- Se jakten på verdensrekord fra monsterbakken i Vikersund på NRK1 klokken 16.00. Sendingen starter 15.45.
– Det kommer til å gjøre vondt å sette verdensrekord. Det er helt klart mulig, men det kommer til å gjøre vondt for den som skal gjøre det, sier Johan Remen Evensen til NRK.no.
Verdensrekordholderen står i bunnen av Vikersundbakken og gestikulerer og forklarer.
Han mener man må ha enda høyere hastighet for å sette rekord i dag enn for to år siden, fordi man ikke kan sveve like godt med de nye, åletrange hoppdressene.
Fikk ryggproblemer
27-åringen mener han allerede var på bristepunktet for hva kroppen tåler da han satte verdensrekorden - med gammel dress.
Kreftene som var i sving var så enorme at nordmannen slet med ryggen i månedsvis etterpå.
– Da jeg satte verdensrekord, kjente jeg det ikke noe særlig med én gang. Men etter et par dager, da adrenalinet gikk ut av kroppen, kjente jeg at det var noe feil med ryggen. Det viste seg å være en prolaps som jeg hadde i seks måneder, sier Remen Evensen.
Den nå pensjonerte hopperen hadde vondt i ryggen hver eneste dag i et halvt år. Han er ikke i tvil om at det er verdt det, men forteller at kroppen blir utsatt for enorme påkjenninger i landingsøyeblikket så langt nede i bakken.
– Det er noen voldsomme krefter i sving når man lander så hardt og kjører så fort, sier han.
– Det er som å kjøre rundt i en loop i en karusell, bare at du står på beina og prøver å holde balansen. Og at du kjører dobbelt så fort, sier Evensen.
Derfor må de ha mer fart
I «gamle dager», med den store dressen som et slags seil, kunne man sveve tett inntil bakken hele veien ned mot verdensrekord. Nå er det ikke like lett å sveve, så da må man hoppe høyere for å komme langt ned i bakken, mener Evensen.
Det betyr at farten i landingsøyeblikket trolig må opp fra rundt 115 til 125 kilometer i timen.
– Nå må man ha høyere svevkurve. Det betyr at man både må ha høyere fart og en hardere vinkel inn mot landingen.
Dag Kristian Dysthe, professor ved Fysisk institutt ved Universitet i Oslo, forteller at dette har en stor betydning for hvilken belastning hopperne går gjennom.
– Hvis vinkelen der de lander i bakken er den samme som før, vil en fartsøkning fra 115 til 125 kilometer i timen bety at de tar opp en energi som er 20 prosent mer enn før, sier fysikeren til NRK.no.
Video: Johan Remen Evensen forklarer hva som er nytt i skiflyging i år (saken fortsetter)
– Vi driter litt i helsa
Hopperne er klar over at det kan gå galt om man mister konsentrasjonen i et sekund i Vikersundbakken. Tom Hilde sier han er glad når juryen setter opp farten, selv om han vet hva konsekvensene kan være.
– Vi driter litt i helsa når vi setter utfor her og kjenner at det kommer et kjempehopp, sier Hilde til NRK.no.
Mange av hopperne er opptatt av hva som blir effekten av de nye draktene. Gregor Schlierenzauer var glad for at juryen holdt lav fart på fredag, og sa til NRK.no etter kvalifiseringen at han tror det kan gå helt galt hvis man er uheldig med forholdene.
Anders Fannemel, som har tidenes nest lengste skihopp, mener man ikke nødvendigvis trenger å hoppe så mye høyere enn før.
– Man må kanskje hoppe litt høyere, men jeg tror at det blir likt som før hvis man får den riktige rotasjonen. Det viktigste er å ha lufta under seg, ellers faller man rett ned, sier Fannemel til NRK.no.
– Vi er på bristepunktet
Remen Evensen mener det fort kan bli verdensrekord i Vikersund i helgen. Han tror de nye draktene gjør det vanskeligere, men at effekten fort kan bli veid opp av at det er gravd ut ti meter i bakken.
Spørsmålet er bare hva som skjer med kroppen til den som skulle sette rekord.
– Vi er nok på bristepunktet med den bakken og det utstyret vi har nå, men det er jo det verdensrekorder skal handle om også. Per dags dato er nok 250 mulig, men da er vi absolutt på smertegrensa på hva som er bra for kroppen, sier Remen Evensen.