Prestasjonen var svak. Måten de tapte på, var enda verre. Og for mange av spillerne, vil det ha svidd å tape finalen mot et lag de burde vært gode nok til å slå.
Men det er ikke tapet av selve tittelen som er verst for Manchester United.
For selv om Ole Gunnar Solskjær kunne løftet sitt første trofé som trener for United onsdag kveld, er ikke Europaligaen så viktig. Det er ikke her United vil være. Det var ikke for slike titler at Solskjær tok jobben.
Men: Han vet hvor viktig det er for United å vinne ting, samme hva de tingene er.
Og derfor var denne finalen en enorm mulighet som nå har blitt kastet bort.
- Les også:
Avhengighet
Solskjær er tross alt trener i en klubb som ikke har vunnet noe som helst på fire år – og nå blir det minst fem. Sist gang var da de løftet denne pokalen under José Mourinho i 2017.
I kveld hadde Solskjær en egen sjanse til å bygge videre på en tittel. Han har ofte snakket om hvor viktig det er å løfte det første troféet. Det gir spillerne noe ekstra: En tro på at de kan vinne ting, en mestringsfølelse, en lyst til å gjøre det igjen.
Solskjær har også sagt at bare det å feire en tittel foran jublende fans, med medaljer rundt halsen og champagne i lufta, skaper en slags avhengighet blant spillerne.
De blir rett og slett hektet på å vinne.
Han har kjent på følelsen selv. Da han kom til United som spiller i juli 1996, tok det rundt to uker før han løftet sitt første trofé i England, nemlig Community Shield. Ni måneder senere sto han der med ligapokalen.
De neste årene kom titlene på rekke og rad, fordi treneren Sir Alex Ferguson gjorde seier til en vane. Det ble normalen. For spillerne virket alt annet fjernt og utenkelig.
Men alle slike perioder begynner med et første trofé, og derfor var denne finalen så viktig for Solskjær. De trengte ikke engang å spille bra, så lenge de bare vant. Så lenge de startet den gode vanen, og fikk den gode smaken.
Flere av dem trengte denne triumfen sårt.
Tomme troféskap
Se bare på hva noen av de fremste stjernene i United har vunnet før. Bruno Fernandes, lagets kreative geni, er blitt 26 år og har vunnet Nations League med Portugal. Men innen klubbfotball står han kun med to portugisiske cuper.
Det er kriminelt lite for en så talentfull spiller – og han vet det selv.
Kapteinen Harry Maguire, som var skadet i finalen, har rukket å bli 28 år nå. Den største finalen han har vunnet, var med Hull City mot Sheffield Wednesday i playoffen i Championship for fem år siden. Og i den kampen startet han på benken.
Hva med Aaron Wan-Bissaka, lagets høyreback? Også hos ham står troféskapet tomt.
Ingen av disse har hatt for vane å vinne store titler. Det har de fortsatt ikke. Selv spillerne som vant Europaligaen med United for fire år siden, vil nærmest ha glemt følelsen. Målet i kveld var at de skulle få den på ny.
Nå kan i stedet Solskjær og spillerne havne under fornyet press.
Nesten-laget
For selv om United har gjort det bra i ligaen denne sesongen, finnes det alltid en fare for trenere som går lang tid uten å vinne det første troféet.
Ta Mauricio Pochettino, som utrettet mirakler som trener i Tottenham mellom 2015 og 2019. Flere mener at han mislyktes der fordi han aldri vant noe, selv om Spurs kom på én andreplass og to tredjeplasser i ligaen – og nådde finaler i ligacupen og mesterligaen.
Kanskje ble disse nederlagene også en byrde for spillerne. Når pratet om et første trofé holder på såpass lenge, kan det gå til hodet på spillerne.
Superspissen Harry Kane, som blir 28 år i juli, får fortsatt høre at han aldri har vunnet et trofé.
Solskjær har ikke havnet i en slik situasjon ennå, men etter denne fadesen vil presset øke betraktelig fremover. På to fulle sesonger som trener i United har han nå tapt én finale og fire semifinaler.
Det er ikke hyggelig lesning, spesielt ikke i en klubb hvor kravene er så store.
Legger man til en andreplass i ligaen, finnes det faktisk en fare for at United snart kan anses som et nesten-lag. Og slike ting kan påvirke spillerne.
Viktig sommer
Dermed blir det ekstra viktig for Solskjær å slå tilbake umiddelbart neste sesong. United har bygget en plattform for å angripe de beste.
Spesielt i ligaen har de vist at de er på rett kurs. De 74 poengene er åtte mer enn United tok i fjor, og de hadde fort tatt flere om de ikke hadde blitt tvunget til å spille tre kamper på fem dager tidligere denne måneden.
Men United samler verken på finaletap eller andreplasser, og det vet Solskjær godt. De kan ikke være bekjente av finaletap som dette.
Overgangene i sommer blir livsviktige. I fjor traff United kun på ett av kjøpene i form av måljegeren Edinson Cavani. Både midtbanespilleren Donny van de Beek og venstrebacken Alex Telles har slitt benken.
Førstnevnte kom ikke engang inn mot Villarreal, selv om Solskjær hadde fem bytter.
United skal visstnok jakte stjerner som Erling Braut Haaland, Jadon Sancho og Harry Kane. Om de så får kun én av dem, vil det legge grunnlaget for en kamp om ligatittelen.
Men selv da vil nøkkelen være å ikke bare delta, men å vinne. Dette United-laget har helt klart mange gode kvaliteter.
De mangler fortsatt den aller viktigste.