarn slås, smiler 23-åringen.