– Nå får jeg nesten frysninger på ryggen, jeg visste ikke engang at Bjørn Dæhlie visste om meg, sier Emil Iversen.
27-åringen fra Meråker har akkurat fått referert Bjørn Dæhlies analyse av tingenes tilstand i norsk langrenn før VM i Seefeld, som innledes med sprint torsdag.
Først skryter Dæhlie av Martin Johnsrud Sundby, som så lett ut på treningsøkta han akkurat har vært med på.
Så peker han ut Johannes Høsflot Klæbo som storfavoritt på VM-sprinten.
– Klæbo kommer til å vinne. Han virker rett og slett å ha mer fart i kroppen enn andre løpere. Så da blir det litt spennende å se om han kan ta mer enn sprint, sier Dæhlie.
– Den som har imponert mest
Men det er kanskje Emil Iversen som har aller mest grunn til å være fornøyd med dommen fra mannen med åtte OL-gull og ni VM-gull på merittlista.
– Iversen er kanskje den største overraskelsen for meg i år, sier Dæhlie, og utdyper:
– Han virker å ha fått et virkelig løft, går fantastisk fint på ski, er veldig god i sprint og individuelt og leverer under press i et norsk mesterskap, i individuelle løp. Han er den norske løperen som jeg er mest imponert over, ved siden av Johaug, selvfølgelig.
Uttalelsen får det altså til å gå kaldt nedover ryggen på trønderen.
– Han var mitt store forbilde. Jeg har en VHS av ham hjemme som pappa fikk signert da han var i sine glansdager, så det er stort å få høre det fra Bjørn Dæhlie. Jeg har en del å leve opp til, erkjenner Emil Iversen overfor NRK.
Å være den som har imponert Bjørn Dæhlie mest, legger definitivt et ekstra press på Iversen før mesterskapet i Seefeld. For når Dæhlie og alle andre skal oppsummere hvem som har imponert mest etter sesongen, teller det lite hvem som imponerte i NM og i verdenscupen rundt juletider.
Ingen medaljegarantist
Det er det som presteres i Seefeld som betyr noe. Av erfaring er Emil Iversen klar over at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom gode resultater før et mesterskap og i et mesterskap.
– Jeg er bedre rustet enn tidligere, men jeg har heller ikke vært noen medaljegarantist tidligere, så vi får se, sier Iversen.
Han har deltatt i to mesterskap. I OL i Pyeongchang i fjor ble det en åttendeplass i sprint og en tiendeplass på femmila.
I VM i Lahti i 2017 ble det tiendeplass i sprinten. Men det er lagsprinten Iversen huskes for. På den siste etappen kjørte han ned på stadion i ledelsen, men rett før siste sving byttet han spor og kolliderte med finske Iivo Niskanen.
Begge falt, og Iversen og Johannes Høsflot Klæbo måtte ta til takke med en fryktelig sur fjerdeplass.
Etterpå varslet Iversen at han ikke ønsket å gå 15-kilometeren, sin antatt beste distanse, og da han begynte å angre på det, var laget allerede tatt ut uten hans navn.
– Har ikke lyktes
Fire mesterskapsløp har kort oppsummert endt med null medaljer. Derfor en nøktern tilnærming.
– Du kan jo se hvor mange jeg har fra før da, det er der vi legger lista. Én medalje vil øke medaljeskapet mitt veldig. Jeg er en av kandidatene og har gått mange gode skirenn, men jeg har ikke lyktes tidligere, så jeg vet jeg må ha full klaff, og det er ikke sikkert det skjer. Får jeg én medalje, er jeg fornøyd, sier Iversen.
– Nå skal jeg ikke være ufin, men hvis du får gå fem løp for Norge i VM, hvorav to lagkonkurranser, og du kommer hjem med én medalje, da har du ikke gjort jobben din ...?
– Da har jeg ikke gjort jobben min, nei. Da har det skjedd noe. En individuell medalje vil uansett redde mesterskapet for min egen del, men hvis jeg ikke tar medalje på noen av stafettene hvis jeg har gått der, er det vel en stor sjanse for at jeg har gjort en dårlig innsats selv. Men stafettene får vi ta når de kommer, konstaterer han.
Foreløpig er Emil Iversen tatt ut til å gå sprint og 30 km fellesstart med skibytte. Han er naturligvis medaljekandidat på begge, som man må være for å få representere Norge i langrennsmesterskap.
– Mentalt hardt å stå over
Men på papiret er det de tre neste øvelsene – lagsprint, 15 km klassisk og stafett – som er de tre beste gullsjansene.
– Ja, det er jeg enig i. Det tror faktisk jeg også, sier Iversen.
Spørsmålet mange har stilt – og som Iversen også har stilt seg selv – er om det kan bli i tøffeste laget å gå alle de fem første øvelsene, noe både han og Klæbo ligger an til å gjøre.
– Det har vist seg å være mentalt hardt å stå over. Det er få som har klart å ta de valgene, det er sikkert noen som har burde gjort det opp gjennom årene, sier Bjørn Dæhlie.
Intervjuet med både Dæhlie og Iversen finner sted to døgn etter verdenscuphelga i Lahti, der Iversen gikk både sprint og lagsprint. Han innrømmer at han fortsatt er sliten i beina.
– Tror du det blir lettere i VM?
– Å gå skirenn blir ikke lettere, men omstendighetene rundt er veldig mye lettere. Vi reiser ned ei uke før, har kokk og mange som står på rundt for at alt skal være så smidig som mulig, påpeker Iversen, og fortsetter:
– Det er det som gjør at det kan være aktuelt å gå en god del skirenn i VM, at det eneste du trenger å gjøre er å varme opp, gå på start og så blir du loset rundt. Du trenger ikke å tenke eller bruke en kalori ellers.
– Husket som han som ødela
Målet er altså én medalje i løpet av det som sannsynligvis blir tre individuelle løp. På stafettene vet Iversen at bare gull er godt nok, akkurat som han vet at gullene ikke kommer av seg selv og hvor brutalt det er å være den som ødelegger for laget.
– Det hadde vært litt spesielt hvis jeg og Johannes kunne fått en revansje, det skal jeg innrømme. Men det har ikke hjemsøkt meg i flere år. Jeg fikk veldig mye støtte fra hele Norge, sier Iversen om det som skjedde for to år siden.
– Men selv om folk har vært hyggelige, så vil du vel heller bli husket som en som avgjorde en stafett enn en som ødela en stafett?
– Selvfølgelig vil jeg det. Per nå er jeg husket som han som ødela en, og det har gått bra. Men hvis jeg får mulighet til å endre det, så tar jeg den, fastslår Emil Iversen.