Fem spørsmål vi ikke fikk svar på

Oprah Winfreys eksklusive intervju med den abdiserte sykkelkongen måtte sendes over to kvelder grunnet det store omfanget av Armstrongs uttalelser, sa Oprah før sendingen.

I løpet av intervjuet innrømmet Armstrong omfattende dopingmisbruk, ble blank i øynene da han snakket om øyeblikket der han vedgikk dopingen overfor sine egne barn, og sin egen misnøye over å bli utestengt fra konkurranseidrett på livstid.

Til tross for alt dette, vil Oprah-intervjuet kanskje aller mest bli husket for svarene som manglet.

Lot spørsmål passere

Det over to timer-lange intervjuet handlet nemlig kun om Armstrong, og verken han eller intervjuer Oprah var spesielt interessert i å snakke om andre enn Armstrong selv.

Tidenes sykkelpersonlighet bør sitte på mer enn nok informasjon til å kunne bidra med å rydde opp i en av verdens mest dopingutsatte idretter.

– Det er flere personer som er involvert i dette, og som faktisk er nesten like skyldige som Armstrong selv, sier Mads Kaggestad til NRK.no.

– Jeg har sett mye av intervjuet, og sitter igjen med lite egentlig. Hva var nytt? At han var dopet visste vi fra før. Det var ikke stort annet enn at han synes synd på barna sine, sier Johan Kaggestad til NRK.no.

NRK.no har fulgt Oprah-intervjuet ord for ord, og har funnet frem fem spørsmål som aldri ble besvart, eller som ble besvart for dårlig.

1) Hvordan foregikk dopingen?

Lance Armstrong innrømmet overfor Oprah at han har bedrevet omfattende dopingbruk fra midten av 1990-tallet til 2005. Altså rundt 15 år med jevnlig inntak av sprøyter, piller og ferskt blod.

– Jeg vil vite hvordan de gjorde det. Hvordan var det organisert? Hvordan klarte de å skjule dopingen, og hvordan ble de unngått å bli tatt, sier Johan Kaggestad.

Armstrong svarte svært knapt på dette overfor Oprah.

– Kulturen var som den var. Det var smart, men jeg ser på det som veldig enkelt, sa Armstrong noe kryptisk i det første programmet av intervjuet.

Flere av Armstrongs lagkamerater har fortalt mer grunding om hvordan de dopet seg, noe som også kom frem i den 1000-siders lange dopingrapporten til det amerikanske antidopingbyrået (USADA).

Penger skal ha blitt overført gjennom sveitsiske banker, ryttere skal ha blitt fløyet til Spania i privatfly for å gjennomføre hemmelige blodoverføringer, US Postal-laget skal ha hatt hemmelige telefoner, og fått fraktet til seg doping på motorsykkel underveis i Tour de France.

Armstrong ville bare bekrefte én historie overfor Oprah.

– Det med motorsyklene er sant, sa Armstrong.

2) Hvem var hans hjelpere?

At Armstrong styrte hele dopingbedriften på egenhånd, er lite sannsynlig. Han må ha hatt mennesker rundt seg som hjalp ham med å skaffe tilgang til dopingmidlene, som hadde kompetanse på hvordan det skulle håndteres, og som hjalp til med å skjule bevisene.

USADA-rapporten hevder dopinglegen Michele Ferrari var en viktig bidragsyter til US Postal-lagets dopingprogram. Ifølge USADA-rapporten overførte Armstrong rundt én million dollar, som tilsvarer omtrent 5,7 millioner kroner, til Ferrari over en tiårsperiode fra 1996 til 2006.

I tillegg er Johan Bruyneel, som var US Postals sportsdirektør under samtlige av Armstrongs seire i Tour de France, tiltalt for å ha regissert dopingnettverket rundt Armstrong.

Armstrong var imidlertid uhyre varsom med å nevne navn i intervjuet med Oprah. Han nevnte aldri Johan Bruyneels navn, og ga ingen svar hva angikk Ferraris rolle i US Postal-laget.

– Ferrari....ehm, det er vanskelig å snakke om dette uten å nevne navn. Det jeg kan si er at det er personer i denne saken som er gode mennesker. Vi har alle gjort feil, men det er ikke onde mennesker. Jeg ser på Michele Ferrari som en bra mann, en smart mann, sa Armstrong.

Oprah spurte: «Hvilken rolle hadde Michele Ferrari i US Postal-laget?»

– Jeg er ikke komfortabel med å snakke om andre, svarte Armstrong etter en viss nøling.

Uten å nevne navn, svarte Armstrong et kort "ja" på spørsmål om det fantes mennesker i sykkelmiljøet som kjente den fulle og hele sannheten.

Sykkelekspert Mads Kaggestad er ikke overrasket over at Armstrong ikke ønsket å navngi noen av sine medsammensvorne.

– Det er typisk for en person som har vært en del av et nettverk, at han ikke ønsker å tyste på noen andre, sier Kaggestad.

VIDEO:Se øyeblikket der Armstrong innrømmer doping hos Oprah

3) Hvorfor donerte han penger til det internasjonale sykkelforbundet?

Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) har bekreftet å ha mottatt penger fra Lance Armstrong to ganger.

Totalt dreier det seg om 125.000 dollar, omtrent 1,4 millioner kroner, fordelt på to innbetalinger. Først overførte Armstrong 25.000 dollar i 2002, mens resten av pengesummen ble overført via Armstrongs managementfirma i 2005.

En del av pengene har ifølge UCI-president Pat McQuaid gått til midler for å styrke antidopingarbeidet, men USADA-rapporten hevder noe annet.

Ifølge rapporten har både Tyler Hamilton og Floyd Landis fortalt i avhør at Armstrong informerte dem om at han testet positivt for EPO under Sveits Rundt i 2001. Ifølge de to rytterne skal Armstrong ha sagt eller implisert at «han klarte å få EPO-testen til å forsvinne».

Landis hevdet, under ed, at Armstrong fortalte ham året etter at «han og Bruyneel fløy til UCIs hovedkvarter og kom til en finansiell enighet for å holde den positive testen skjult.»

Dette benektet Armstrong da Oprah tok opp pengegavene til UCI.

– Det er ikke sant. Det var aldri noen positiv test, jeg betalte ikke penger til UCI for at de skulle overse en positiv dopingtest.

Armstrong forklarte bakgrunnen for pengedonasjonene slik:

– De hadde dårlig økonomi, jeg hadde lagt opp, så da de spurte om jeg ville donere penger, sa jeg det var greit, sa Lance.

Oprah gravde ikke noe videre i dette, men det er åpenbart noen løse tråder igjen. Sykkelekspert Johan Kaggestad er sikker på at Armstrong løy.

– Dette er ren og skjær jug. Hvorfor skulle det internasjonale sykkelforbundet be om penger fra en utøver? De er et stort internasjonalt organ. Dersom det er sant, er det vel naturlig at andre ryttere også ville blitt spurt om å donere penger. Hvorfor akkurat Armstrong?, spør Kaggestad.

4) Vil han returnere pengene han har tjent som en følge av dopingen?

Armstrong snakket flere ganger om hvor mye han angrer på det han har gjort, og gjentok flere ganger at han er forberedt på å bruke resten av livet sitt på å si unnskyld til dem han har tråkket på gjennom karrieren.

– Om jeg føler anger? Selvfølgelig. Jeg skylder mange en unnskyldning, sa Armstrong.

Selv om Armstrong fortalte at han ville unnskylde seg, snakket han aldri om å levere tilbake eventuelle premie- eller sponsorpenger han har mottatt mens han proppet kroppen full av dop.

UCI har uttalt at de forventer å få tilbake premiepenger tildelt Lance Armstrong i perioden 1998 til 2005.

Det er også varslet at flere enkeltpersoner, forsikringsfirmaer og rittangarrangører nå vil gå til søksmål mot ekssyklisten, men om Armstrong selv vil ta initiativ til å gi tilbake penger han har mottatt på uærlig vis, er uvisst.

– Dersom han ønsker å lette sin egen samvittighet, bør han gi tilbake pengene - uoppfordret, sa den norske sykkelpresidenten Harald Tiedemann Hansen til NRK.no tidligere denne uka. Oslo Grand Prix betalte Armstrong 2,4 millioner for deltakelsen i 2009, og ønsker pengene tilbake.

Den eneste gangen 41-åringen snakket om penger hos Oprah, var da han fortalte om hvordan det var da hans mangeårige sponsorer, Nike, Giro, Oakley og Trek, trakk seg fra samarbeidet etter at dopingdommen falt i fjor høst.

– I løpet av to dager mistet jeg avtaler verdt 75 millioner dollar (420 millioner kroner), sa Armstrong i et lite sukk.

Det er imidlertid lite sammenlignet med formuen han har opparbeidet seg i løpet av karrieren. Armstrong skal være god for rundt 550 millioner kroner.

5) Var han dopet under comebacket i 2009?

Armstrong la opp som proffsyklist i 2005, men gjorde comeback fire år senere. Da var han blitt 37 år. Under Tour de France i 2009 kom han på 3.-plass.

Overfor Oprah benektet han på det sterkeste at han dopet seg i comebacket.

– Det var det eneste i USADA-rapporten som opprørte meg. Påstanden om at jeg var dopet under Tour de France i 2009 og 2010. Det er absolutt ikke sant. Den siste gangen jeg dopet meg, var i 2005. Det er helt sant, sa Armstrong med en alvorlig mine.

Armstrongs benektelse er det imidlertid mange som har vanskeligheter for å tro. Oprah Winfrey valgte ikke å grave noe dypere da Armstrong nektet, men sykkelekspert Johan Kaggestad vet hva han ville spurt Armstrong hvis han fikk muligheten:

– Hvordan kunne blodverdiene hans være så unormale hvis han ikke var dopet? Jeg tror ikke noe på han når han hevder han ikke var dopet, sier Kaggestad til NRK.no

Ved å nekte for at han var dopet i 2009, går Armstrong imot USADA-rapporten. Den hevdet at «en ekspertanalyse av Armstrongs blodverdier fra Tour de France i 2009 og 2010 gir grunnlag for å kunne si at han var bloddopet».

USADA og det internasjonale antidopingbyrået (WADA) tok 38 blodprøver av Armstrong fra 2008 til 2012, og undersøkelser viser at syklisten hadde unormalt lave retikulocytt-verdier (ørsmå blodceller) i flere av prøvene som ble tatt under Tour de France 2009.

Også Kurt Asle Arvesen har vanskelig for å tro på at Armstrong sluttet med doping etter 2005.

– Det høres merkelig ut. Han ble jo nummer tre som 37-åring. Han har jo løyet i mange, mange år, så han er svært vanskelig mann å tro på, sier Arvesen til NRK.no.

Da Armstrong snakket om comebacket, snakket han så om hvordan han satset på vinne:

– Jeg forventet å vinne. Jeg gjorde alt jeg kunne i forberedelsene, men jeg ble slått. To karer var bedre enn meg, sa Armstrong.

Sitter du på ubesvarte spørsmål etter Armstrong-intervjuet? Fortell oss om dem i kommentarfeltet under!