Eckhoffs kamp tilbake: – Jeg så svart på livet

Februar 2015: Etter frustrerende uker skal Eckhoff intervjues av NRK i forbindelse med det kommende VM-et i Kontiolahti.

Hun har egentlig hatt en god sesong med én seier og tre pallplasser, men hun klarer ikke å glede seg over sine egne prestasjoner.

Når Eckhoff åpner seg om hvor tøft det har vært å bli den nye profilen på landslaget, klarer hun ikke å holde tilbake tårene.

Forventningene er nemlig så store.

Sportslig nedtur i fjor

Og neste måned, under VM i Kontiolahti, blir medaljehåpet stående med en 19.-plass som beste plassering.

Fossum-jentas store mål om VM-suksess på hjemmebane virket enda mer fjernt.

I dag, med famlie og venner til stede, fant hun den mentale styrken til å skyte feilfritt for aller første gang i karrieren.

Hvordan klarte hun å forvandle fortvilelsen til gulltårer på ett år?

Ble utpekt til dronning - kjente presset

Eckhoff kjenner gråten i halsen når NRK stiller spørsmålet. Det har ikke bare vært drømmen om hjemme-VM som har tynget henne.

25-åringen har nemlig ikke bare kjent på presset som ny profil, hun har kjent på presset for å bære den norske kvinneskiskytingen videre.

Da Tora Berger la opp, ble Eckhoff umiddelbart utpekt som den nye skiskytterdronningen etter bronsen i Sotsji-OL.

Men frem til i dag har hun bare hatt én verdenscupseier. Denne sesongen hadde hun kun én pallplass fra Ruhpolding.

Tomrommet etter Berger virket nærmest umulig å tette.

– Hun har jobbet hardt og vært målrettet. Og det hjelper som regel på, sier Berger til NRK.

Hun vet godt hvordan Eckhoff har hatt det. I norsk kvinneskiskyting har det gjerne vært én lederstjerne de siste årene, og Berger tok på mange måter over stafettpinnen fra Linda Grubben.

Eckhoff har fortalt hvor befriende det kunne være å konkurrere i skyggen av Berger som stortalent.

Plutselig var lyset rettet mot henne.

– Jeg har snakket med henne fordi jeg har slitt mye med det presset, forklarer Eckhoff.

Fikk hjelp av Tora

De siste månedene har 25-åringen hentet hjelp fra Berger og hennes erfaring.

Og den tidligere lagvenninnen har stilt opp.

– Men til syvende og sist handler det om å ta ansvar for seg selv og ha fokus på arbeidsoppgaver. For å gi et enkelt svar, sier Eckhoff.

Arbeidsoppgavene løste seg riktig nok ikke selv med Bergers hjelp.

Presset fra omgivelsene bygde seg opp i månedene før VM. Hun viste ofte gode takter i sporet, men hun fant ingen svar på standplass.

Så valgte hun å droppe verdenscuprennene i både Canada og USA.

Kun noen uker før VM famlet hun i blinde.

– Jeg hadde en uke med Joar (Himle) hvor vi reiste til Beitostølen og det gikk til helvete. Vi hadde et testløp hvor jeg hadde fem av ti bom. Jeg så svart på livet rett og slett, sier Eckhoff.

– Jeg følte at nå kan jeg ikke være mer på bunn skytemessig.

Mentale trenere

Sekundene på standplass er først og fremst en mental øvelse. Du må sørge for at nerver og press ikke kommer i veien.

Derfor har Eckhoff brukt mentale trenere til å få henne i mer balanse.

Tidligere toppdommer Tom Henning Øvrebø, som er utdannet psykolog, har vært en støttespiller de to siste årene.

Denne sesongen ble også samarbeidet trappet opp.

– Jeg har jobbet hardt. Jeg har brukt mange timer med psykologer og «you name it», sier Eckhoff.

– Jeg har jobbet hardt for å komme meg tilbake. Jeg lærte masse fra i fjor, blitt ett år eldre, lært mye av meg selv og hvordan jeg reagerer. Hvem som påvirker meg positivt og negativt, sier 25-åringen.

Trenerbroren gråt

Øvrebø blir trukket frem som hennes viktigste støttespiller sammen med Himle, Geir Isene og naturligvis bror og trener Stian.

Stian Eckhoff lot selv tårene trille bak målområdet da søsteren klarte det han selv drømte om å bli, nemlig verdensmester.

Da all tvil om gull var fjernet, kastet han seg i armene til trenerkollegene.

Tiril legger imidlertid ikke skjul på at det til tider har vært utfordrende å ha storebroren som sjef.

De har, som hun selv sier, vært uenige og kranglet på veien slik som søsken flest.

Men hun er heller ikke i tvil om at hun aldri hadde klart det uten ham.

– Jeg hadde ikke vært her uten Stian, sier søsteren.

Det var også broren som gikk foran og prøvde å ta støyten da resultatene uteble i forrige VM.

Han innrømmet at mesterskapet var en skuffelse, men han har også uttalt at mediene svartmalte situasjonen.

Det er jo her i Holmenkollen det virkelig gjelder, mente broren.

– Jeg fikk en bakoversveis med tanke på media, jeg også. Dere er ikke alltid like snille. Men det er digg å vise at vi faktisk er bedre enn gutta i dag, svarer Eckhoff på spørsmål om gullet også er en slags «takk for sist».

Har fått alle de vanskelige spørsmålene

Skiskytterjentene har måttet tåle kritiske spørsmål når resultatene har uteblitt.

Siden det stilles størst forventninger til Eckhoff, er det gjerne hun som har fått dem.

– Hun er en tøff jente. Hun har jobbet så bra i hele år, sier lagvenninne Marte Olsbu.

Hun var aldri i tvil om at Eckhoff kunne reise seg fra det tunge året til VM på hjemmebane.

– Jeg har alltid hatt troen (på Tiril). Hun er en sterk jente, sier Olsbu.

På spørsmål om Norge nå har fått en ny skiskytterdronning, svarer Tora Berger: «Det har dere fått for lenge siden».

Gledestårene

Eckhoff selv klarte likevel ikke å se for seg et gulløp på hjemmebane.

Hun gikk sitt aller første skiløp her i Holmenkollen, og hun har nærmest vokst opp i anlegget.

I dag var stadion full av kjente og fjerne som holdt pusten for henne på standplass.

Da Fossum-jenta skjøt fullt på den stående skytingen, gliste hun på vei ut fra stadion.

De tunge tankene gjennom det siste året var glemt.

Tårene kom riktig nok denne gangen også. Først i målområdet, så foran pressen og igjen med foreldrene.

Men nå rant tårene nedover en gullfarget boblejakke.