De fleste kjenner til spillerne som forventes å dominere EM: Cristiano Ronaldo, Zlatan Ibrahimović, Gareth Bale, og så videre.
Til tider kan det virke som om disse bærer sine lag på egen hånd.
Dét kan det ligge noe i, men det finnes også spillere med lavere status som er livsviktige. Enkelte gjør rett og slett en undervurdert jobb.
Andre er uvurderlige som særegne spillertyper, eller fordi de har spesielle roller som fremhever sine medspillere.
Her er syv av de fremste eksemplene:
1. Løpegutten: Hal Robson-Kanu, Wales
Wales har et av EMs merkeligste spisspar.
Den ene er verdens dyreste spiller og lønnes av Real Madrid. Den andre blir snart klubbløs etter 12 år i Championship-klubben Reading.
Men samarbeidet mellom Gareth Bale og Hal Robson-Kanu funker. Da Wales-trener Chris Coleman gamblet på et 5-3-2-system i kvaliken med Bale i fri rolle, ble Robson-Kanu spydspissen som tok stadige løp, skapte rom og dro forsvaret ut av posisjon.
Oppdraget handlet i praksis om én ting: Å få Bale til å se så bra ut som mulig.
Resultatet? Bale scoret syv mål og la opp til to, mens Robson-Kanu kun scoret ett. Bale hadde 52 avslutninger; Robson-Kanu hadde 14.
Det er slik det skal være. For så lenge Bale smiler, betyr det at Robson-Kanu gjør jobben.
2. Midtbaneankeret: Eric Dier, England
Den defensive midtbanerollen har lenge bekymret England. De produserer knapt slike spillere, og har ikke hatt en siden Owen Hargreaves spilte sin siste landskamp.
Men nå har de en løsning. Eric Dier, som er et produkt av akademiet til Sporting Clube de Portugal, har blitt omskolert av Tottenham-trener Mauricio Pochettino fra forsvarsspiller til disiplinert midtbaneanker. Her spiller han også for England.
Det betyr at trener Roy Hodgson lettere kan bruke systemer som 4-3-3 og 4-1-2-1-2. I en stall full av midtbanespillere som spurter fra boks til boks, er Dier den eneste som holder sin posisjon foran forsvaret.
Uten 22-åringen vil den defensive balansen svekkes stort.
3. Det hemmelige våpenet: Jordi Alba, Spania
Det finnes mange «alternative» nøkkelspillere hos Spania. Sergio Busquets er uvurderlig på midten, venstrekanten Nolito kan bli en joker, og se opp for den unge spissen Álvaro Morata.
Men en av de mest forløsende rollene bekles av venstrebacken Jordi Alba, mannen som ifølge The Guardian sover 15 timer per døgn.
Spania har nemlig en overflod av begavede playmakere. Trener Vicente del Bosque bruker ofte flere av disse på kant, hvor de trekker innover i banen.
Slikt gir overtall sentralt, men uten folk som opprettholder bredden, klumper spillet seg fort sammen i midten.
Og siden høyrebacken Juanfran er noe mer defensiv, er Alba den fremste løsningen på problemet.
Dette er ingen revolusjonerende funksjon, men det slår ekstra kraftig ut hos Spania fordi så mange spillere trekker inn sentralt. Alba er ikke bare en støttespiller, men en vaskeekte ving.
I EM-finalen i 2012 scoret han alene med keeper; i kvaliken fant han nettet på nytt og la opp til tre mål.
Dermed beholder Spania en trussel langs kanten, mens playmakerne får styre som de vil.
4. Rivjernet: Julian Baumgartlinger, Østerrike
Den sentrale midtbanen til Østerrike har en lignende arbeidsfordeling som de walisiske spissene.
Én tryller med ballen i beina. Den andre løper til han stuper.
Regissøren er Bayern-stjernen David Alaba, som scoret fire mål i kvaliken. Ved sin side har han Julian Baumgartlinger, som løper og kriger til siste slutt.
Baumgartlingers rolle er fundamental for at laget skal utnytte sin mest talentfulle spiller. Enkelte har gått så langt som å si at ballvinneren faktisk er den viktigste av de to.
Andre EM-navn som kan nevnes i samme kategori, er Grzegorz Krychowiak (Polen) og Juraj Kucka (Slovakia).
5. Playmakeren: Dimitri Payet, Frankrike
Payet er ikke akkurat et ukjent navn etter sin strålende debutsesong i West Ham, men så sent som i mars spurte folk seg om han ville bli med i Frankrikes EM-tropp.
Nå er heller spørsmålet om han skal starte. Svaret bør være ja.
Payet tilfører nemlig noe særegent. Som venstrekant i lagets 4-3-3 går han innover i banen og skaper sjanser i sonen mellom motstanderens forsvar og midtbane. Han er spesialist på små flater, ser pasninger ingen andre ser og slår i tillegg glitrende dødballer.
Dette utfyller lagkameratene. Bak seg har Payet en dynamisk midtbanetrio; like foran har han spisser i Olivier Giroud og Antoine Griezmann som tilfører to ulike dimensjoner. Backene Patrice Evra og Bacary Sagna truer langs flankene.
Når Payet har spilt i treningskampene, har den offensive balansen virket ideell.
I VM i Brasil brukte Didier Deschamps lille Mathieu Valbuena i en lignende rolle. Skulle Payet få tillit fra start, kan han bli en av vertsnasjonens viktigste brikker.
6. Den enslige backen: Jonas Hector, Tyskland
Tyskland er blant favorittene, men mangler backer. Faktisk har de bare én.
I VM i Brasil brukte de midtstopperen Benedikt Höwedes på venstre, mens Philipp Lahm spilte finalen på høyre. Nå er Lahm ferdig på landslaget, noe som har gitt trener Joachim Löw mer hodebry.
Löw kan bruke tre bak, men en forsvarsfirer ble foretrukket i siste treningskamp mot Ungarn. Der var Höwedes på høyre, mens 26-årige Jonas Hector spilte på motsatt side.
Hector er ikke Tysklands beste spiller, men én back er langt bedre enn null. Da han ble erstattet av Emre Can mot Ungarn – en høyrebeint sentral midtbanespiller – hadde han allerede vist sin verdi ved å overlappe og legge inn med venstrebeinet da Tyskland scoret åpningsmålet.
Viktigheten av dette bør ikke undervurderes, spesielt av lag som Tyskland, som bygger opp angrep langs kant. De vil trenge Hector i Frankrike.
7. Spissmakkeren: Arkadiusz Milik, Polen
Det var flere grunner til at Polen ble toppscorere i kvalifiseringen med 33 mål.
For det første hadde de Lewandowski. Bayern-stjernen er blant verdens beste spisser og tangerte EM-rekorden i kvalifiseringen med 13 fulltreffere.
Men makkeren hans er heller ikke så verst. Arkadiusz Milik opererer i en dypere rolle og scoret seks mål på vei til Frankrike. I tillegg hadde han seks målgivende, et antall som ikke ble overgått av noen i kvaliken.
Milik kan bli viktig på ulike vis. Han kan bli mannen som forer Lewandowski med pasninger – og kommer kapteinen i gang, kan alt skje.
Alternativt kan han ta ansvar selv. Milik er nemlig en sylskarp avslutter med en presis venstreslegge som scoret 21 ligamål for Ajax denne sesongen, og det er ikke utenkelig at rivalene glemmer ham bort mens de konsentrerer seg om Lewandowski. Det kan fort straffe seg.
