Med tiden 25 timer 9 minutterog 38 sekunder sørget han for tidenes beste norske prestasjon i ultraklassikeren.
- Jeg har tenkt mye på løpet i ettertid. Det var en opplevelse for livet, forteller Berge.
Eneste på pallen
Med sin tredjeplass er han den eneste norske med en pallplassering i Spartathlon siden løpet ble startet offisielt i 1983. Det klarte han i tillegg i sin debut. En prestasjon det stor respekt av.
- Jeg føler nok at det er min beste ultraprestasjon, selv om det var utrolig morsomt med 7. plassen i VM i år, mener Berge.
Rekord på 24 timers
Tidligere i år satte han norsk rekord på 24-timersløp da han løp fantastiske 255,764 kilometer på et døgn og ble nummer sju i VM. Den satsingen er også grunnen til at han ikke stiller i årets Spartathlon.
- Akkurat nå skulle jeg gjerne vært der. Der en stor opplevelse, men jeg synes det hadde blitt litt for mye i år. Jeg føler jeg må prestere hvis jeg skal være med og ikke bare fullføre. Det koster veldig mye tid og energi. Men kanskje jeg stiller neste år, forklarer Berge.
- Jeg må i alle fall ned der for å løpe en gang igjen, legger han til.
Les:
Flott natur
Berge forteller om fin natur underveis i det kuperte løpet. Fjell og vinranker, samt gamle bygg og ruiner å hvile øynene på. Stjernehimmelen over deg om natten og livet i landsbyene du er innom gjør løpet meget spesielt.
- Det er også et løp hvor du løper veldig mye alene og må klare deg selv. Du ser en løper i ny og ned, men det er en helt annen følelse enn å løpe et 24-timerløp i kontrollerte omgivelser, forteller Berge.
Les:
Dårlig sti
Han følger nøye med hjemmefra på årets løp og mener området de norske løperne nå skal inn i på sitt andre løpsdøgn er det hardeste. Da har løperne vært over fjellet Sangas, som er det høyeste partiet med bare en dårlig sti som underlag. Men klatringen gir seg ikke der.
- De kommer ut på en lang slette, før det venter tre fjell til. Her løpes det på åpne asfaltveier og sola steker. Her er det veldig tøft, mye tøffere en løypeprofilen skulle tilsi. Den eneste gangen jeg måtte sette meg ned i ti minutter for å spise var her. Da var jeg helt tom, forteller Berge.
- Hvor tar man kreftene fra da?
- Kreftene kommer fra at man nærmer seg mål. Etter hvert får man se Sparta for første gang og da kan man jo ikke gi seg.
Etter hvert for man også øye på statuen av den tidligere kongen av Sparta, Leonidas. Når man legger hånden på Kong Leonidas av Spartas fot har man fullført.
