Ber IBU bla opp for «vidunderblink»

– Her har du vidunderet. Dette er de elektroniske blinkene vi bruker.

Andreas Hallingstad er styreleder i Bærum Skiklub Skiskyting. Han har tatt oss med bort til blinkene på klubbens skyteanlegg i Bærum. Alt ser tilsynelatende normalt ut. Fem svarte blinker på ei hvit plate. Men – dette er alt annet enn normalt.

• Les også: Blybekken.

Kula går gjennom gummiblinken og inn i en kulefanger. Vanlige blinker av stål pulveriserer kulene og sprer fragmenter, som blir liggende i området.

I denne blinken samles kulene, og blyet blir kjørt til gjenvinning på et godkjent mottak.

Og det er kanskje det skiskyttersporten trenger. Et mulig totalforbud mot blyammunisjon er nemlig på trappene. Men de elektroniske blinkene koster mye penger.

Hver blink koster cirka 50.000 kroner og har høyere driftsutgifter.

– Da får IBU, som allerede har en relativt god økonomi, bidra til det som måtte være nødvendig for å finne de praktiske løsningene, mener tidligere skiskytterpresident Hans O. Kveli.

Han er mannen som i sin tid lanserte laser som et alternativt til bly, nå legger han press på den øverste ledelsen i det internasjonale skiskytterforbundet (IBU).

Kveli som selv var skiskytterpresident på tidlig 2000-tallet, mener IBU bør komme på banen og se på finanseringsmulighetene.

Kan redde sporten

Skivene kan være redningen for skiskyttermiljøet.

– Skiva er en gummimembran. Det et høyttalersystem som samler opp treffene, som blir elektronisk behandlet i en programvare, forklarer Andreas Hallingstad.

Hallingstad drar ut en boks fylt med gummigranulat på baksiden av blinkene. Det er her kulene havner.

– Vi fanger opp nesten hundre prosent. Det er en tidels prosent av det blyet vi skyter som havner på utsiden av kulefangeren på den størrelsen vi har nå.

Fylkeskommune og nærmiljø krevde at anlegget skulle være miljøvennlig, ellers ble det ikke skiskytterstadion.

– Miljøbevissthet

Noen meter nedenfor blinkene står det en vannkum. Her tas det vannprøver for analyse av eventuell forurensing i skyteanlegget.

– Vi ser ingen umiddelbar opphoping av bly i det vi har målt. Vi har målt i et par år og har fremdeles stabile verdier. Det er litt sesongvariasjoner, men veldig lave verdier av naturlig bly. Vi har referanseprøver fra alle elveløpene i overkant her også. Som vi får målt oss mot. Det er ingen forskjell.

– Kan dette være blinker som gjør det lettere for en EU-kommisjon å si at skiskyting bør bestå?

– Det skal jeg være forsiktig å uttale meg om, men det vi vet er at vi samler opp fryktelig mye av det blyet i den idretten vi driver med. Sammenlignet med andre anlegg er det en helt annen skala med tanke på blyutslipp.

Anlegget er kanskje verdens reneste skiskytteranlegg. Hver blink koster cirka 50.000 kroner og har høyere driftsutgifter.

– Men vi får en miljøbevissthet i utøverne våre. Utøverne her er veldig opptatt av dette. Jeg tror det er viktig for fremtiden. Det er tross alt utøverne som skal være med og ta dette videre, sier Hallingstad.

Skiskytteranlegget på Beitostølen har tidligere hatt slike blinker, men det ble for dyrt.

En annen klubb som har blitt skremt av prislappen, er Øystre Slidre Idrettslag.

– Vi hadde helelektroniske skiver en stund, men for en liten klubb som Øystre Slidre Idrettslag ble det for dyrt, sier stadionansvarlig Kjell Melbybråten.

Foreløpig ikke aktuelt i IBU

EU-kommisjonen jobber altså med å forby bly, og flere skytesporter frykter et totalforbud.

Presidenten i IBU, Olle Dahlin, vil ikke si mye om denne typen blinker kan bli aktuelle i framtiden.

– Jeg vet det finnes ulike typer løsninger, men har ikke detaljkunnskap. Vi har ikke tatt stilling til denne typen utstyr ennå. Nå vil vi fokusere på å få lagt fram våre synspunkter, sammen med IOC, til de som skal avgjøre blysaken i EU, sier Dahlin til NRK.