Fem grunner til at Thingnes Bø er så suveren: – Dere glemte én ting

Aldri har en skiskytter vært så dominerende som Johannes Thingnes Bø denne sesongen. Med 11 individuelle verdenscupseire av 14 mulige, tre VM-gull på tre forsøk, på toppen av pallen i alle renn i 2023, og en langrennsfart ingen er i nærheten av, så er det ikke rart at konkurrentene kaller ham «frustrerende god».

– Vi har aldri sett ham så sterk som nå, og aldri en så komplett skiskytter, konstaterer NRKs ekspert Harri Luchsinger.

Men hva er det egentlig som gjør ham så god? Det er selvfølgelig sammensatt, men hovedgrunnen som Thingnes Bø selv trekker frem, er kanskje ikke så åpenbar.

KROPPEN

Men sine 187 centimeter har Johannes Thingnes Bø god og viktig rekkevidde. Gode gener trekkes også frem.

– Han ser ut som en utøver som er bygd og har en kropp som passer til å skape kraft, mener Ola Lunde.

– Det er ingen tvil om at Johannes har en god genetikk og kombinerer dette med god treningsintelligens. Helt fra han var ung har han klart å komme raskt tilbake etter sykdom og har gjerne trent mindre enn andre, men likevel vært god. Han responderer nok raskt på trening, påpeker Øyvind Sandbakk.

Han er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU, der han også er leder for Senter for toppidrettsforsking. Thingnes Bø selv er tydelig på at han også er nøye med å tilpasse kroppen der han kan.

– Jeg tenker lite på kropp frem til november, og så tenker jeg ekstremt mye på det fra november til mars.

Med riktig ernæring til riktig tid passer han på at vekta ikke blir for høy, for å kunne klatre raskt i bakkene uten å få høy laktat.

– Det blir jo mer laktat jo tyngre og sterkere du er. Jeg tror jeg har en god midt på treet mellom det å være tynn og lett og det å være stor og sterk, mener han.

– Når du tenker «ekstremt mye» på kropp, hvor nøye er skjemaet?

– Det er ganske nøye. Det er forholdsvis lett, for det er så rutine på det vi gjør. Når vi er på verdenscup er dagene like. Hvis du bare klarer en dag, så klarer du tre uker. Alt er det samme. Så varierer man litt, med litt mer inntak til konkurranse, og når konkurransehelgen er over, så tar man litt mindre igjen, forteller Thingnes Bø.

Blant annet holder han seg unna dessert og søtsaker. På gullfesten etter sprinten delte han ut kakestykker, men smakte ikke selv.

– Det er baksiden av medaljen det, men jeg tar det igjen etter sesongen.

Skreddersyr kroppen i jakten på gull: - Jeg ville ikke bli tynn. Jeg ville bli best.

RENNHODET

Det er ikke uvanlig å se 29-åringen nærmest leke seg litt med konkurrentene, og det kan virke som han oser trygghet. Men Thingnes Bø mener han egentlig ikke er den mentalt sterkeste i feltet, og påpeker at det ikke er nødvendig heller.

– I skiskyting handler det om ikke å være dårlig og ikke være svak, og der er jeg veldig god, oppsummerer han flirende.

Men når det gjelder konsentrasjon og fokus, utmerker han seg. Han er veldig påskrudd under både konkurranser og trening.

NRKs ekspert Harri Luchsinger har skrevet masteroppgave der han undersøkte hjerneaktivitet under skyting før og etter fysisk anstrengelse blant langrennsløpere og skiskyttere.

– Han har en egen evne til å fokusere på rett sansestimuli, det vi kaller fokusert oppmerksomhet. Som skiskytter får man stadige sanseinntrykk på standplass, men Thingnes Bø evner å filtrere bort det som er irrelevant, som publikum eller konkurrenter. Han havner inn i et tunnelsyn, og har stålkontroll, forklarer Luchsinger.

Luchsinger, som tidligere jobbet med utvikling i Norges Skiskytterforbund, påpeker at evnen til å fokusere og konsentrere seg, må trenes på. Noe Thingnes Bø også har et bevisst forhold til.

Samtidig er ikke verdenscuplederen feltets sterkeste skytter, med en treffprosent på 91 på liggende og 86 på stående. Da han traff 20 av 20 på søndagens VM-jaktstart, var det for første gang på hele tre år.

– Han treffer til tross for litt slurvete teknikk på skyting, og det viktigste: Når han havner i en avgjørende situasjon, fullfører han ofte til sin fordel, sier NRKs ekspert.

Han har også en helt egen evne til å nullstille om det skulle gå dårlig, mener Luchsinger. Han lærte nok mye etter at han trøblet en periode på stående i 2019.

– Når man har suksess, så bygger man trygghet. Det er ofte tvil som fører til grubling når man står der på matta. Da har du allerede brukt hjernekapasitet på noe annet, mens han er god på fokusert oppmerksomhet. Det er ikke tilfeldig. De som har sett Johannes på trening vet at han er veldig konsentrert og effektiv på trening, mener Luchsinger.

TRENINGSKVALITET

For når Thingnes Bø først trener, så er han veldig bevisst på at alle øktene skal være med 100 prosent innsats. Det skal være effektivt.

– Jeg tror at med den mengden trening jeg har, så har jeg muligheten til å være ekstremt på hele tiden. Jeg merker det fort når øktene blir lengre, så er det vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Det at øktene mine veldig sjelden varer over to timer, gjør at jeg kan holde fokus hele veien, sier stryningen.

Før denne sesongen skaffet han seg egen rulleskimølle i kjelleren hjemme på Kongsvinger. Den er blitt brukt flittig. Men totalt antall treningstimer er lite sammenlignet med de fleste toppidrettsutøvere. Ikke fører han treningsdagbok heller, men Thingnes Bø har en viss oversikt.

– Jeg vet jo ikke helt, men jeg tipper at på en veldig god måned så ligger jeg på 60 timer kanskje.

Til sammenligning kunne Therese Johaug ligge over det dobbelte på en sommermåned.

– Johannes er ganske unik, og jeg har sagt lenge at han har noe fra naturens side som ganske mange er misunnelige på. Det har han stort sett forvaltet på en god måte, for talentet hans er enormt. Når han gjør de rette tingene så er det ingen som er i nærheten av det nivået.

Det sier trener Egil Kristiansen. Han erkjenner at han noen ganger er blitt frustrert over eleven, fordi han nettopp ikke har gjort de rette tingene. Før denne sesongen mener Kristiansen at Bø har fått mer struktur i hverdagen.

– Jeg tror hovedgrunnen er at han har fått ro. Han er ferdig med å bygge hus, har flyttet inn på Kongsvinger og det er rolig. Når han er hjemme, så kan han konsentrere seg om trening og hvile, være sammen med Gustav og familien, uten at er mange andre ting som svever rundt i hodet på ham.

NTNU-professor Sandbakk nevner i treningssammenheng begrepet O2-kinetikk, som vil si evnen til å regulere oksygenopptaket raskt i møtet med varierende terreng og i forbindelse med skyting. Dette er en viktig kapasitet i skiskyting, i tillegg til god utholdenhet og teknikk. Thingnes Bø er både utholdende og har god teknikk, men er også kapabel til øke tempoet kjapt.

– Jeg tror han har en unik kombinasjon som passer skiskyting spesielt godt, mener Sandbakk, og utdyper:

– I skiskyting er det mye opp og ned, korte motbakker og endringer i terrenget, og Thingnes Bø ser ut til å klare å regulere dette eksepsjonelt bra. Han har for eksempel evnen til å tåle harde åpninger, noe som også kan gi ham en mental fordel, fordi da vet han at han kan ha en bom. Når han er i form, så er han nok et unikum.

TEKNIKKEN

Det er ingen tvil om at han er i form denne sesongen, og flere ganger har kommentatorene utbrutt: «se på den dobbeltdansen da!»

– Det er ingen tvil om at han går bra teknisk. Han får mye av kraften ned i skia og har en god sammenheng mellom overkropp og bein, som gir ham fart fremover, analyserer langrennsforsker Sandbakk.

Det er en teknikk Thingnes Bø har finpusset på siden landslaget fikk nye trenere før 2016/17-sesongen. Egil Kristiansen får æren.

– Det er sånn jeg liker å gå på ski. Det er jo fremover man skal, men likevel må du ha en viss kraft i skyvene for å presse deg fremover. I starten kløna vi litt, men det er nok det jeg er blitt best på, sammenlignet med før da jeg kanskje gikk litt mer fra side til side. Nå er det mer i lengderetning og det går litt mer på automatikk. Jeg faller ikke ut av posisjonene når jeg blir sliten, forklarer Thingnes Bø.

Kristiansen mener teknikken egentlig ikke er så vanskelig og påpeker at hele laget har den samme filosofien.

– Han jobber veldig med å få skia i fartsretning. De andre får også det til, så han er ikke milevis foran de andre teknisk, men det er en liten personlighet over teknikken. Johannes har også en kropp så det ser ut som han flyter veldig godt, forklarer landslagstreneren.

Langrennstidene til Thingnes Bø har aldri vært bedre. På gullsprinten i Oberhof, var han også i egen klasse.

Selv ikke de årene Martin Fourcade var den beste i feltet, var noen så overlegne som Thingnes Bø er nå. Det som også er spesielt er at nordmannen alene står for denne avstanden til 2.-plass:

UTSTYRET

Men Thingnes Bø innrømmer også at det at han er topp-prioritert hos skifabrikanten Fischer, og får de aller beste skiene først, har mye å si.

– Det er en ekstremt stor fordel. Det viser også hvor viktig det er å være lojal mot en partner over tid, bygge en relasjon, mener han.

I tillegg har brødrene Bø en personlig servicemann med i det norske smøreteamet. Gian Luca Marcolini har hatt ansvaret for Bøs ski i ni år.

– Han kan plukke rett ski til meg. Der er vi jo forskjellige og skiene er veldig tilpasset hver utøver. Det er noen ski som passer til én utøver, mens andre kanskje liker stivere eller mykere ski. Men jeg tror det er marginale forskjeller det er snakk om, sier 29-åringen.

Det gir uansett en stor trygghet.

– Johannes stoler mye på sin servicemann, og det er ekstremt viktig å ha den tilliten til den som jobber med skia dine. Johannes tester knapt ski lenger, han bare får dem og stoler på at det er bra. Det er mye takket være at han både har førsteprioritet og har en meget god servicemann i Gian Luca, bekrefter Egil Kristiansen.

FAMILIEN

– Dette var våre punkter, men hvilke punkter mener du vi har vi glemt? spør NRK.

– Det er jo at jeg er veldig familiekjær, da. At jeg liker meg best på hjemmebane. Det kan hende det er hovedsuksessen bak de gode resultatene, svarer Thingnes Bø.

Han snakker om kona Hedda og sønnen Gustav på tre år. 29-åringen synes det bare blir verre og verre å være så mye hjemmefra, men føler at de gode resultatene bidrar til å gjøre det verdt det.

– Det er ofte ting det ikke snakkes om. Hvis ting har gått bra med idretten er det ofte fordi man har trent best eller har forberedt seg best. Men kanskje er dette den skjulte effekten. Å ligge på det helt motsatte. Der skiller jeg meg ut fra de andre. Jeg har jo vært pappa i tre år nå og det har vært tre bra år, konstaterer han og gliser.

– Skjønner Gustav mer av hva du gjør nå?

Han skjønner nok litt mer. Han er ikke like glad i å prate på FaceTime som han er på ekte, så den avstanden er fortsatt for stor. Det blir godt å komme hjem.

– Men har han fått med seg at du er god?

– Ja, det tror jeg han er. Det håper jeg da, svarer Johannes Thingnes Bø.