For den norske fotballsesongen 1987 ble preget av vedtaket som ble gjort på tinget i Haugesund. Flere mål er det aldri blitt scoret i norsk fotball, verken før eller siden. Sannsynligvis blir det det aldri heller.
Det er 25 år siden nå. Schanke tok ordet som den aller første på tingets siste dag, søndag 1. mars. Han argumenterte for et forslag i to deler: At det skulle deles ut 3 poeng for seier i seriekamper – til da hadde det bare vært 2 – og at alle uavgjortkamper skulle avsluttes med straffesparkkonkurranse for å kåre en vinner. Disse kampene skulle gi to poeng til vinneren, ett til taperen.
Myten vil ha det til at han overrumplet tinget med et benkeforslag den søndagsmorgenen. Realiteten var at det var lansert av Oslo Ballklubb og anbefalt både av forbundsstyret og Serieforeningen på forhånd, til tross for at forbundsstyret i utgangspunktet var imot forslaget.
– Dette SKULLE jeg ha gjennom
Schanke argumenterte som vanlig engasjert og sterkt, og maktet kunststykket å få tilslutning fra et enstemmig fotballting.
Video: Se Tom A. Schanke overbevise fotballtinget om straffesparkkonkurranse i seriekamper (Artikkelen fortsetter under videoen)
Straffesparkkonkurranse i Tippeligaen
– Jeg hadde bestemt meg for at dette forslaget skulle jeg få gjennom uansett. Derfor satte jeg alt inn på å overbevise tinget. Og det lykkes jeg med – jeg har ikke opplevd maken til hallelujastemning på noe fotballting noensinne, sier Schanke til NRK mens han er i ferd med å kjøre til Lillestrøm, der årets ting skal holdes. De siste 37 årene har han bare gått glipp av to fotballting.
Forsamlingen var mer enn lydhør for det revolusjonerende forslaget. Onde tunger har i ettertid antydet at flere av utsendingene ennå ikke hadde lagt lørdagskveldens tingmiddag og tilhørende festligheter helt bak seg, og at dette spilte inn på hallelujastemningen tidlig en søndag morgen.
Men alle kjente altså til forslaget på forhånd.
"Alle" ville være med på moroa
– Mitt forslag gikk opprinnelig ut på at straffesparkkonkurranse bare skulle innføres for 1. divisjon (øverste divisjon den gang). Men så gikk den ene etter den andre av utsendingene fra de lavere divisjonene på talerstolen og forlangte å få være med på moroa de også. Dermed ble dette innført for alle seniorlagene i divisjonssystemet, minnes Schanke mens han kjører opp Trondheimsveien.
Det var etter det at fotballpresident Hansen uttrykte at Schanke kunne fått gjennom enda mer vidtfavnende forslag den morgenen om han hadde villet.
Mer nettsus og offensiv fotball
Bakgrunnen for forslaget var ønsket om flere mål og mer offensiv tenking i fotballen.
– I 1986 var trenerfilosofien å satse på det defensive. Med unntak av Nils Arne Eggen tenkte trenerne defensivt, og det førte til nedgang både i scoringer og publikum.
– Det er to ting publikum vi se: Scoringer og en vinner. Mitt forslag ville løse begge disse problemene, og derfor var jeg så ekstremt giret på å få det hele gjennom.
Og jeg argumenterte godt, om jeg må si det selv. Den dagen sto jeg ikke tilbake for Aage Samuelsen engang, sier Schanke i det han navigerer gjennom Sinsenkrysset.
For dem som ikke vet det: Aage Samuelsen (1915-1987) var én av de mest taleføre og karismatiske predikantene i norsk historie.
Bare i 1987-sesongen
Schankes forslag ble vedtatt enstemmig, men som en prøveordning. Den ble ikke videreført, og 1987-sesongen ble dermed den eneste.
– Men straffesparkene var ikke bare tøys. Jeg er fortsatt overbevist om at det var et spenningsmoment som trakk flere tilskuere, og iallfall ett som holdt dem fra å forlate tribunene før kampslutt, selv om kampen var aldri så kjedelig, sier Schanke. Nå har han kommet seg inn på E6.
– Hvorfor ble ikke ordningen videreført etter 1987-sesongen?
– Først og fremst fordi media var stort sett negativ, og dels fordi ordningen delte Norge i to: De som var imot og de som var for. Engasjementet var sterkt på alle kanter, sier Schanke.
– Hvem var imot, bortsett fra media?
– Mange av lederne var skeptiske. Også trenerne var det, med unntak av Nils Arne Eggen. Han tok det på sin filosofiske måte: Vil du unngå straffesparkkonkurranse, er det bare å score en gang mer enn motstanderen, så slipper du, sa han.
Kretslederne fortvilte
Og i tillegg var mange av kretslederne imot, viste det seg – de fikk et svare strev med å terminfeste alle de tusenvis av kampene når de måtte ta høyde for minst et kvarter forlengelse.
– Men det var ikke min skyld – jeg foreslo ordningen bare for øverste divisjon. Det var tinget som ville ha med alle, sier Schanke.
Han legger til:
– Men noe godt kom det ut av det. Fra 1988 ble den norske fotballen mer offensiv. Trenerne begynte å tenke mer scoringer, og publikum begynte å komme tilbake til kampene. Jeg tror at det iallfall delvis kom av straffesparkene i 1987.
– La meg se, skal det står Strømmen eller Lillestrøm på skiltet der jeg skal ta av? spør han når han nærmer seg Karihaugen.
Tabellkaos for avisene
Avisene var skeptiske. Og det hadde en helt spesiell grunn, mener Schanke.
Fotballtabell fra 1987. Merk kolonnene i midten, de står for uavgjort med henholdsvis seier og tap i uavgjortkamper. Seier ga 2 poeng, tap 1
Foto: Aftenposten– De var usikre på hvordan de skulle skrive tabellen. Den tradisjonelle med kolonner for seier, uavgjort og tap holdt ikke lenger. Nå måtte de inn med enda en kolonne, og det skapte problemer rundt omkring i redaksjonene. De fikk ikke plass til alle kolonnene i enspaltes tabeller, og det var en vesentlig årsak til motstanden, sier Schanke.
– De som taklet det best, var Arbeiderbladet (nå Dagsavisen). De opprettet like godt en egen Schanke-tabell for kampene med straffesparkkonkurranser, legger han til. Nå er han nesten kommet til Strømmen.
Det understrekes av en kommentar i Aftenposten to dager etter tingets vedtak. "Uansett endelig løsning (på oppsettet av tabellene, red.anm.), det må en endring til om norske fotballinteresserte skal kunne lese avisenes tabeller for denne sesongen. Det sier også litt om konsekvensene for det vedtaket et enstemmig ting raskt kom fram til i Haugesund. Det skaper forvirring og uklarheter som neppe tjener den totale fotballinteressen", skrev kommentator Bjørn Taalesen.
VIF-keeper Geir Mediås (t.v.) og hans TIL-kollega Bjarte Flem imponerte i historiens første straffekonkourranse i seriespill
Foto: Gjellesvik, Inge / SCANPIXVålerenga og Tromsø ble historiske
Den aller første 1. divisjonskampen med straffesparkkonkurranse understreket dette poenget. Vålerenga og Tromsø spilte en ulidelig kjedelig og sjansefattig 0-0-kamp på en humpete Bislett-matte. Men ingen av de 4800 tilskuerne gikk.
– Jeg er helt sikker på at de mot slutten satt og håpet på at ingen av lagene skulle få et mål helt på slutten. De ville ha straffer, og det fikk de, minnes Schanke når han er i ferd med å svinge inn foran årets tinghotell på Lillestrøm. Der blir det garantert ikke den samme stormen som i Haugesund for 25 år siden.
Vålererenga snudde den historiske straffesparkkonkurransen fra 0–2 til 3-2, og keeperne Bjarte Flem og Geir Mediås fikk sjansen til å vise seg fram. For hjemmefansen lønte det seg å holde ut den traurige kampen, de jublet hemningsløst etter Mediås' avgjørende fantomredning av Tromsøs siste straffe.
Rekordsifrene i 1. divisjon skulle vise seg å bli 12–11 til Mjøndalen i bortekampen mot Brann. Da måtte spillerne ta til sammen 26 straffer etter kampslutt denne bergenske onsdagskvelden i september.
Selv om straffesparkavgjørelsen ble avskaffet etter bare én sesong, ble ikke Schankes andre forslag det. Seier etter 90 minutter gir som kjent fortsatt 3 poeng.