Sosiale medium har gått varm etter slopestylefinalen på måndag.
Det som på dei første TV-bileta såg ut som ein perfekt utført grab og ein switch frontside 16 av gullvinnar Max Parrot, viste seg å vere langt frå det. Reprisane viste at kanadiaren ikkje heldt grabben og dermed skulle bli trekt i poeng i finaleomgangen.
Problemet? Jo, at dommarane ikkje såg det og gav Perrot påskjønning for perfekt utføring.
Det har ført til reaksjonar i snøbrett-miljøet og i eit intervju med det engelske magasinet White Lines fortel hovuddommar Iztok Sumatik om hetsen han har fått.
– Måndagen var ganske tøff for alle. Det var fleire kommentarar, e-postar og meldingar som var brutalt ærlege. Men vi er profesjonelle og må tole at folk blir opphissa – sjølv om det ikkje er vår feil, seier Sumatik til magasinet.
– Vi såg det ikkje
– Eg forstår kjenslene. Det er berre eit problem at folk ikkje tenkjer før dei kommenterer. Viss du ser rasjonelt på det, så er dette blant dei mest erfarne dommarane i verda. Alle som trur desse dommarane vil gi påskjønning for ein «knee grab» tenkjer ikkje rett, held hovuddommaren fram under dei olympiske leikane.
Sumatik forklarer at dommarane fekk sjå rennet frå ein annan kameravinkel.
– Vi bedømde det vi så, og det var ein grab og ein vel utført switch frontside 16 – frå den kameravinkelen vi fekk, seier han.
Dommarane har moglegheit til å sjå ein reprise om dei mistenkjer at noko var feil, men Sumatik innrømmer at dommarane ikkje såg at Perrot ikkje heldt grabben slik han skulle.
– Nei, vi såg det ikkje. Hadde berre denne eine kameravinkelen og på den såg det bra ut. Det var ikkje berre oss, det var fleire trenarar vi snakka med etterpå som meinte det var eit fantastisk run. Som eg sa, vi bedømde det vi så og alle var sjølvsikre på det, forklarer Sumatik.
– Noko «dumb ass» skit
Parrot tok altså gullet, og skaffa dermed seg det eine gullet han sårt mangla i samlinga. På pallen følgde kinesaren Su Yiming (17) og snøbrettstjerna Mark McMorris (28).
På spørsmål om kva sistnemnde tykkjer om at ein elleve år yngre utøvar var betre enn han, og tok sølvet, lo han oppgitt.
– Det er eit skikkeleg norsk spørsmål, det der. Noko «dumb ass» skit, seier Mark McMorris til NRK, før han held fram:
– Det er greitt. Den er ein ungmann-sport. Eg slo eldre karar då eg var 15, det er berre slik det er.
Føler seg gammal
Mark McMorris tok sin første OL-bronse i Sotsji-OL i 2014, og følgde opp med nok eit bronsefarga medalje i Pyeongchang i 2018.
Det store målet i år var å oppgradere fargen på medaljen.
– Det er openbert at eg ynskja å endre på medaljen, og det er ikkje slik at eg ikkje er kapabel til det. Men samma det. Å vere på pallen er ein sinnssjuk kjensle, og dette er den tredje gongen eg gjer det, seier McMorris.
Men då Su Yiming i tillegg sa at Mark McMorris var hans store helt, kjente han på det.
– Det får jo til å føle meg litt gammal, men eg føler meg heidra som blir idolisert av han. Han er ein fantastisk gut og ein god utøvar. Eg har sett han sidan han var skikkeleg liten, og han kjem til å gjere store ting, seier McMorris vidare.
Norske Mons Røisland og Ståle Sandbech fekk det ikkje til å sitte, og hamna lengre ned på resultatlista.
Ville legge opp
Etter konkurransen var det ein svært skuffa Sandbech som møtte NRK. Han hadde planen klar.
– Eg tenkte eg skulle stå på pallen no, og så gi meg, seier Sandbech til NRK.
Sandbech fortel at det har vore vanskeleg å finne motivasjonen dette året. Han kjenner seg gammal, sjølv om han berre er 28 år – same alder som McMorris.
– Det er mykje risiko og frykt involvert, og med åra kjem desse unge. Eg er ikkje så gammal, men eg er gammal i forhold til dei. Dei pressar på og eg må følgje med, i staden for at eg pressar slik som eg gjorde før. Det krevst mykje meir frå topplokket, det er vanskelegare å henge med, fortel Sandbech.
Allereie i kvalifiseringa hinta Sandbech om at dette blei hans siste OL. At dette skulle vere hans siste konkurranse i karrieren, var ingenting han nemnde då.
– No får vi sjå, eg må revurdere den planen, seier Sandbech.
Han innrømmer at han er usikker på om han stiller i Big Air, men at det nok blir deltaking der òg.
– Du er altså ganske nær å pensjonere deg?
– Eg var i alle fall det, men køyringa går ganske bra no, så vi får sjå, seier han igjen.