– Det dukker stadig opp ting, og det viser at vi ikke er helt ferdige med dette, sier Trine Rønning.

Det er ikke noe nytt, verken at det kommer sleivete uttalelser mot kvinnefotball eller at fotballjentene må svare på spørsmål om fordommer mot idretten deres.

Egentlig er det nesten tradisjon at det dukker opp slike saker i mesterskapstider som nå.

Men det er også nettopp derfor landslagskaptein Trine Rønning mener det fortsatt er viktig å prate om fordommene.

Fotballtopper skapte overskrifter

Mandag var Rønning med i den siste episoden av humorserien Helt Ramm på NRK, hvor hun og lagvenninnene i en parodi-dokumentar mer eller mindre peker nese til typiske fordommer mot kvinnefotball.

Allerede dagen etter dukket det opp en sak som aktualiserer temaet ytterligere.

Den brasilianske damefotballsjefen, Marco Aurélio Cunha (61) prydet tirsdag en rekke nettaviser på grunn av uttalelser til The Globe and Mail som ble kalt sexistiske. Han sa blant annet:

«Før brukte damefotballen å etterligne herrefotballen, i draktstørrelser for eksempel, og det ble maskulint. Vi kledde kvinnene som menn. Derfor savnet vi elegans og kvinnelighet. Nå er shortsen kortere, og frisyrene er mer fikset. Det er ikke lenger kvinner kledd som menn»

Før VM skapte den spanske fotballtoppen Felice Belloli oppsikt da han kalte kvinnelige fotballspillere for «en gjeng med lesber». Han ble skippet ut av forbundet etterpå.

– Unngikk spørsmål om arbeid

Den norske landslagskapteinen konkluderer i dette intervjuet med at selv om man har kommet langt på de nesten to tiårene hun har spilt toppfotball, har man fortsatt en vei å gå.

– Hvor mye merker du fordommene dere gjør narr av i Helt Ramm i hverdagen?

– Det ligger der hele tiden. Det har blitt mindre og mindre, men det er ikke mange år siden man kviet seg for å svare når folk spurte hva man drev med og jobbet med. «Nei, jeg spiller fotball», det var liksom ikke så lett å si. Nå kan man si det med større stolthet, for fordommene er på vei bort. Det er ikke fullt så mye den der «jenter kan ikke spille fotball på høyt nivå, det er bare lesber som spiller». Den sjargongen har alltid vært der, og er der, men det er mindre nå, sier Rønning.

– Hvorfor er det blitt mindre fordommer, tror du?

– Man ser mer av produktet som er bak. Kvinnefotball blir vist mer på tv, og det ser bedre ut med flerkameraproduksjonen man har nå. Når man får det sånn så ser folk bedre at det vi holder på med ikke er så ille.

– Hvilke opplevelser har du selv med fordommer?

– Selv har jeg ikke noen sånne versting-opplevelser, men det verste har vært at man ikke kunne få stå for det man holdt på med. At man følte man burde unngå å svare på spørsmål om hva man drev med. Jeg har følt jeg ikke alltid har fått være stolt av det jeg driver med. Det har vært det verste.

– Du sier man har kommet langt. Samtidig dukker det opp saker i ny og ne. Hvor mye gjenstår?

– Man må kontinuerlig jobbe med det. Men det er når du leser slike saker og ser på kommentarfeltet under man ser at det er på vei. Det er blitt færre og færre som kommenterer at det er fælt å se på dere, ikke er det fotball og ikke er det jenter, alt det der. Nå er det ofte en mot 20 slike kommentarer, før var det gjerne 20 mot en annen type kommentar.

– Ikke ute etter å vise hud

– To internasjonale fotballtopper har fått medieoppslag på grunn av uttalelser om kvinnefotball i det siste. Hva tenker du om slike saker?

– Nei, si det. Det har ofte med kultur å gjøre, og så er det en annen tidsepoke der. Som det han fra Brasil sier om at vi har fått lengre hår. På åttitallet var det jo permanent, kort hår og lange shortser. Det var mote, det. Herrene hadde hockeysveis og bart. Man kan se på det på den måten også. Nå bruker herrene gjerne mer tid på badet enn oss for å få sveisen til å sitte. Det er sånn det er. Men det er ikke slik at vi vil at shortsene våre skal være korte for å vise hud. Det er ikke intensjonen i det hele tatt. Da har man misforstått. Men når vi går inn i dette mesterskapet er det vel selvsagt at vi føler oss mer vel i klær som faktisk passer oss.

– Hvordan har kvinnefotballen utviklet seg i løpet av de 17-18 årene du har spilt toppfotball?

– Det har skjedd utrolig mye. Spillet i seg selv er mye raskere. Spillerne er mer tekniske, driften av klubbene er mer profesjonell og interessen er større. Og så merker man at folk flest er mer interessert og har mindre imot oss nå. I mine øyne skjedde det nesten over natta, det skiftet. Jeg føler det skjedde spesielt mye etter fotball-EM for to år siden, da vi kom til finalen. Da tror jeg mange fikk øynene opp for hva vi egentlig driver med.

Drømmer om skjortesalg

– La oss se ti-femten år inn i fremtiden. Hvordan håper du ting ser ut da?

– Jeg skulle ønske jeg fortsatt kunne spille fotball da, slik at skjorter med mitt navn på kunne blitt solgt i fotballsjappene. Det hadde vært kult hvis vi hadde klart å komme dit at folk får lyst til å kjøpe skjortene til Trine Rønning, Ada Hegerberg, Solveig Gulbrandsen og hele gjengen. Det er en milepæl jeg drømmer om å få se bli tatt. Jeg håper jeg får det.

– Helt til slutt. Er du redd for at folk skal oppfatte dere som sutrete når tema som dette hele tiden kommer opp?

– Jeg føler ikke vi sutrer mye. Men det kommer jo hele tiden opp noe, og da må vi gjøre så godt vi kan for å svare på spørsmålene som kommer. Folk må vel få lov til å tenke at vi sutrer. Men for meg handler det ikke om sutring. Det handler om bevisstgjøring av fordommer.