Hopp til innhold

Er dette endelig rekordenes år?

Det er knapt til å tro at noe menneske kan hoppe 2,30 meter i høyde, åtte og en halv meter i lengde, 18 meter i tresteg eller seks meter i stav. Men for oss som er opptatt av verdensrekorder, er disse resultatene temmelig ordinære.

Ordinært er snublende nær kjedelig, og sånn sett har vi som elsker å se folk hoppe seg til verdensrekorder i friidrett hatt 19 kjedelige år.

Så lenge er det nemlig siden noen mann har hoppet seg til verdensrekord utendørs.

For hvor umenneskelig det enn høres ut å hoppe 2,30 meter i høyde eller åtte og en halv meter i lengde, er disse resultatene et aldri så lite kvantesprang under og bak verdensrekordene.

Les også: Lavillenie klar for Bislett

Min barndoms rekordras

August, 1991:

Ni år gamle Per Øyvind suger til seg det han kan fra VM i friidrett. Han ser det bli satt verdensrekord på 100 meter (Carl Lewis´ 9,86) i en ellevill finale. Og han ser verdensrekorden i lengde (den legendariske Bob Beamon-rekorden fra 1968) først bli overhoppet av Carl Lewis med en centimeter (men ikke godkjent på grunn av for sterk medvind) og deretter slått av Mike Powell (8,95) i en minst like ellevill finale.

15 sek.: Se rekordhoppet til Powell

Som elleveåring året etter så jeg Javier Sotomayor sette verdensrekord i høyde ved å bryte den magiske åttefotsgrensen (2,45 meter).

15 sek.: Se rekordhoppet til Sotomayor

Som tolvåring så jeg Sergei Bubka sette enda en verdensrekord (hans syttende utendørs) i stav da han hoppet 6,14 meter.

15 sek.: Se rekordhoppet til Bubka

Og som trettenåring i 1995 så jeg Jonathan Edwards sette verdensrekord i tresteg (18,29 meter).

15 sek.: Se rekordhoppet til Edwards

Og som om ikke det var nok: Tre dager etter Edwards´ rekord, hoppet Inessa Kravets 15,50 og satte verdensrekord i tresteg for kvinner.

Men så ble det bom stille.

I dag er det 6802 dager siden sist det ble satt en verdensrekord i hoppøvelsene utendørs (sett bort fra den nye øvelsen stav for kvinner som kom på VM-programmet først i 1999).

Vi vet det har vært mye doping også i friidretten, men vi aner ikke hvem som dopet seg uten å bli oppdaget. Det er mulig å se fraværet av nye rekorder som et tegn på renere idrett.

Men å tro at ingen rekorder kan være satt av rene utøvere, er i overkant deprimerende. Derfor velger jeg å tro at det ekstraordinære har skjedd, og at det derfor kan skje igjen.

Derfor blir jeg glad når jeg tenker på hva som har skjedd de siste månedene.

Eimen av rekord

Det startet i fjor sommer da høydehopperen Bhodnan Bondarenko hevet sin egen personlige rekord med oppsiktsvekkende ti centimeter til 2,41. Så gjorde han et par hederlige forsøk på å slå verdensrekorden – dog uten å klare den.

Video: Se hoppet til Bondarenko (artikkelen fortsetter under)

Han viste uansett for hele verden at han ikke var redd for den 20 år gamle rekorden, og vil utvilsomt prøve igjen om muligheten byr seg.

Den siste måneden har rekordjakten blitt enda litt mer reell.

Stavhopperen Renaud Lavillenie har overgått seg selv flere ganger gjennom vinteren – og til slutt overgikk han selv uovervinnelige Sergei Bubka. Innendørs i ukrainske Donetsk - med legenden Bubka som tilskuer - hoppet han nylig 6,16 i stav.

Video: Se hoppet her (artikkelen fortsetter under)

Og så dukket sannelig den russiske høydehopperen Ivan Ukhov opp og hoppet 2,42 innendørs. Dermed tangerte han den gjeldende innendørsrekorden i høyde.

Video: Se hoppet her (artikkelen fortsetter under)