En dronning abdiserer

Serena Williams hylles så unisont for sin betydning utenfor banen at vi skal passe oss for å glemme hvilken unik tennisspiller hun faktisk har vært.

«Tidenes beste tennisspiller, uansett kjønn», er superlativene Eurosports kommentator Christer Francke bruker når han skal beskrive tennisverdenens ferskeste pensjonist.

Det sier sitt. For den konkurransen er ekstremt tøff.

Bedre enn Roger Federer, Martina Navratilova, Billie Jean King, Björn Borg, Steffi Graf og Rod Laver.

Bedre enn den betydningsfulle storesøster Venus og alle andre.

I natt tapte Serena Williams sin 3.-rundekamp i US Open mot australske Ajla Tomljanovic og avsluttet – etter all sannsynlighet – karrieren til enorm hyllest fra 24.000 tilskuere på Arthur Ashe Stadium, som er en del av det som kalles USTA Billie Jean King National Tennis Center i bydelen Queens i New York.

Stedet kunne ikke vært valgt med større symbolsk omhu.

King og Ashe – de som banet vei

For Ashe og King er to av de som var med og banet vei for Serena Williams og hennes kamp mot diskriminering i tennissporten, om det dreier seg om kjønn eller hudfarge.

Arthur Ashe var den første svarte mann som trosset fordommer og spilte seg helt frem til seier i US Open i 1968. Senere vant han også Australian Open og Wimbledon.

Billie Jean King er kvinnen som gikk i front i kampen for kvinners rettigheter i tennissporten. Hun var ikke bare en enestående tennisspiller, hun var også en pioner i kampen for at kvinner også skulle få den anerkjennelse og de premiepenger de fortjener i de store turneringene.

I 1973 spilte King den legendariske Battle of the sexes-kampen mot Bobby Riggs – og vant. Denne uka har hun sittet på tribunen i anlegget oppkalt etter henne og fulgt Serena Williams i hennes siste turnering.

Serena Williams har på et vis blitt den moderne syntesen av hva King, Ashe og andre etter dem har kjempet for- og igjen inspirert nye, svarte stjerner som Coco Gauff og Naomi Osaka.

Denne unike statusen som forbilde har Serena Williams kombinert med fysiske og tekniske ferdigheter få om noen har vært i nærheten av på en tennisbane.

Serena og søster Venus har ikke revolusjonert sporten, men de har evolusjonert den – ved å tilføre det lille ekstra i alle spillets detaljer, om det dreier seg om fart, fysikk eller styrke i slagene. Og ikke minst har Serena hatt en serve mer kraftfull og presis enn man noen gang tidligere har sett blant kvinnelige tennisspillere.

Et moderne ikon

Kraften har Serena Williams til de grader tatt med seg utenfor tennisbanens hvite linjer. Hun er en av vår tids store, kvinnelige ikoner. Serena Williams har snakket om kroppsidealer, om likestilling, om rasediskriminering og om fødselsdepresjoner.

Hun er allerede en suksessfull forretningskvinne. Og hun er ikke minst et moteikon, på og utenfor tennisbanen. Slik sett var det ikke annet enn poetisk at hun valgte nettopp september-utgaven av Vogue som arena da hun skulle fortelle verden at hun legger opp, like før hun fyller 41 år.

En traumatisk fødsel

Da hun vant Australian Open i 2017 var Serena Williams gravid i åttende uke med mannen Alexis Ohanian. Også i denne sammenheng har hun vist seg som et forbilde, etter å ha snakket åpent om en meget tøff fødsel, hvor hun faktisk holdt på å dø, og påfølgende depresjoner.

Datteren til den firedobbelte olympiske mester fikk selvsagt navnet Olympia og fylte fem år dagen før moren spilte sin siste kamp.

Da Serena spilte sin første kamp etter den dramatiske fødselen i French Open i Paris i 2018, vakte hun oppsikt med en svart såkalt catsuit.

Hun ble hyllet for det oppsiktsvekkende klesvalget, som også skyldtes at drakten holdt blodproppene hun hadde etter fødselen bedre i sjakk – av alle andre enn de franske arrangørene.

I bakkant ble antrekket nemlig forbudt for fremtidige turneringer- og førte til en ny opphetet diskusjon om seksualisering av kvinnekroppen.

Enda en gang fikk Serena det siste og viktigste ordet.

Evolusjonere, ikke pensjonere

Nå skal tennispensjonist Serena Williams bruke sin status og sine evner på andre ting enn sport. I den grad hun går med på å bli kalt pensjonist.

«Jeg liker ikke begrepet legge opp, så jeg kaller dette en evolusjon bort fra tennis», som Serena selv beskrev det til Meghan Markle i sistnevntes nye podkast «Archetypes» i forrige uke.

Serena Williams er den av de to som er nærmest å kunne kalles en dronning.

Filmen om søstrene Williams og deres betydningsfulle far heter da også «King Richard» og var nominert til en rekke Oscar-statuetter. Den vant to av filmindustriens gjeveste priser, inkludert den for beste mannlige hovedrolle til Will Smith.

Bare Serena

Da Serena Williams denne fredagskvelden i starten av september 2022 gikk ut av Arthur Ashe Stadium for aller siste gang, var det selvsagt til tonene av «Simply the best».

Tallene gir Tina Turner rett. 39 Grand Slam-titler, hvorav 23 i single. Den første vant hun da hun var bare 17 år. Hun har vært nummer 1 i verden i 319 uker og har spilt inn rundt én milliard kroner i premiepenger.

Og selv om hennes siste turnering ikke endte i triumf på banen, ga den flere minneverdige øyeblikk.

Inkludert et siste sitat for tennishistoriebøkene før hun ga seg.

Da hun etter den overbevisende seieren i andrerundekampen mot Anett Kontaveit skulle forklare sitt overraskende gode spill etter ett års skadefravær, svarte hun rolig «I’m just Serena».

Jeg er bare Serena.

Ingen vil vel noen gang være mindre bare på en tennisbane enn Serena Williams.