Kommentar

For noen var Warholms VM-gull en fornærmelse – dette bildet endrer alt

Ikke alle konkurrentene var imponert da Karsten Warholm ble verdensmester. Ikke alle nordmenn har vært i ekstase når Warholm har flyttet grenser, men blitt slått. Nå kan han endelig få anerkjennelsen han fortjener.

Karsten Warholm

DET ENDELIGE BEVISET: Med 47,33 viste Karsten Warholm at han er tidenes beste europeer, og en av de beste i verdenshistorien, på 400 meter hekk.

Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

– Det er en av de gangene der man sitter igjen med følelsen «er det sant, det jeg ser?». Sist gang jeg hadde den følelsen, var vel egentlig i London 2017.

Det var Karsten Warholms første setning i det første intervjuet etter torsdagens bragd på Bislett. Da hadde han posert foran resultattavla nede på indre bane, beviset på at han med 47,33 er tidenes raskeste europeer på 400 meter hekk.

At han drar parallellen helt tilbake London, og hopper over alt han har levert i mellomtiden, sier kanskje mer enn man umiddelbart tenker over.

La oss gå tilbake til 9. august 2017. Karsten Warholm har egentlig bare satset på hekkeløp i et års tid da han løper inn til VM-gull på Olympiastadion i London på tiden 48,35.

Warholm skapte et øyeblikk av den sorten norske TV-seere aldri glemmer, på linje med Vebjørn Rodals OL-gull på 800-meteren i Atlanta 21 år tidligere. Seieren var ikke direkte sensasjonell, Warholm vant tross alt Diamond League-konkurranser på Bislett og i Stockholm tidligere på sommeren, men det var likevel nærmest uvirkelig.

Sur mester

Personlig glemmer jeg aldri min opplevelse av bragden. Jeg sto i intervjusonen i tunnelen ut av stadion i svingen etter målgang, og så løpet på en TV-skjerm. Jeg husker hvordan hårene reiste seg på armen da jeg innså at en 21-åring fra Sunnmøre hadde vist hele verden ryggen.

Jeg glemmer heller ikke det første intervjuet jeg gjorde etter løpet, og hvordan det fikk meg til å forstå at ikke alle var i ekstase over Warholms prestasjon. Førstemann som kom var nemlig veteranen Kerron Clement, regjerende olympisk mester og to ganger verdensmester på 400 meter hekk.

Yasmani Copello, Karsten Warholm og Kerron Clement

BLANDEDE FØLELSER: Kerron Clement fant fram smilet til medaljeseremonien, men taklet dårlig å få bank av en ung nordmann i VM-finalen i London.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Clement var ikke bare skuffet. Han framsto som fornærmet. Trolig følte han seg litt ydmyket etter å ha blitt slått av en tidligere 10-kjemper fra Norge som han aldri hadde hørt om tre måneder tidligere.

Clement slet rett og slett med å anerkjenne bragden, og måtte påpeke at vinnertida ikke akkurat var noe å skryte av.

– Ja, han er verdensmester akkurat nå, men jeg er best, sa Clement.

– Jeg har stor respekt for ham, så det er litt merkelig at han ikke gir respekt tilbake. Jeg synes imidlertid at man ikke skal legge seg for mye bort i det der. Jeg håper heller norske medier fokuserer på at dette er en sjuk prestasjon. La oss droppe en sånn amerikansk klisjé, svarte Warholm da jeg fortalte om uttalelsene fra den gamle mesteren.

Smertefullt

Karsten Warholm hevet seg over det der og da.

Men Warholm er verken kunnskapsløs eller følelsesløs. Så han visste naturligvis at det normalt kreves tider på 47-tallet om man skal vinne internasjonale gullmedaljer på 400 meter hekk, og at 48,35 selv i litt ruskevær ikke var noen kanontid i internasjonalt perspektiv.

Og det er smertefullt å ikke få den anerkjennelsen man føler man fortjener fra sine konkurrenter. Det er en grunn til at utøverprisen er den prisen utøverne selv setter høyest på Idrettsgallaen.

Det hjalp nok heller ikke at Henrik Ingebrigtsen sa følgende etter at Filip Ingebrigtsen senere i VM tok bronse på 1500-meteren:

– Dette er den største idrettsprestasjonen siden Vebjørn Rodal!

I ekstase over broren rangerte altså Henrik Ingebrigtsen VM-bronse på 1500 meter foran VM-gull på 400 meter hekk.

Det paradoksale 2018

I tillegg til et VM-gull ingen noen gang kan ta fra ham, må Karsten Warholm ha reist hjem fra London med minst to erkjennelser i underbevisstheten:

  • Fra og med da ville folks forventninger hjemme i Norge være seier i stort sett hvert eneste løp.
  • Skulle han få den anerkjennelsen han fortjente i friidrettsmiljøet, og bli akseptert som en av de store, måtte han til tross for VM-gullet vise at han kunne prestere enda bedre.

Dermed var lista lagt for 2018-sesongen. Og Warholm har i ettertid innrømmet at det mentalt ble et vanskelig år.

Det ble også et litt paradoksalt år.

Sportslig sett leverte Warholm ekstremt bra. Gang på gang flyttet han norgesrekorden. Ved utgangen av 2017 var den på 48,10. Et år senere var den flyttet til 47,64.

I løpet av hele 2018 var han ikke utenfor topp tre i en eneste konkurranse. Men der han i 2017 tok to Diamond League-seirer, ble det ingen i 2018. (Han vant riktig nok i London, men 400 meter hekk var ikke offisiell Diamond League-øvelse der.)

Årsaken har et navn. Abderrahman Samba, som snublet i en hekk i VM-finalen i 2017, tok rett og slett øvelsen til et helt nytt nivå i 2018. I Paris løp han på 46,98, tidenes nest raskeste 400 meter hekk.

Samba, Samba, Samba

Gang på gang måtte Warholm svare på spørsmål om avstanden opp til suverene Samba. Og foran norske TV-skjermer så folk at den norske verdensmesteren definitivt ikke var best i verden lenger, selv om han beviselig var mye bedre enn da han faktisk vant verdensmesterskapet.

Karsten Warholm

FOLKEKRAV: Karsten Warholms ansikt utstrålte mer lettelse enn glede etter EM-gullet i Berlin.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Da han tok EM-gull på 400 meter hekk i Berlin, var det ingen overraskelse. Det var et folkekrav. Sølv hadde vært fiasko, han hadde tross alt ikke blitt slått av en europeer på over et år. Et vrient utgangspunkt.

Mange forventet nok også at Warholm skulle ta EM-medalje på 400 meter flatt da han først valgte å stille opp, selv om det ville ha vært en bragd ingen tidligere hadde klart. Det gikk da heller ikke. I finalen tok kreftene slutt og han endte sist.

Så mens anerkjennelsen fra konkurrentene nok ble større og større gjennom hele 2018, tikjemperen fra Norge var ikke noe blaff i hekkeløpingen, ble det vanskeligere å leve opp til folks forventninger hjemme i Norge.

Kanskje har han følt enda mer på dette enn det strengt tatt har vært grunnlag for. Ola Nordmann er ikke mer bortskjemt med friidrettsprestasjoner i verdensklasse enn at duellene mellom Warholm og Samba både har engasjert og gledet, selv om Samba har virket uslåelig.

Tankevekkeren

Abderrahman Sambas herjinger ble uansett en tankevekker for Warholm. For det er ikke bare norske TV-seere som vil at Warholm skal vinne løp. Det vil han selv også.

Derfor ble treningsopplegget enda mer spisset inn mot 2019. Samtidig tok Warholm livsstilsgrep.

2. mars kom første pekepinn på hva som var i vente. Karsten Warholm tangerte europarekorden (45,05) da han løp inn til gull på 400 meter flatt i innendørs-EM i Glasgow.

Før utendørsdebuten i Stockholm 30. mai innrømmet Warholm i et intervju med NRK at det hadde gått så bra på trening at han nesten lurte på om klokka stemte. Han bidro med andre ord selv sterkt til å bygge opp forventningene.

Og han leverte. I et fryktelig vær vant han suverent på 47,85, hans første Diamond League-seier på to år. Riktig nok var ikke Abderrahman Samba med. Men selv Samba ville sannsynligvis fått det tøft mot den tiden under rådende forhold.

På Bislett skulle Warholm og Samba møtes for første gang i år. Den duellen ble det aldri noe av. En skadet Samba kom ikke til Norge.

Dermed forblir det hypotetisk om 47,33 hadde vært nok til å slå Samba.

DET HISTORISKE LØPET: Ingen europeer har løpt 400 meter hekk raskere enn det Karsten Warholm gjør her.

Det endelige beviset

Det vi vet er at 47,33 er det raskeste en europeer noen gang har løpt.

Vi vet også at 47,33 plasserer Karsten Warholm på 13. plass i verden gjennom alle tider på 400 meter hekk. Bare to norske friidrettsutøvere er bedre plassert i sine grener, spydkasterne Trine Hattestad (femteplass) og Andreas Thorkildsen (tiendeplass).

Kerron Clement er det lenge siden vi hørte noe fra, den detroniserte mesteren er det ikke lenger noen som snakker om når verdens beste hekkeløpere diskuteres.

Henrik Ingebrigtsen hørte vi derimot ifra umiddelbart etter Warholms løp. Uten å nøle fastslo han at Karsten Warholm nå er Norges beste friidrettsutøver, og la til at «ingen av oss andre er i nærheten». Det gjorde han rett etter selv å ha slettet Marius Bakkens norgesrekord på 3000 meter.

Det er når vi tenker på alt dette vi kan forstå hvorfor VM-finalen i London er det eneste som tåler sammenligning med løpet på Bislett.

ATHLETICS-SUI-DIAMOND-ATHLETISSIMA

EN ANNE DANS: Abderrahman Samba var i fokus gjennom hele 2018, men i 2019 viser også Karsten Warholm nye takter.

Foto: ALAIN GROSCLAUDE / AFP

Vet han kan slå Samba

For nå vet Karsten Warholm, om han noen gang skulle ha vært i tvil, at det norske friidrettspublikummet elsker ham. Atmosfæren på Bislett torsdag kveld levnet ikke mye tvil om det.

Han vet også at hans prestasjoner aldri mer vil bli forklart, eller bortforklart, med lavt nivå og at andre mislyktes. Hans status som en av tidenes beste på 400 meter hekk er ubestridelig.

Og kanskje aller viktigst: Han vet at neste gang han møter Abderrahman Samba, så er ikke resultatet gitt på forhånd.

Å vite at det er realistisk å håpe på et nytt VM-gull i oktober, er ingen dårlig motivasjon for resten av sommeren ...

Siste nytt

  • Liverpool mot Monterrey

    Meksikanske Monterrey blir Liverpools semifinale-mostandar i klubb-VM i Qatar. I kvartfinalen i dag slo dei heimelaget Al-Sadd 3-2.

    I den andre semifinale skal søramerikanske Flamengo møte Al Hilal frå Saudi-Arabia. Al Hilal slo tunisiske Esperance 1-0 i kvartfinalen.

    Liverpool og Flamengo hadde walkover fram til semifinalen.

    Flamengo - Al Hilal går 17. desember, Liverpool - Monterrey dagen etter. Finalen går 21. desember.

    Monterrey feirer semi
    Foto: Ibraheem Al Omari / Reuters
  • Moe Wold skal til Spania

    LSK-kaptein Ingrid Moe Wold forlater klubben hun har spilt for i ti år til fordel for en spansk klubb. Hvilken spansk klubb det skal være snakk om ønsker hun ikke å kommentere ennå. – Jeg håper at jeg kan utvikle meg på det, sier hun til LSK.

    Toppserien 2018
    Foto: Tore Meek / NTB scanpix
  • Leicester tapte viktige poeng

    Leicester fikk det ikke helt til å stemme i dagens kamp mot Norwich. Med uavgjort 1-1 tok den åtte kamper lange seiersrekken slutt her. Det betyr også at Liverpool nå har fått en ledelse på 10 poeng til «The Foxes». Også Chelsea misset viktige poeng i dagens kamp mot Bournemouth. Joshua Kings lag vant 1-0 på bortebane etter en VAR-avgjørelse. Dermed ligger Chelsea på en foreløpig fjerdeplass på tabellen i den engelske serien, 20 poeng bak serieleder Liverpool som forlenget sin rekke uten tap ytteligere med 2-0 over Watford. De røde er nå ubeseiret i 34 ligakamper.

    Premier League - Leicester City v Norwich City
    Foto: Andrew Boyers / Reuters

Sendeplan

Kl. Program Kanal