Nå advarer NRK-ekspert Fredrik Aukland og Adressa-kommentator Birger Løfaldli om konsekvensene av medietomrommet etter den pensjonerte skistjernen.
– Det viser på mange måter at Northug har hatt en enorm innvirkning på inntektene til Norges Skiforbund. Det har de kunne nyte godt av i mange år. Nå har de en utfordring. Jeg spår at inntektene vil gå mer ned nå som Northug er borte, sier Aukland – og legger til:
EKSPERT: Fredrik Aukland, her avbildet i forbindelse med årets utgave av Tour de Ski.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Det blir en stor utfordring for skiforbundet å ivareta norsk langrenn i lang tid fremover når den største stjernen ikke lengre er med.
Også Løfaldli mener også at omtale til slutt handler om inntektene til skiforbundet og tror de kommer til å få det tøffere i sponsormarkedet nå som Northug har gitt seg.
– Sponsorer vil være synlige og jeg tror det kan bli tøffere i sponsormarkedet for skiforbundet, hvis omtalen blir mindre og norske skiløpere mindre synlige i mediebildet. De er i konkurranse med andre idretter, som fotball, håndball, og flere, sier Løfaldli.
Stort fall denne sesongen
Vegard Arntsen er daglig leder i Sponsor Insight, Nordens største analyse- og rådgivningsselskap innen blant annet sportsmarkedsføring. Selskapet har på vegne av NRK analysert mediedekningen av norsk herrelangrenn på elitenivå før- og etter Petter Northug la opp.
Den pensjonerte skistjernen var en snartur innom NM i Meråker sist helg.
STILLE: Petter Northug dukket opp for en liten time under ski-NM sist helg. Men han droppet å si noe og konsentrerte seg i stedet heller om å teste skiene til lillebror Even.
Foto: Mikal Emil AaserudBare da flokket flere medier seg rundt ham da han testet ski for lillebror Even før sprinten fredag forrige uke, men Northug ønsket ikke å si noe.
– Tallene viser helt klart hva slags innflytelse Northug hadde. Det var noen par tusen artikler som omhandlet ham i den perioden for bare et år siden, sier Arntsen.
Analysen er gjort for perioden fra Northug la opp i midten av desember og frem til i dag, nærmere bestemt mellom 20. desember og 28. januar. Sponsor Insight har deretter hentet inn tall for samme periode før VM-sesongen 2016/2017 og OL-sesongen 2017/2018.
STOR FORSKJELL: Undersøkelsen viser at fallet for antall langrennsartikler er markant, mens antall hopp-, alpint- og kombinertartikler har holdt seg på noenlunde likt nivå.
Foto: Morten SkramstadAntall saker falt 42 prosent
Tallene er nedslående lesing for Norges Skiforbund, skal man tro Aukland og Løfaldli.
De viser at norsk herrelangrenn for to år siden hadde 4966 mediesaker i den angitte perioden. Sist sesong, i perioden før OL, var norsk herrelangrenn helt oppe i 5486 saker. At Northug preget mediebildet som skiløper er det ingen tvil om. Han var nevnt i minst 60 prosent av disse sakene.
Men den 12. desember la Northug opp.
Sponsor Insights analyse som for denne sesongen begynner en drøy uke senere viser at mediebildet er drastisk forandret. Denne sesongen er antall saker om herrelangrenn nede i 3163. En nedgang på hele 42 prosent – og Northug nevnes fortsatt i 27 prosent av disse sakene.
I tillegg har Sponsor Insight laget en oversikt for lesertall for disse sakene. I 2016/2017- og 2017/2018-sesongen var det et tall mellom 830.000.000 til snaue 880.000.000 lesere, mens det i år er nede i drøyt 540.000.000.
Ifølge Arntsen er «lesere» antall personer som har lest- eller har hatt mulighet til å lese de ulike artiklene om langrennslandslaget, basert på gjennomsnittlig daglig lesertall for de ulike mediene.
Saken fortsetter under bildet.
ENORM INTERESSE: Den 12. desember la Petter Northug opp som skiløper. Han fylte naturligvis hele rommet som var satt av til pressekonferansen.
Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpixDet kan også nevnes at de norske langrennskvinnene opplever at omtalen av dem stuper. I den samme perioden som langrennsherrene har 2802 saker handlet om Therese Johaug & co. Det er nedgang på 27 prosent fra året før.
Må ta situasjonen på alvor
Både Aukland og Løfaldli er tett på langrennssporten gjennom hele året. De forstår godt at store arrangementer, som NM og VM, alltid vil være interessant for folk flest.
Men de trekker frem at norsk herrelangrenn er langt mindre interessant «i hverdagen», eller mellom mandag og fredag, som de sier. De er ikke spesielt overrasket over den nåværende omtalen av norsk herrelangrenn, men synes det er fint å få det fastslått Northugs effekt en gang for alle.
– Det er ingen krise, men en normalisering fra før Northug var aktiv. Men Skiforbundet må innse situasjonen og ta den på alvor. Det er en utvikling jeg har spådd i lengre tid at vil komme. Det overrasker meg ikke. Det er en tydelig nedgang når det gjelder omtale, sier Løfaldli.
ADRESSA-KOMMENTATOR: Birger Løfaldli.
Foto: Håvard Haugseth Jensen– Northug førte til at langrenn ble debattert og en snakkis nesten hver eneste dag. Jeg tror norsk langrenn er i ferd med å gå over i en normaltilstand. Det har vært ekstremt mens Northug har vært der, sier Adressa-kommentatoren.
Slik svarer forbundet
Også langrennssjef i Norges Skiforbund, Espen Bjervig, har merket en fallende tendens dersom man teller antall artikler om norsk herrelangrenn. Han påpeker overfor NRK at det ikke er overraskende for forbundet og at de gjerne skulle ønske omtalen lå på samme nivå som før.
Bjervig svarer imidlertid følgende på Aukland og Løfaldlis spådom om en tøffere kamp i sponsormarkedet:
LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig, her under langrennsåpningen på Beitostølen november 2018.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Synlighet vil alltid være viktig, men vel så viktig er innholdet i synligheten. Det er derfor vi jobber så mye vi gjør med å være tilgjengelig i egne kanaler. Jeg tror bildet med å vurdere den kommersielle verdien til et sponsorobjekt er mer kompleks enn i dette tilfellet telle antall artikler, innleder han, og fortsetter:
– Innholdet i artiklene har mye å si. Interessen er det tydeligvis, men det er klart vi må passe på å være dagsaktuelle. Foreløpig tror jeg vi klarer oss bra. Man vil også se at seere på lineær TV faller, mens live TV inklusivt streaming øker, jeg tror også det handler om en tendens i samfunnet. De tradisjonelle mediene mister litt sin posisjon. Det er på sosiale medier og øyeblikksmedier, den trenden, vi må passe på å henge med på, sier Bjervig.