Da nyvinningen «Skitour 2020» ble presentert for et år siden fortalte arrangøren om satsingen på en grønn profil og likere konkurransevilkår.
Den norsksvenske skitouren innledes i Östersund 15. februar neste år og avsluttes i Trondheim åtte dager senere.
«Skitour 2020» skulle etter planen bestå av en rekke elementer som langrennsverdenscupen aldri har sett tidligere:
- Alle utøverne skal måtte ta tog mellom konkurransestedene.
- Det legges opp til begrensninger i snøskutertrafikken knyttet til etappene.
- Det ble lagt opp til begrensninger i antall skipar hver utøver kan bruke.
- Landegrensa skal krysses på ski.
- På den lengste etappen, fra Storlien til Meråker, skal kvinner og menn gå like langt (37 km).
Vraker forslag
Med bare fire måneder igjen til skitouren blir det nå kjent at Det internasjonale skiforbundet (FIS) vraker forslaget om begrensninger i antall skipar per utøver.
– Vi foreslo for FIS at de skulle sette et tak, men det ble litt komplisert å finne en god løsning for dem å kunne kontrollere det. Derfor blir det ikke noe av, sier Guri Hetland, som sitter i arrangementskomiteen for skitouren, til NRK.
– Er du skuffet?
– Vi synes det var en spennende idé, og så har jeg stor respekt for at FIS synes det ble for komplisert å gjennomføre det, men jeg er glad for at det gjøres en del grep som indirekte vil redusere ressursbehovet litt.
Grunnen til at arrangøren ønsket å tenke nytt var for å gi likere konkurransevilkår, samt å sende et signal utad om utstyrshysteriet i skisporten.
Ville bremse hysteri
– Forslaget vårt var å sette et tall på hvor mange skipar hver utøver skulle få ta med seg i touren, og be om at de måtte merkes og så kun bruke disse. Målet vårt var å markere at hvis aller beste har en begrensning så er det lettere å kommunisere at man ikke trenger et voldsomt stort antall par med ski for å drive skisport. Det er et signal for å bremse utstyrshysteriet, sier Hetland.
– Hvorfor var dette veien å gå?
– Jeg tror hele skisporten må se på hva slags grep vi kan gjøre både for å begrense utstyrsbehovet og bli mer bærekraftige. Vi må gjøre tiltak for å gjøre langrennssporten mer klimavennlig og mer tilgjengelig for flere.
Det er altså FIS som setter ned foten. Renndirektør Pierre Mignerey forklarer vrakingen slik, overfor NRK:
– Det var mange forskjellige ideer på bordet fra starten av og dette ble en del av en større diskusjon når det gjelder et gitt antall ski per utøver. Det var flere grunner til at vi ikke gikk for ideen med et maksantall ski per utøver, og en av grunnen var rett og slett at i noen av de mindre nasjonene, så deler flere av utøverne på skiene. Dermed ville det blitt veldig vanskelig å innføre en form for kontroll på hver utøvers skipark, sier han.
– Fordel Norge
NRK-ekspert Fredrik Aukland tror det ressurssterke norske laget har en fordel av at det ikke innføres begrensninger.
– Det er jo avgjørende for en langrennsløper å ha det beste utstyret tilgjengelig, og dette er fordel Norge fordi de har et så stort og godt serviceteam. Forslaget, om det hadde blitt innført, ville gjort jobben vanskeligere for Norge, som har så mye gode ski, sier han.
Mignerey i FIS påpeker at det internasjonale forbundet er i ferd med å innføre begrensninger som vil gjelder alle renn, ikke bare i den norsksvenske skitouren.
– De ulike lagenes serviceapparat får mindre tid i løypa før start, samt at færre folk fra hvert støtteapparat kan teste ski. Det kan godt hende vi går mot et gitt antall ski per utøver i fremtiden, men per nå er vi altså ikke der, sier Mignerey.
Norges langrennssjef Espen Bjervig likte det nye forslaget, men forstår FIS' avgjørelse.
– Det naturlige etter hvert blir å begrense skiparken og kanskje begrense antall smørere. Det beveger seg i riktig retning og jeg synes skisporten har begynt å ta små steg og tar ansvar. Vi må også gjøre vårt bidrag.
– Ganske konservative
– Er det ikke helt nødvendig?
– Det er to aspekter ved det. Hvor mye vi smører, hvor mye vi reiser, hvor mange mennesker på tur. Det er miljøaspektet rundt det. Vel så viktig er barrieren for å få nye skiløpere inn, gjøre skisporten mer tilgjengelig, og ikke så kostnadskrevende.
– Opplever du at FIS er aktive i klimakampen?
– Ja, jeg opplever at de er aktive, men både FIS og sikkert vi også kunne vært enda mer aktive. Vi må bare ta ansvar.
– Ligger langrennssporten litt bak her?
– Vi er vel ganske konservative hele langrennssporten. Så jeg tror det er fint at vi begynner med noen tiltak. Og sier vi A så må vi si B, for nå kommer dere til å følge opp. Det har vi godt av.
- Årets langrennsverdenscup starter i finske Ruka 29. november. Sesongen er mesterskapsfri, og den svensknorske touren blir et av de store høydepunktene.