Det utviklet seg til én av de aller verste tragediene i europeisk fotball noensinne, og utfallet skulle få store følger for fotballen i årene som kom. Lørdag er det 25 år siden.

Motstandere i kampen 29. mai dette året var Juventus og Liverpool - lag fra to land som lenge hadde slitt med voldsomme uroligheter og tribuneopptøyer. Frykten for hva som kunne hende når de to lagene møttes i et tredjeland som ikke hadde samme erfaring med risikokamper, var stor. Og bekymringen for om Heysel stadion ikke var bygd for en slik storkamp, var sterk allerede før kampen. Man kan nesten si at tragedien var varslet.

Men utfallet ble likevel mye verre enn noen hadde tenkt seg. 39 Juventus-tilhengere lå døde igjen på arenaen.

En hel mur som skulle skille de to tilhengerskarenes tribuneselseksjoner, ble presset ned. Det var Liverpools tilhengere som fikk skylden, og konsekvensen ble at alle engelske klubber ble utestengt fra alle europeiske klubbturneringer i fem år - Liverpool i ytterligere ett.

• Har du noen minner fra Heysel-tragedien? Var det riktig å stenge alle engelske lag ute i fem år? Si din mening under artikkelen!

Video: Se innslaget fra Dagsrevyen dagen etter tragedien (NB: Sterke bilder)

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Økende uroligheter

Fra midten av 70-tallet hadde engelske fotballtilhengere laget bråk når landets klubber spilte i utlandet. Leeds-fansen hadde langt på vei ødelagt europacupfinalen i 1975, og klubben ble utestengt fra Europa i fire år.

Men bråkmakerne lot seg ikke stanse, og urolighetene fortsatte. Liverpool var Europas ledende klubb utover 80-tallet, men i kjølvannet fulgte også noen av de mest beryktede tilhengerne. Under europacupfinalen i Roma i 1984, der hjemmelaget Roma var Liverpools motstander, kom det til kamper mellom klubbenes rivaler.

For Italia hadde også sin del av voldelige supportere. Derfor var Romas politi vant med denslags bråk, og tok tak i bråkmakerne før det utartet.

For dårlig arena

Det samme kunne ikke sies om politiet i Belgia, derfor var det mange som advarte mot finalen i 1985. Ikke minst fordi det på nytt var Liverpool mot et italiensk lag.

Heysel stadion i den belgiske hovedstaden var heller ikke en arena god nok for en slik anledning. Anlegget var bygget i 1930, og vedlikeholdet og moderniseringen hadde ikke vært prioritert på lenge.

Tilhengerne av begge lag - mange av dem uten billett - hadde strømmet til byen, og de hadde for en stor del brukt dagen på byens barer og puber.

Det ble meldt om sammenstøt gjennom hele ettermiddagen - noen av dem alvorlige, og minst ett av dem med knivstikking.

Opp mot 60.000 tilskuere møtte fram til kampen, av dem var 25.000 tilhengere av hvert av lagene. De skulle separeres med en sone for nøytrale tilskuere på midten av hver langside.

Slapp billettkontroll

Det var bare det at kontrollen med billettsalget var meget slapp. En stor gruppe Liverpool-tilhengere hadde fått fatt i billetter kloss inntil Juventus-fansens seksjon.

En times tid før avspark begynte bråket. Steiner og biter fra tribunen ble kastet mot motparten. Dette ble mer og mer intenst, og flere Liverpool-supportere kom til fra lenger borte på tribunen for å "hjelpe" sine frender. De presset seg mot gjerdet som skilte gruppene, og presset etterhvert Juventus-fansen inn mot en mur borte ved svingen.

• Slik opplevde det det

De som allerede satt der, ble presset opp mot muren. Noen prøvde å klive over, noen klarte det også, men langtfra alle.

Det måtte gå galt, og det gjorde det. Muren gav til slutt etter og falt ned over folkemengden.

Politiet hadde til da vært nærmest maktesløse, og det tok også tid før omfanget av katastrofen gikk opp for dem. Da lå allerede flere titall mennesker klemt under den sammenraste muren.

Hindret "revansjeoppgjør"

Først da store grupper av Juventus-tilhengere begynte å bevege seg mot Liverpool-tilhengerne for å ta igjen, hadde politiet klart å omgruppere og forsterke seg. De klarte å hindre et "revansjeoppgjør" som kunne blitt enda blodigere.

39 mennesker omkom, og rundt 400 ble mer eller mindre skadet. Det fantes ikke på langt nær nok bårer på stedet. Folk ble båret ut på det som fantes av reklameskilt, bruddstykker fra tribunene og rester av gjerdene. Røde Kors- folk på stedet satte opp svært så provisoriske telt for å ta seg av de skadde.

Blant de drepte var det 32 erklærte Juventus-tilhengere fra Italia, fire belgiere, to franskmenn og en mann fra Nord-Irland.

Spilte kampen motvillig

Kampen ble faktisk spilt. Begge lagene protesterte, de hadde helt andre ting å tenke på enn å spille fotball akkurat da. Spillerne og managerne var like rystet som alle andre.

Men arrangørene fryktet anda mer bråk dersom de avlyste og presset lagene til å spille. Juventus vil for alltid stå i statistikkene som europacupmester i 1985. Målet ble satt inn på straffe av dagens UEFA-president Michel Platini på straffe rett etter pause.

Men det var det nesten ingen som la merke til. Det var helt andre bilder som kom ut fra Heysel stadion i Brussel den vårkvelden.

For engelske klubber fikk tragedien i Brussel enorme følger. Den ble nemlig ikke ansett som en enkeltstående hendelse, men tvert imot kulminering av en voldelig utvikling som hadde eskalert i England i mange år.

Utestengt i fem år

Nå var grensa nådd. Det mente både UEFA og de britiske myndighetene, med statsminister Margaret Thatcher i spissen, og stengte engelske klubber ute fra alle europeiske turneringer i fem år - Liverpool ett år lenger.

På denne måten mente myndighetene å hindre at "hooligans" skulle følge sine klubber til land der politiet var mindre erfarne med å handtere dem. Hjemme i England begynte jo ordensmakten å få en viss rutine.

Allerede 31. mai - to dager etter tragedien i Brussel - var denne utestengelsen vedtatt. Da hadde den belgiske regjeringen allerede forbudt engelske lag på belgisk territorium.

- Vi må få renset opp her hjemme først, så kan vi kanskje være skikket til å reise ut i Europa igjen, sa Thatcher.

Dette var et meget hardt slag for engelsk fotball, som også fortsatt var i sjokk etter brann-tragedien i Bradford snaue tre uker tidligere, der 56 menneske omkom. .

Kontroversielt vedtak

Fotballforbundet støttet forbudet, men ligaen var imot. De pekte på at Everton, Manchester United, Norwich, Tottenham og Southampton uskyldig ble utestengt fra europacupene den påfølgende sesongen. Liverpool var også kvalifisert, men trakk seg dagen etter Heysel-tragedien.

Bare landslaget fikk fortsette å spille i utlandet.

Men klubbene ble utestengt i fem år. Da hadde engelske fotballpøbler i stor grad roet seg, og fra høsten 1990 fikk de igjen være med. Unntatt Liverpool som måtte vente et år til.

Etterforskningen etter tragedien førte til at 14 Liverpool-fans ble dømt til tre års fengsel.

Sist onsdag ble det avduket en minneplakett i Liverpool til minne om de 39 ofrene.

Flengende kritikk av arrangørene

På banene ble det raskt påbudt flere sikkerhetsforanstaltninger, deriblant en betydelig økning i antall overvåkningskameraer, ombygging til færre ståplasser og flere sitteplasser, bedre skiller mellom supportergruppene, og forbud mot ølsalg inne på arenaene.

Også de belgiske arrangørene fikk flengende kritikk etter kampen. Heysel stadion var ikke på noen måte egnet for en slik høyprofilert kamp, mente granskerne, og verken Belgia eller UEFA burde ha akseptert at kampen gikk der.

Belgia ble nektet arrangementet av alle europeiske finaler i ti år framover. Heysel ble fullstendig ombygd og revidert, gjenoppstod under navnet Roi Baudouin Stadium, og var arena for kamper under EM i 2000.

Det hjalp for ettertiden. Men for 39 Juventus-supportere var det for seint.