Kuttet ned på treningen - vant gull og kom på landslaget

– Min største utfordring er nok å slappe av, sier Martine Ek Hagen.

23-åringen fra Ytre Enebakk har lenge vært regnet som et av landets største langrennstalenter, men har likevel fått noen trenere til å rive seg i håret. Og det av litt andre grunner enn sånt folk flest bruker å slite med.

– Typisk for unge løpere

Der andre trenger hjelp til å motiveres og til å trene hardt nok, har trenerne nemlig hatt motsatt utfordring med Hagen.

Hun har rett og slett hatt litt vanskelig for å sitte stille, i alle fall lenge nok av gangen, og vil i grunn trene så ofte som mulig.

– Viljen min til å trene er veldig stor. Jeg er ikke helt «gæren» altså, men jeg ligger hele tiden litt foran skjema. Det er som regel timene på sofaen som er i manko når vi skal telle opp hva jeg har brukt tiden min på hver måned, forteller hun.

Hagen innså at hun måtte lære seg å kontrollere treningsiveren. Da hun klarte det, gikk det enda bedre i sporet.

Denne sesongen har hun fått plass på seniorlandslaget.

– Hvor mange ganger har trenere måttet gripe inn for å roe deg ned?

– Mange ganger, sier hun og ler.

Hagen rister litt på hodet av seg selv, men medgir at det ligger litt alvor i bunn.

– Jeg tror det er typisk unge løpere å gjøre akkurat denne feilen. Det er en utfordring å stole på seg selv, lytte til kroppen. Noen dager handler det om å tørre å ikke pushe seg selv. Jeg tror mange unge løpere sliter med å tørre det, for man vil jo så gjerne bli bedre og sterkere, sier hun.

Lå på sofaen i dagesvis

Hagen har altså lært seg at det ikke nytter å tøye strikken i det uendelige. For idrettsutøvere kan det i verste fall føre til overtrening, skader eller utbrenthet.

BUL-løperen sier det som skjedde i U23-VM i vinter ble et vendepunkt for henne.

Hagen hadde hatt en vanskelig inngang til sesongen, med mye sykdom og et virus som bet seg fast i syv uker. Hun stresset mot sesongstarten og følte at hun lå for langt bak planen. Hun var mye sliten.

U23-VM var et av de store målene, men bare en uke før mesterskapet ble hun forkjølet igjen.

– Jeg tenkte «nå ryker det», forteller hun.

Forkjølelsen gjorde at Hagen la fra seg alle tanker om edle medaljer. I stedet la hun seg på sofaen.

Der ble hun værende helt til hun ble frisk, og så gjorde hun noe hun aldri har gjort før:

– Jeg følte meg helt fin igjen etter noen dager, men ventet likevel og lå bare på sofaen også etter jeg ble frisk. Det er ikke likt meg så tålmodig, men jeg tok to dager til helt fri og bare hvilte, sier hun.

Aha-opplevelsen

Noen dager senere reiste hun til VM, fortsatt med null tro på suksess – og dermed lave skuldre.

Det endte med to gullmedaljer.

Hagen var overlegen både på 10 kilometer klassisk og 15 kilometeren med skibytte.

– Det løsnet, konkluderer hun.

Der og da gikk det et lite lys opp for skiløperen.

– Jeg tenkte på dagene på sofaen og fikk en aha-opplevelse. Jeg skjønte at kroppen trengte de hviledagene for å bli klar, forklarer hun.

Hagen har representert Norge i verdenscup flere ganger, hvor hennes beste plassering er en åttendeplass på en 10-kilometer i fristil. Hun var også med til VM i Val di Fiemme i fjor. Dette er imidlertid Hagens første år på seniorlandslaget etter flere sesongen på juniorlaget.

Hun vil gjerne gi Marit Bjørgen, Therese Johaug og tremenningen Heidi Weng konkurranse, men gir seg selv god tid på å ta dem helt igjen.

– Målet mitt for denne sesongen er å få være med til VM i Falun. Jeg setter meg ikke noe spesielt resultatmål, jeg vil bare forbedre meg litt etter litt og ha min beste sesong, sier hun.