Mourinho

NYE TIDER: José Mourinho og Tottenham har fått en pangstart i Premier League.

Foto: PATRICIA DE MELO MOREIRA / AFP

Er Mourinho blitt spesiell igjen?

I fire år har José Mourinho vært avskrevet som en utdatert trener. Nå er «The Special One» tilbake i toppen av Premier League.

I august 2018 skrev Simon Kuper en sak i The Financial Times hvor han ga et tips til José Mourinho, en av tidenes beste trenere:

Vurder å legge opp.

Mourinho var 55 år og hadde vunnet åtte ligatitler i fire land, to mesterligatitler og en drøss av cuper. Suksessen hadde gitt ham kallenavnet «Den Spesielle».

Men kun to av de titlene hadde kommet etter 2010.

Nå mente flere kommentatorer, blant dem Kuper, at Mourinho var blitt gårsdagens mann. De sa at taktikken hans var gammel, at metodene hans var gått ut på dato. Noen kalte ham en dinosaur.

Den mest sviende kvelden hadde kommet i oktober 2016, da Mourinho ledet Manchester United mot gamleklubben Chelsea i FA-cupen på Stamford Bridge.

Etter hvert som Chelsea scoret mål etter mål, begynte fansen å synge til Mourinho.

– Du er ikke lenger spesiell.

United tapte kampen 4-0.

Mourinho

YDMYKET: Her jubler Chelsea-fansen bak daværende Manchester United-manager José Mourinho under 4-0-tapet i 2016.

Foto: John Sibley / Reuters

Nesten to år senere, etter en tung start på sesongen for United, lurte Kuper på om ikke Mourinho heller burde slå seg ned ved Algarve-kysten og si takk for seg. Sakens tittel var velkjent: Du er ikke lenger spesiell.

Fire måneder senere fikk Mourinho sparken i United.

Noen trodde nå at han var ferdig som topptrener.

Men denne sesongen har Mourinho slått tilbake. Han har ført Tottenham til andreplass i Premier League etter åtte kamper, ett poeng bak Leicester City. Spurs hadde ledet uten sene, uheldige baklengsmål mot West Ham og Newcastle.

Enkelte spør seg nå om Mourinho kan føre Spurs til sin første ligatittel på 60 år.

I så fall er et annet spørsmål verdt å stille.

Var det for tidlig å avskrive Mourinho?

Løp ikke rundt pianoet

– Jeg tror det er lett å glemme hvor langt foran resten han var, sier Ciaran Kelly.

Kelly

IMPONERT: Ciaran Kelly.

Kelly har skrevet boken José Mourinho: The Rise of the Translator, som handler om Mourinhos gullalder. Fra trenerdebuten i 2000 til 2010 vant Mourinho seks ligatitler i Portugal, England og Italia.

I 2004 førte han Porto til en av de mest sensasjonelle mesterligatitlene noensinne. I 2005 leverte han Chelseas første ligatittel på 50 år.

I 2010 tok han Inter til en «trippel»-triumf som ingen trodde var mulig.

– Han var en genuint revolusjonerende trener. Han hadde noe ingen andre hadde, sier Miguel Delaney.

Delaney er journalist og fotballkommentator i den britiske avisen The Independent, og er en av de i britisk presse som har skrevet mest om Mourinho. Både han og Kelly har sine teorier om hva som har skjedd med portugiseren.

Men for å forstå disse må vi vite hvorfor Mourinho var – og kanskje fortsatt er – så spesiell.

Mourinho

GJENNOMBRUDDET: Her spøker daværende Porto-manager José Mourinho med pressekorpset dagen før semifinalen i mesterligaen mot Deportivo de La Coruña i 2004. Porto vant mesterligaen denne sesongen.

Foto: MIGUEL RIOPA / AFP

I motsetning til de fleste topptrenere i sin tid var Mourinho aldri proff. Han var sønn av en fotballtrener, Félix, som ba ham skrive rapporter om lagets motstandere.

Senere studerte Mourinho ved et institutt for undervisning i fysisk trening, i Lisboa, hvor han lærte om språk, filosofi og treningsmetoder.

Så fikk han praktisk erfaring som oversetter og assistenttrener for Bobby Robson i to av Portugals største klubber, Sporting og Porto, samt Barcelona.

Da Mourinho selv ble hovedtrener, i Benfica i 2000, hadde han skrevet ned sine metoder i en «treningsbibel».

Den bibelen inneholdt prinsipper som lå 10 år forut for sin tid.

De fleste lag pleide å kjøre ren løpetrening før sesongen. Men i Porto hadde Mourinho lært om «taktisk periodisering», et prinsipp hvor alle fotballens elementer – teknikk, taktikk og utholdenhet – trenes samtidig.

Delaney

MOURINHO-KJENNER: Journalist og kommentator Miguel Delaney.

Slik kan lag trene tre ting på en gang. De kan også skape øvelser som er knyttet tettere opp mot spillestilen, og som ligner mer på kampsituasjoner.

Da Mourinho tok over Chelsea i 2004, ble spillerne sjokkert over at alle øvelsene var med ball. De spurte hvorfor de ikke skulle ut og løpe.

– Man ser aldri en pianist løpe rundt pianoet, svarte Mourinho.

Tredjekeeperens skonummer

Mourinho lå også foran sine rivaler med hensyn til taktiske analyser, sier Delaney.

Mens trenerrivalene hadde vært travle med å spille fotball, hadde Mourinho skrevet speiderrapporter både for sin far og for Robson. Ingen forberedte sine spillere like grundig før kamp som ham.

Da Inter skulle møte Chelsea i et returoppgjør i mesterligaen i 2010, så Mourinho gjennom det første oppgjøret syv ganger. Spillerne visste alt om sine rivaler.

– Hver eneste lille detalj, ned til tredjekeeperens skonummer, skrev Zlatan Ibrahimović, som spilte under Mourinho i Inter.

Med så grundige forberedelser slapp Mourinhos lag inn få mål. Noen kalte ham en defensiv trener; Mourinho selv kunne si at hans lag bare var gode defensivt. Porto var et av Europas smarteste og mest disiplinerte lag.

Chelsea vant ligaen i 2005 ved å slippe inn 15 mål på 38 ligakamper, en rekord som ingen har vært i nærheten av å slå.

Og få lag i fotballhistorien har vært vanskeligere å bryte ned enn Inters trippel-helter.

Mourinho, Inter

HISTORISK: Inter Milan og José Mourinho slo Bayern München i mesterligafinalen i 2010. Dette var første og hittil eneste gang Inter Milan har vunnet mesterligaen, Serie A og den italienske cupen i samme sesong.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

En tredje egenskap var Mourinhos evner som motivator og kommunikator.

Igjen var dette noe Mourinho lærte mens rivalene spilte fotball. Med humor og glimt i øyet manipulerte han pressen og motstanderne. Han hadde et smil, og en karisma, som kunne overtalt deg til å kjøpe sand i Sahara.

Han sendte spillerne sine tekstmeldinger, små utfordringer og store visjoner. Han behandlet dem som familie.

Flere av dem kalte Mourinho «pappa».

Ifølge Delaney gjorde disse emosjonelle båndene at Mourinho kunne bruke noe han kaller «konfronterende ledelse». Det går ut på å motivere spillerne med kritikk.

I Chelsea fortalte Mourinho pressen at vingen Joe Cole måtte jobbe hardere. I Inter nektet han å smile når Ibrahimović scoret – men om svensken spilte dårlig, fikk han høre det.

Mourinho gjorde det for å provosere frem reaksjoner – og det virket.

– Jeg merket med en gang at det vibrerte rundt ham, skrev Ibrahimović.

– Han fikk folk til å stille seg på rad og rekke, og han gikk frem til spillere som trodde de var «untouchable» og presset dem. Han gikk rett på, og sa helt kaldt: Fra nå av gjør dere sånn og sånn. Skjønner dere! Og alle begynte å lytte.

Den dag i dag har de fleste spillerne fra den tiden kun lovord å si om Mourinho.

– Det var en generasjon spillere som var forberedt på å ofre alt for ham, sier Kelly.

Terry, Mourinho, Lampard

SUKSESSTRIO: John Terry (t.v.) og Frank Lampard var lenge bærebjelkene i José Mourinhos Chelsea.

Foto: EDDIE KEOGH / REUTERS

I skyggen av Pep

Dessverre for Mourinho kom det et vendepunkt i 2010, da han forlot Inter for Real Madrid. Der skapte hans konfronterende stil misnøye i stallen og borgerkrig i klubben.

Han vant ligaen én gang på tre forsøk i Spania. Det var et nederlag til ham å være.

Deretter dro han tilbake til Chelsea og vant en ny tittel i 2015. Sesongen etter kollapset Chelsea. Mourinho ble sparket i desember det året, med laget ett poeng over nedrykk.

Så tok han over United, hvor han var to sesonger uten å vinne ligaen. Igjen falt laget fra hverandre i det tredje året. Igjen var stallen misfornøyd.

Da United sparket Mourinho, var de 19 poeng bak ligalederne Liverpool.

Hvorfor hadde Mourinho sluttet å vinne?

Mourinho, Manchester United.

HARDT VÆR: Det stormet etter hvert rundt José Mourinho i Manchester United.

Foto: PHIL NOBLE / Reuters

Delaney peker på fotballens taktiske utvikling. Over tid har Mourinhos rivaler funnet ut av metodene og både kopiert og forbedret dem. De fleste driver nå med taktisk periodisering. Alle skriver grundige speiderrapporter.

– Så fort en trener får suksess, begynner rivalene å reagere og tilpasse seg. Dette skjer med alle trenere som har suksess med en spesiell stil, sier Delaney.

Videre trekker Delaney frem Pep Guardiolas inntreden. Da Mourinho herjet, var toppfotballen fysisk og defensiv. Så tok Guardiola over Barcelona i 2008 og bygget en ballbesittende seiersmaskin.

Like etter det skapte Jürgen Klopp et Dortmund-lag som presset motstanderne i senk. Plutselig var ikke suksessformelen lenger et pottetett forsvar.

Den var høy ballbesittelse og aggressivt press.

– Begge disse endringene har gjort Mourinhos spillestil statisk, sier Delaney.

Om toppfotballen det siste tiåret har bydd på en duell mellom Guardiolas og Mourinhos spillestiler, har Guardiola vunnet klart.

Rivalene er borte

Kelly fremhever Mourinhos lederstil. Stallene til Porto, Chelsea og Inter var fulle av hardbarkede vinnerskaller som tålte kritikk.

Men dagens spillere er ikke som for 15 år siden.

– Jeg tror det har tatt ham tid til å tilpasse seg den yngre generasjonen spillere, som har en tendens til å være litt mer sensitive, sier Kelly.

Bevisene er mange. I United kritiserte han stadig venstrebacken Luke Shaw og spissen Anthony Martial for svake prestasjoner og manglende fokus.

Martial var senere kritisk til Mourinhos uttalelser.

– Det er ingen grunn til å si det foran alle. Det påvirket meg, sa Martial til RMC Sport.

Martial, Mourinho

KALD FRONT: Anthony Martial og José Mourinho var ikke enige om alt.

Foto: JASON CAIRNDUFF / Reuters

Også Delaney nevner dette som er en faktor. Han har selv hørt en teori fra en kilde i Chelsea om hvorfor laget kollapset i 2015.

Sommeren 2014 hadde Mourinho hentet tilbake Drogba, en veteran fra hans første tid i klubben, som forsto den konfronterende stilen. Om Mourinho kritiserte en ung spiller, ville Drogba forklare ham hva Mourinho mente.

Chelsea vant så tittelen med Drogba i stallen.

Deretter forlot Drogba klubben. Så spredde misnøyen seg og laget gikk i oppløsning.

Delaney legger til at Mourinhos rivaler for 15 år siden alle er ute av eliten nå. Arsène Wenger vant sin forrige ligatittel i 2004. Rafael Benítez jobber i Kina. Frank Rijkaard ble sist sett som trener i Saudi-Arabia i 2013.

Ingen av dem har klart å henge med fotballens konstante utvikling.

Så hvorfor kan man forklare at Mourinho nå gjør det bra?

– Spillerne hatet ham

Bjørnar Valen er leder for supporterklubben Tottenhams Venner. Han husker dagen i november i fjor da Spurs erstattet populære Mauricio Pochettino med Mourinho.

– Det var ikke glede umiddelbart, sier Valen.

Mange fans var skeptiske. De hadde sett hvor mange fiender Mourinho hadde skaffet seg i Chelsea og United, og hvordan han hadde skyldt på alt og alle.

– Når ting først går litt dårlig, blir han en grinebiter, og det husker jo folk, sier Valen.

I starten slet Mourinho i Spurs. Han var misfornøyd med stallen og jamret over alle skadene. Laget endte sesongen på sjetteplass. Så tapte de den inneværende sesongens første ligakamp, hjemme mot Everton.

Mourinho anklaget spillerne for å være «late».

Men siden det har Spurs klatret til andreplass. De har knust Southampton 5–2 og United 6–1. De har scoret nest flest mål i ligaen. Mer nylig har de tatt tre strake seire med ett måls margin, noe som var typisk for Mourinhos storlag før.

Spissene Harry Kane og Heung-min Son spiller bedre enn noen gang.

Delaney sier at det fortsatt bor en veldig god trener i Mourinho.

– Mot slutten i United hatet spillerne ham. Men de respekterte ham som trener, sier Delaney.

Mourinho, Tottenham

ENERGISK: José Mourinho i kjent stil.

Foto: Tim Goode / AP

Så hva har endret seg? Mye av forskjellen, tror Delaney, er at Mourinho har fått spillerne han ønsket seg i Spurs. I United kranglet han ofte med styret om spillerkjøp.

I sommer fikk han nesten alt han pekte på: Stjernevingen Gareth Bale, midtbaneankeret Pierre-Emile Højbjerg, spissen Carlos Vinícius, backene Matt Doherty og Sergio Reguilón.

– De som jobber med Mourinho, sier at den beste måten å holde ham fornøyd på, er å gi ham spillerne han vil ha. Hvis ikke er han veldig vanskelig å jobbe med, sier Delaney.

Også sommeren før Mourinho vant ligaen med Chelsea i 2015, fikk han spillerne han ønsket.

– Han er sannsynligvis i sitt beste humør siden den gangen, sier Delaney.

Ønsker krigere

Hva med lederstilen? Delaney tror denne stallen reagerer bedre på Mourinhos kritikk enn det spillerne gjorde i Chelsea og United.

Mourinho har sørget for å beholde flere av de erfarne spillerne. Noe av det første han gjorde, var å overtale den 31-årige stopperen Toby Alderweireld har til å skrive ny kontrakt.

De nye spillerne er robuste typer som gir jernet.

– Han ønsker seg alltid krigere, sier Delaney.

Højbjerg

GOD START: Pierre-Emile Kordt Højbjerg har levert bunnsolid i Tottenham etter overgangen fra Southampton.

Foto: DYLAN MARTINEZ / Reuters

Valen sier at Mourinho nå høster fruktene av å ha blitt bedre kjent med spillerne.

– Han kom midt i en sesong som ble uvanlig på alle slags måter. Så han har fått tid til å sette sitt preg på ting. Spillerne kjenner ham bedre, sier Valen.

Samtidig sier Kelly at Mourinho har endret seg. Da han ble sparket av United, endret Mourinho på trenerstaben sin. Inn kom blant andre João Sacramento, en 31-årig assistenttrener som har gitt ham nye impulser.

– Han var veldig klar over at han måtte utvikle seg. Nå ser du at Spurs presser mer enn det lagene til Mourinho har gjort før, sier Kelly.

Så er spørsmålet: kan Mourinho føre Spurs til en første ligatittel siden 1961?

Delaney sier at i en normal sesong, hvor Liverpool eller Manchester City tar opp mot 100 poeng, vil Spurs være sjanseløse. Men City vakler under Guardiola. Liverpool har flere skader i forsvaret.

Det øker sjansene for en uventet seierherre.

– Om alle topplagene tar færre poeng enn før, så tror jeg at Spurs er kandidater. Men sjansene er fortsatt lave, sier Delaney.

Valen har troen.

– Ja, det har jeg for så vidt. Vi har en fin sang som heter When the Year Ends in One. Mange av titlene til Spurs har kommet i år som slutter med én, så dette kan jo være det rette tidspunktet.

Bookmakerne tror fortsatt at det skal mye til for at Spurs klarer å slå City og Liverpool.

Det vil nok kreve noe spesielt.

Eller en spesiell en.