Hopp til innhold
Kommentar

En misbrukt mulighet

Denne finalen var en sjanse for Ole Gunnar Solskjær til å skape en seiersvane hos spillerne. Nå står i stedet United i fare for å bli et nesten-lag.

Ole Gunnar Solskjær

ØNSKET TROFÉ: En trist Ole Gunnar Solskjær takker fansen etter finaletapet i Europaligaen.

Foto: Kacper Pempel / AP

Prestasjonen var svak. Måten de tapte på, var enda verre. Og for mange av spillerne, vil det ha svidd å tape finalen mot et lag de burde vært gode nok til å slå.

Men det er ikke tapet av selve tittelen som er verst for Manchester United.

For selv om Ole Gunnar Solskjær kunne løftet sitt første trofé som trener for United onsdag kveld, er ikke Europaligaen viktig. Det er ikke her United vil være. Det var ikke for slike titler at Solskjær tok jobben.

Men: Han vet hvor viktig det er for United å vinne ting, samme hva de tingene er.

Og derfor var denne finalen en enorm mulighet som nå har blitt kastet bort.

Avhengighet

Solskjær er tross alt trener i en klubb som ikke har vunnet noe som helst på fire år – og nå blir det minst fem. Sist gang var da de løftet denne pokalen under José Mourinho i 2017.

I kveld hadde Solskjær en egen sjanse til å bygge videre på en tittel. Han har ofte snakket om hvor viktig det er å løfte det første troféet. Det gir spillerne noe ekstra: En tro på at de kan vinne ting, en mestringsfølelse, en lyst til å gjøre det igjen.

Solskjær har også sagt at bare det å feire en tittel foran jublende fans, med medaljer rundt halsen og champagne i lufta, skaper en slags avhengighet blant spillerne.

De blir rett og slett hektet på å vinne.

Han har kjent på følelsen selv. Da han kom til United som spiller i juli 1996, tok det rundt to uker før han løftet sitt første trofé i England, nemlig Community Shield. Ni måneder senere sto han der med ligapokalen.

Ole Gunnar Solskjær 1997

VANT TITLER: Ole Gunnar Solskjær poserer med ligapokalen i 1997.

Foto: OWEN HUMPHREYS / AP

De neste årene kom titlene på rekke og rad, fordi treneren Sir Alex Ferguson gjorde seier til en vane. Det ble normalen. For spillerne virket alt annet fjernt og utenkelig.

Men alle slike perioder begynner med et første trofé, og derfor var denne finalen så viktig for Solskjær. De trengte ikke engang å spille bra, så lenge de bare vant. Så lenge de startet den gode vanen, og fikk den gode smaken.

Flere av dem trengte denne triumfen sårt.

Tomme troféskap

Se bare på hva noen av de fremste stjernene i United har vunnet før. Bruno Fernandes, lagets kreative geni, er blitt 26 år og har vunnet Nations League med Portugal. Men innen klubbfotball står han kun med to portugisiske cuper.

Det er kriminelt lite for en så talentfull spiller – og han vet det selv.

Kapteinen Harry Maguire, som var skadet i finalen, har rukket å bli 28 år nå. Den største finalen han har vunnet, var med Hull City mot Sheffield Wednesday i playoffen i Championship for fem år siden. Og i den kampen startet han på benken.

Hva med Aaron Wan-Bissaka, lagets høyreback? Også hos ham står troféskapet tomt.

Ingen av disse har hatt for vane å vinne store titler. Det har de fortsatt ikke. Selv spillerne som vant Europaligaen med United for fire år siden, vil nærmest ha glemt følelsen. Målet i kveld var at de skulle få den på ny.

Nå kan i stedet Solskjær og spillerne havne under fornyet press.

de Gea

BOMMET: Manchester Uniteds målvakt, David de Gea (t.h.) bommet på lagets 11. straffe.

Foto: MAJA HITIJ / Reuters

Nesten-laget

For selv om United har gjort det bra i ligaen denne sesongen, finnes det alltid en fare for trenere som går lang tid uten å vinne det første troféet.

Ta Mauricio Pochettino, som utrettet mirakler som trener i Tottenham mellom 2015 og 2019. Flere mener at han mislyktes der fordi han aldri vant noe, selv om Spurs kom på én andreplass og to tredjeplasser i ligaen – og nådde finaler i ligacupen og mesterligaen.

Kanskje ble disse nederlagene også en byrde for spillerne. Når pratet om et første trofé holder på såpass lenge, kan det gå til hodet på spillerne.

Superspissen Harry Kane, som blir 28 år i juli, får fortsatt høre at han aldri har vunnet et trofé.

Solskjær har ikke havnet i en slik situasjon ennå, men etter denne fadesen vil presset øke betraktelig fremover. På to fulle sesonger som trener i United har han nå tapt én finale og fire semifinaler.

Det er ikke hyggelig lesning, spesielt ikke i en klubb hvor kravene er så store.

Legger man til en andreplass i ligaen, finnes det faktisk en fare for at United snart kan anses som et nesten-lag. Og slike ting kan påvirke spillerne.

Manchester United

NESTE GANG? Bruno Fernandes (f.v.), Alex Telles og Fred mangler noe stort å juble for denne sesongen.

Foto: KACPER PEMPEL / AFP

Viktig sommer

Dermed blir det ekstra viktig for Solskjær å slå tilbake umiddelbart neste sesong. United har bygget en plattform for å angripe de beste.

Spesielt i ligaen har de vist at de er på rett kurs. De 74 poengene er åtte mer enn United tok i fjor, og de hadde fort tatt flere om de ikke hadde blitt tvunget til å spille tre kamper på fem dager tidligere denne måneden.

Men United samler verken på finaletap eller andreplasser, og det vet Solskjær godt. De kan ikke være bekjente av finaletap som dette.

Overgangene i sommer blir livsviktige. I fjor traff United kun på ett av kjøpene i form av måljegeren Edinson Cavani. Både midtbanespilleren Donny van de Beek og venstrebacken Alex Telles har slitt benken.

Edinson Cavani

NUMMER TO: Edinson Cavani scoret både i ordinær tid og på straffe i europaligafinalen mot Villareal. Det holdt ikke.

Foto: ALEKSANDRA SZMIGIEL / AFP

Førstnevnte kom ikke engang inn mot Villarreal, selv om Solskjær hadde fem bytter.

United skal visstnok jakte stjerner som Erling Braut Haaland, Jadon Sancho og Harry Kane. Om de så får kun én av dem, vil det legge grunnlaget for en kamp om ligatittelen.

Men selv da vil nøkkelen være å ikke bare delta, men å vinne. Dette United-laget har helt klart mange gode kvaliteter.

De mangler fortsatt den aller viktigste.

Siste nytt

  • Norsk fotball sikret viktig rankingplass

    Hellas kan ikke lenger ta igjen Norge på Uefa-rankingen som fordeler europacupplasser for menn fra sesongen 2025/26.

    Dermed ender Norge på 14.-plass på Det europeiske fotballforbundets (Uefa) nasjonale klubbkoeffisienter. Det betyr at årets mester i Eliteserien vil gå rett inn i den siste kvalifiseringsrunden til mesterligaen neste år.

    Skulle det ikke gå veien der, er Norges beste lag uansett garantert gruppespill i europaligaen.

    Spenningen rundt 14.-plassen levde fram til torsdag ettersom Hellas hadde to lag i conferenceligaen; Olympiakos og PAOK. Sistnevnte røk ut klart for Brugge, mens førstnevnte ble holdt til straffesparkkonkurranse mot Fenerbahçe.

    Dermed ender Hellas bak Norge på den nevnte Uefa-rankingen.

    Fordelingen av europacupplasser blir slik for Norges del sesongen 2025/26:

    * To lag i kvalifiseringen til Mesterligaen (1.- og 2.-plass i ligaen)

    * Ett lag i kvalifiseringen til Europaligaen (cupvinner)

    * To lag i kvalifiseringen til Serieligaen (3.- og 4.-plass i ligaen)

    Otfs84t2WGM
    Foto: NTB
  • Utrolig rekord av Leverkusen - ubeseiret i 44 kamper

    Bayer Leverkusen gikk seirende ut av kvartfinalen mot West Ham i Europaligaen, og like før slutt i London torsdag kveld sørget Leverkusen for at de unngikk tap nok en gang.

    Kampen på London Stadium endte 1-1 etter at Jeremie Frimpong utlignet minuttet før slutt. Dermed ble det den 44. kampen på rad at Leverkusen unngikk tap.

    Det er rekord for lag fra topp fem-ligaene. Juventus hadde den gamle på 43 strake kamper uten tap mellom mai 2011 og mai 2012.

    Den elleville rekken til Leverkusen har sørget for at klubben har vunnet Bundesliga for første gang i historien, de er i den tyske cupfinalen og i semifinalen i Europaligaen.

    I kvartfinalen mot West Ham vant Leverkusen 2-0 hjemme. I bortemøte ble de liggende under etter Michail Antonios scoring etter et snaut kvarter.

    West Ham presset på for en scoring som ville gitt ekstraomganger, men i stedet sørget altså Frimpong for 1-1 i kampen og 3-1-seier sammenlagt for de tyske seriemesterne.

    I semifinalen møter de Roma for andre sesong på rad. Forrige sesong vant Roma 1-0 sammenlagt.

    Leverkusen-jubel mot West Ham
    Foto: BEN STANSALL / AFP
  • Mirakelet uteble for Liverpool – slått ut av Europa

    Liverpool trengte et mirakel, men det ble bare 1-0-seier borte mot Atalanta. Den italienske klubben er klare for semifinale, mens Jürgen Klopps europaeventyr med Liverpool endte i Europaligaens kvartfinale.

    Etter 0-3-tapet hjemme på Anfield forrige uke, var det et fryktelig utgangspunkt Liverpool reiste til Bergamo med.

    Der fikk de akkurat den starten de trengte, da Trent Alexander-Arnold skaffet straffe etter fem minutter. Mohamed Salah var sikker og scoret kveldens første.

    Liverpool hadde fortsatt godt over 80 minutter til på å hente opp ledelsen til Atalanta, men tiden gikk og de store sjansene uteble.

    Flere mål ble det ikke, og Atalanta vant dermed 3-1 sammenlagt.

    For Liverpool-manager Jürgen Klopp ble det dermed en tung avslutning i Europa.

    I januar fortalte Jürgen Klopp at han gir seg som Liverpool-manager etter sesongen, og finalen i Europaligaen i Dublin 22. mai kunne blitt et perfekt punktum for Klopps karriere i Merseyside-klubben.

    Slik gikk det ikke, og dermed er det de seks siste serierundene i Premier League-gulljakten som gjenstår av Klopps Liverpool-karriere.

    Salah

Sendeplan

Kl. Program Kanal