Hopp til innhold

Fortvilte skiskyttere truer med å boikotte verdenscupåpningen de to neste årene

ØSTERSUND (NRK): En ekstra destinasjon og en nyvinning inn på verdenscupprogrammet tas ikke godt imot av skiskytterne. Nå forteller flere at de vurderer å droppe den planlagte verdenscupåpningen neste år.

Erik Lesser

OPPGITT: Tyske Erik Lesser synes det er håpløst at ikke utøverne har blitt hørt når verdenscupprogrammet i skiskyting ble satt.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND

– Det er ikke bare tyskernes ønske, men det er alle skiskytternes ønske at Kontiolahti utgår, sier Erik Lesser.

Han sitter i utøverkomiteen i det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) og er ikke fornøyd med eget forbunds rennprogram for de to neste årene. Han er såpass misfornøyd med at IBU har lagt til enda en destinasjon på programmet, at han og de tyske lagkameratene har snakket om å boikotte hele verdenscupåpningen.

– Det blir enda en reisedag og enda en konkurransedag. Jeg tror vi skal gå 36 konkurranser denne sesongen, og det er mer enn nok når alle deltar på alt. Jeg mener kalenderen er full, sier Lesser til NRK på trening i Østersund.

– Belastningen blir for stor

Med et ønske om større oppmerksomhet har IBU lagt inn en ekstra arena på verdenscupprogrammet fra neste år. Dermed skal utøverne først gå to renn i finske Kontiolahti, før de reiser direkte til Østersund. Nyvinningen supersprint skal inn på programmet, hvilket vil si at det blir ett renn mer enn før.

Thingnes Bø og Dahlin

UENIGE: Johannes Thingnes Bø (t.v.) mener beslutningen om en ekstra verdenscupdestinasjon var forhastet. Her er han sammen med IBU-president Olle Dahlin etter å ha sikret verdenscupen sammenlagt.

Foto: Terje Bendiksby

Det virker de fleste i miljøet å være kritiske til. I september skrev NRK om det kontroversielle rennprogrammet, der blant annet Johannes Thingnes Bø var svært kritisk til den økte belastningen en ekstra verdenscupdestinasjon vil medbringe.

– Uavhengig av hvor man legger skirennene synes jeg det er håpløst å påtvinge en ny verdenscup i forkant av dem som allerede er på det faste programmet. Jeg synes det allerede er nok reising for utøvere, støtteapparat og smørere. Jeg tror flere reisedøgn kan gjøre at idretten blir mindre gunstig å bli med på fordi belastningen blir for stor, sa han den gang og forteller i Østersund at han fremdeles håper IBU vil endre neste års rennprogram.

Lars Helge Birkeland

KRITISK: Lars Helge Birkeland sier en boikott kan bli aktuelt.

Foto: Geir Olsen

Gjør de ikke det, kan nordmennene gjøre som tyskerne, og vurdere å boikotte rennene i Kontiolahti, ifølge Lars Helge Birkeland.

– Jeg tipper vi kommer til å sette oss ned som en gruppe, og så tar vi en felles avgjørelse på hva vi gjør.

– Kan man sette foten ned i det norske laget og si «vi kommer ikke til å dra dit»?

– Vi kommer til å høre litt med de andre nasjonene, men det kan bli en mulighet. Vi får se, sier Birkeland.

Taus IBU-president

Thingnes Bø forklarer at temaet vil bli tatt opp på et trenermøte i franske Annecy om to uker. Deretter vil IBU trolig få beskjed om at utøvere og støtteapparat ønsker at rennprogrammet endres, slik de også har uttrykt tidligere.

Men IBUs president, Olle Dahlin, vil ikke svare på om det er mulig å endre på rennprogrammet nå.

– Jeg vil ikke spekulere i det. Vi hadde jo allerede fordelt konkurransene til disse to stedene, så da ble det slik.

– Hva tenker du om at noen utøvere vurderer å boikotte?

– Jeg vil ikke kommentere det, sier svensken.

Ingrid Landmark Tandrevold

MISFORNØYD: Ingrid Landmark Tandrevold forteller om stor misnøye blant skiskytterne rundt neste års rennprogram.

Foto: Fredrik Sandberg / TT NYHETSBYRÅN

Ingrid Landmark Tandrevold sier hun ikke vil ta stilling til en eventuell boikott ennå, men synes det er synd om ikke IBU lytter til egne utøvere.

– Jeg har jo ikke lyst til å boikotte et verdenscuprenn hvis alle stiller, men det er ingen hemmelighet at det er sterk misnøye blant alle nasjonene egentlig, kanskje utenom finnene.

– Hva tenker du hvis IBU ikke endrer rennprogrammet etter alle disse tilbakemeldingene?

– Nei, da vet vi i alle fall at de ikke hører på oss. Nå virker det som utøvere og støtteapparat skal bli inkludert i prosessen når verdenscupen skal settes, men det tror jeg er før sånn 2022, så det er jo en stund til, sier Tandrevold.

Siste nytt

  • Store endringer på kombinertlandslaget: Fra 13 til seks utøvere

    I vinter var det ni menn og fire kvinner på kombinertlandslaget. Til neste sesong slås de to lagene sammen til ett, samtidig som det kuttes drastisk.

    – Vi ønsker å spisse satsingen enda mer mot et VM på hjemmebane neste år og optimalisere satsingen mot de aller, aller beste, sier sportssjef Ivar Stuan til NRK.

    De seks utøverne som blir en del av Elite A-landslaget er: Jørgen Graabak, Ida Marie Hagen, Gyda Westvold Hansen, Mari Leinan Lund, Jens Lurås Oftebro og Jarl Magnus Riiber.

    Samtidig har ledelsen opprettet et B-landslag. Der er det én kvinne og syv menn. Blant dem flere som har medaljer og gull fra VM og OL.

    B-laget består av: Marte Leinan Lund, Espen Andersen, Espen Bjørnstad, Kasper Moen Flatla, Einar Lurås Oftebro, Aleksander Skoglund, Andreas Skoglund og Simen Tiller.

    – Vi legger også til rette for de nest beste, men de vil trene mye mer lokalt med sine regionale team, sier sportssjef Stuan om utøverne på Elite B-laget.

    Ifølge Stuan handler kuttet i antall på A-laget først og fremst om optimalisering, men også noe økonomi.

    Neste år er det VM på hjemmebane i Trondheim.

    Kombinert
    Foto: NTB
  • VG: VM endte med millionunderskudd for Norges Håndballforbund

    Den norske delen av VM i håndball gikk over én million kroner i underskudd. Medarrangørene Danmark og Sverige fikk bedre økonomiske resultater.

    Norges håndballpresident Kåre Geir Lio opplyser om underskuddet til VG. Håndballmesterskapet for kvinner ble avholdt i november og desember 2023.

    Ifølge Lio fikk Danmark et overskudd på seks millioner kroner, mens svenskene gikk omtrent i null. Det økonomiske tapet skal likevel ikke være en sperre for mesterskap i Norge i framtiden.

    – Vi må være modige og tørre, sier Lio til avisen.

    Norge arrangerte totalt 23 VM-kamper i gruppespillet, hovedrunden og kvartfinaler. Det var totalt 36.870 tilskuere på kampene til de norske håndballjentene. Mesterskapet endte med VM-sølv for Norge.

    Neste år er Norge vertskap sammen med Danmark og Kroatia når håndball-VM for menn arrangeres. (NTB)

    cLJZ5U40J_M
    Foto: NTB
  • Eliteserieklubbene smadret salgsrekorden i 2023

    Norsk Toppfotballs (NTF) mål om at landets fotballklubber samlet skal selge spillere for mer enn én milliard kroner årlig innen 2028 er nesten nådd allerede.

    Det viser en fersk rapport fra Europatoppen.

    I 2023 solgte norske klubber spillere for hele 959 millioner kroner. Det var en markant økning fra 355 millioner i 2022.

    – Det er fantastiske tall, og det viser at spillere i norske klubber er attraktive på det internasjonale markedet. Samtidig er det en risiko for at ligaen blir svekket dersom man ikke klarer å fylle på med egenutviklede spillere eller bommer på spillerkjøp, sier NTFs sportssjef Erik Hoftun.

    I fjor solgte Molde alene spillere for nær en kvart milliard kroner, mens også Bodø/Glimt (149 millioner) og Rosenborg (105 millioner) passerte et tresifret antall millioner. (NTB)

    Sivert Mannsverk
    Foto: NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal