Tirsdag vant Maiken Caspersen Falla verdenscupsprinten i Drammen for femte gang på seks år. Dermed fortsetter hun det som er i ferd med å bli ei imponerende seiersrekke.
Seieren i Drammen var Fallas tredje verdenscupseier på rad i sprint. Innimellom har hun forsvart VM-gullet sitt på distansen.
Det som skjer nå, virket helt usannsynlig da Falla ble slått ut i semifinalen i Dresden 12. januar. For til da hadde ikke den seiersvante 28-åringen en eneste pallplassering i verdenscupen denne sesongen.
Da bestemte hun seg for å ta kontakt med gamletreneren Roar Hjelmeset, som sluttet som landslagstrener i fjor vår.
– Det hjalp meg
– Etter Dresden ringte jeg Roar og lurte på hva jeg skal gjøre, sier Falla til NRK.
– Så det har vært noen telefoner dit?
– Det har vært noen. Ikke mange. Han blir sikkert sur hvis jeg sier det, men ja, han har hjulpet meg med å få det til å snu.
– Hva sa han?
– Det eneste jeg husker er at han sa «jaja, men så går det litt bedre nå i Otepää, og så løsner det litt på NM og så er du der igjen, det går bra, du kan jo det her». Det er ikke så mye hokuspokus med Roar, det er enkelt og greit. Litt positivitet. Det hjalp meg, sier Falla.
Roar Hjelmeset blir imidlertid ikke sur for at Falla har «avslørt» dialogen.
– Det er hyggelig hvis hun opplever at jeg har hjulpet henne. Da må jeg jo ha gitt gode råd. Men hun får veldig god oppfølging av trenerne på landslaget, og er jo også veldig rutinert selv, påpeker Hjelmeset overfor NRK.
Det samme understreker Falla. Landslagstrenerne har fulgt opp, og hun har sin egen erfaring å lene seg på.
Fikk troen i Otepää
Likevel hadde hun på et tidspunkt likevel nesten gitt opp troen.
– Man må ha bein og kropp som funker også, men jeg tror ikke man vinner noe i sprint hvis man ikke tror at man kan vinne.
– Har det vært noen ganger i år du ikke har trodd på å vinne?
– Ja, det har vel skjedd.
– Når snudde det?
– Etter prologen i Otepää, for da ble jeg nummer to, rett bak Stina. Endelig satt teknikken og ting klaffet, så da fikk jeg trua på at jeg kunne vinne, sier Maiken Caspersen Falla.
Etterpå har hun altså ikke tapt en internasjonal sprint.
Snuoperasjonen tar hun med seg.
– Selv når det ser svart ut, kan det snu. Det er kult, erkjenner Falla.