Far Lindvik: – Føltes som jeg pådro meg hjerteinfarkt tre ganger

– Det var slitsomt, nervepirrende. Føltes som jeg pådro meg hjerteinfarkt tre ganger, er det første far Lindvik sier når NRK snakker med etter at det historiske OL-gullet var sikret.

Marius Lindvik var andremann etter første omgang i det olympiske hopprennet i Zhangjiakou, 200 kilometer nord for Beijing.

Men takket være det Halvor Egner Granerud omtalte som «et av OL-historiens beste hopp», la han virkelig press på japanske Ryoyu Kobayashi.

– Da hadde jeg god tro på at det skulle holde. Kobayashi har ikke vært så overlegen på trening, så jeg hadde håp om at Marius skulle klare det.

– Og det gjorde han, gudskjelov.

Trond Lindvik forteller at han skjønte at gullet var sikret da japaneren landet sitt hopp.

– Da sto jubelen i taket. Det ble emosjonelt. Så ble det enda sterkere når 2-tallet kom på Kobayashi, sier han.

– Å se gleden som sønnen viser, det er stort, sier Trond Lindvik.

– Varmer et pappahjerte

Det var en nærmest målløs Marius Lindvik som møtte pressen etter rennet. Far Trond forteller om en stille og rolig gutt som normalt ikke er den som viser mest følelser.

– Men i dag så du på hele gutten at dette betyr noe. Den gleden han utviser, for meg som kjenner han veldig godt, varmer det et pappahjerte, sier han.

– Hva har han gjort for å klare dette?

– Han er veldig dedikert. Hoppteknisk har han ligget foran andre på grunn av den spesifikke treningen han har gjort, spesielt sammen med Øyvind Grønn.

– Han har ofret veldig mye med treninger, og han har vært villig til å legge det harde arbeidet som kreves.

– Forut for sin tid

Trond Lindvik trekker særlig fram nettopp Øyvind Grønn og Kollenhopp-trener Yngve Ludvigsen som viktige for sønnens utvikling i hoppbakken. Førstnevnte blir også trukket fram av sportssjef Clas Brede Bråthen.

– Dette er det største som har skjedd omtrent, sier Grønn til NRK.

– Hvordan opplevde du rennet?

– Det var inderlig spennende. Da han gjorde det sistehoppet, skjønte jeg at gullet var sikret. Da tenkte jeg at til og med Ryoyu måtte ha flaks med forholdene for å vinne, sier hopptreneren.

Han trekker fram mye av det samme som far Lindvik.

– Jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak. Hvor mye dedikasjon og oppofrelse. Det er det han har vært flink med helt siden han startet som elleveåring.

– Han var forut for sin tid. På den tiden trente jeg Rune Velta og hadde trent Lars Bystøl, men han begynte med de samme tingene som de allerede fem-seks år tidligere. Han fikk det på en måte inn med morsmelka da han begynte med hopp, sier Grønn.

– Hvordan er det å bli trukket fram på en dag som dette?

– Jeg blir veldig rørt, sier han.

Scheie: – Fantastisk prestasjon

Gullet er det første norske i storbakken siden Toralf Engan vant i Innsbruck i 1964. Nå hylles Lindvik av hele norsk hoppsport.

En av dem er tidligere NRK-kommentator Arne Scheie.

– Det er så mye å si, fantastisk prestasjon. Han var god i begge omgangene, og det som var så hyggelig var at det var så fine forhold, og at vi fikk et så fint renn, sier Scheie til NRK.

– Så er det jo dette med at det 58 år siden siste. Vi har ventet så lenge, og så gjøre han det på en slik måte, sier han.

– Hvor stort er dette?

– Storbakken er for meg det største under et olympisk mesterskap. All respekt for å vinne olympisk gull, men storbakken i tillegg, det er helt utrolig.

Scheie trekker fram at det var et lite minus at to av Norges fire hoppere ikke tok seg til finaleomgangen.

– Men det blir borte når vi har vinneren. «The winner takes it all», er det ikke det amerikanerne sier?