Xenon-gassen kommer på dopinglista

– Det er godt de setter det på lista ved navns nevnelse. I prinsippet er jo alle midler som tas for å øke prestasjonen på en kunstig måte forbudt. Men xenon har gittil ikke vært nevnt som et spesifikt stoff, sier idrettslege Inggard Lereim til NRK.

Gassene øker produksjonen av røde blodceller, og gir dermed økt oksygenopptak. Det øker også kroppens evne til å produsere EPO, et stoff som lenge har stått på forbudslista.

Den mest effektive dosen for å forbedre yteevnen består av en 50-50-fordeling av xenon og oksygen, skrev The Economist rett før OL i Sotsji.

Russiske idrettsutøvere har brukt disse gassene fra 2004 fram til Sotsji-OL i år. Ifølge nettsiden til det russiske firmaet Atom Medical Centre skriver rett ut at de leverte xenon til russiske OL-utøvere ti 2004 og 2006.

Gassene har hittil ikke vært spesifikt forbudt, og russiske ledere stod nylig fram og forsvarte bruken . Russland ble beste nasjon med 13 gull i Sotsji.

Det tyske nettstedet WDR fortalte i februar detaljert om den russiske bruken av xenon . De har snakket med en dopinganalytiker ved analyselaboratoriet i Köln.

– Det er gjort dyreforsøk med Xenon. I løpet av ett døgn var EPO-produksjonen økt med en faktor på 1,6. Det er en betydelig effekt, sier Thevis.

Han mener det er sannsynlig at effekten vil være den samme hos mennesker.

Xenon blir i dag brukt blant annet i anestesi og til hjelp for babyer som har pusteproblemer under og rett etter fødselen. I noen tilfeller blir det også brukt ved hjerteattakk.

Skrytevideo om xenonbruk

I en video publisert av Russia Today ett år før OL skryter av den prestasjonsfremmede effekten xenongass har. 19 minutt ut i videoen snakkes det om hvordan den kan virke prestasjonsfremmende på kroppen. Derfor er den vanskelig å avsløre.

– Det er en veldig flyktig gass som er ute av kroppen omtrent i det øyeblikket den har gjort jobben sin, sier Lereim.

Effekten er best i løpet av 48 til 72 timer, men også en "sniff" en times tid før en konkurranse vil hjelpe.

– Derfor kan man ikke ta det i en vanlig dopingkontroll. Man må ta det indirekte, for eksempel ved å følge blod bildet over tid, og ved å sammenligne helt ferske og eldre blodceller. dette er en del av blodprofilprogrammet.

Vanskelig å avsløre

– Kan jobben med å finne måter å avsløre dette på, bli trappet opp nå?

– Per i dag er det vanskelig. Forbudet dreier seg nok mer om et prinsipp enn om å avsløre bruken. Man rekker ikke å påvise det før det er ute.

– Er dette et viktig signal til idrettsverdenen?

– Ja, det er et signal om at man vil ha en streng praksis, sier Lereim. – Når det blir så mye snakk om det som det var sist vinter, er det naturlig med en reaksjon.

Prøvde å selge xenon til Norge

Lereim forteller at flere land bruker gassen, og at den også har vært forsøkt lurt inn på norske idrettsmyndigheter fra produsentland.

– Russerne prøvde å selge dette til oss på 90-tallet. Jeg var på salgsmøtet, men vi beit ikke på, forteller Inggard Lereim.

– Man bruker på en måte et lite narkoseapparat og fortrenger surstoffet med denne gassen, slik at man innånder surstoffattig luft over en viss tid, for å øke produksjonen av røde blodceller og dermed surtofftransporten, sier Lereim.

– Effektiv mot stress

Russerne legger ikke skjul på at de har brukt xenon i en årrekke. Tvert i mot. Videoen fra Russia Today trekker fram xenon-gass som et viktig middel for å forbedre yteevnen.

– Xenon er veldig effektiv mot stress. Før konkurranser må idrettsfolk slappe av, sove og optimere kroppens kapasitet. I prosjektet ser vi på hvordan xenon kan hjelpe til med å oppnå dette, sier Jurij Bubejev, som er sjef ved den psykologiske og fysiologiske avdelingen ved Institutt for medisin og biologi i Moskva.

– Etter eksperimentet var det mye lettere for meg å trene, og jeg restituerte mye raskere. På skitrening etterpå fikk jeg de beste resultatene, sier Musikhin. Han er en ung russisk langrennsløper som har prøvd xenon.

Forbudt om 90 dager

Nå har WADA tat affære og spesifikt sagt nei til xenon.

– Men nå er beskjeden klar: De er på forbudslista fra nå av, sier WADA-president Craig Reedie.

– Er man i tvil, skal man holde seg unna, legger han til.

• Les: – Jeg er helt sikker på at toppidretten vil se helt annerledes ut om 20 år

Forbudet vil tre i kraft om 90 dager, den tida de nasjonale antidopingbyråene trenger for å implementere det i sine regelverk.

Vedtaket var enstemmig i WADAs styre og arbeidsutvalg, som hadde møte i Montreal denne helga.