Eckhoff brast sammen da «verdens største talent» la opp – nå gjør Hilde (28) comeback

– Det var mye grining fra alle kanter den dagen. Det var ganske tøft. Jeg hadde vært i det miljøet i nesten ti år. Vi hadde vært sammen alle de årene, så det var litt trist å forsvinne, sier Hilde Fenne i dag om den tårene i 2018.

Da hadde 24 år gamle Fenne bestemt seg for å legge opp. Den en gang så lovende karrieren fikk en brå slutt.

All motgangen som kom etter at hun som 20-åring ble verdensmester på stafett under VM i Nove Mesto, hadde blitt for mye.

– Jeg var veldig lei på slutten og ingenting klaffa. Det utvikla seg over tid, men jeg følte at jeg ga alt jeg kunne uten å få det til. Jeg har alltid elska skiskyting, men jeg mista motivasjonen og lysten. Jeg følte at jeg mista meg selv på veien og fant ikke gleden lengre. Da måtte jeg komme meg vekk og finne noe nytt, forteller Fenne til NRK.

En av de som tok til tårene da karrieren til Fenne var over, var Tiril Eckhoff. I dag forteller hun om overraskelsen som kom da lagvenninnen la geværet på hylla.

– Hilde var en som elsket idretten i mye høyere grad enn det jeg har gjort. Da var det veldig overraskende og trist at en så blid og humørfylt jente skulle forlate laget vårt. Det var litt vemodig, mimrer Eckhoff den dag i dag.

– Var i kjelleren

Lørdag møtes de to igjen i løypa, men først møter Fenne NRK etter tre års fravær fra konkurransesirkuset. Veien dit har vært en reise fra de mørkeste daler til de lykkeligste topper.

– Da jeg tok valget var alt ganske dritt. Da var jeg litt i kjelleren og jeg var ikke så glad og blid. Jeg hadde det litt kjipt, men det å legge opp ga meg ganske mye og jeg klarte å finne ut av ting. Da jeg ga meg var jeg på bunn, og så har jeg jobba meg oppover lykkeskalaen, forteller Fenne.

Som ung ble Fenne omtalt som «verdens største talent». Mange forventet at hun og jevngamle Johannes Thingnes Bø skulle bli fremtiden til norsk skiskyting da de dro hjem fra junior-VM i 2012 med henholdsvis to og tre gullmedaljer hver.

Allerede sesongen etter kom det første VM-gullet på seniornivå for Fenne da hun gikk stafetten for Norge under VM i Nove Mesto. Men samtidig som prestasjonene og utviklinga virkelig tok fart, kom også forventningene. Det skulle til slutt prege ungjenta i stor grad.

– Jeg liker ikke forventninger. Det synes jeg er vanskelig. Jeg var veldig uredd frem til juniornivå, men da jeg begynte å prestere så ble jeg litt redd, forteller Fenne.

– Hvorfor ble du redd?

– Det handler om at man har lyst til å prestere og man legger press på seg selv. Man blir redd for å ikke få det til, men det er ikke vits å være redd.

– Jeg føler jeg er litt tøffere nå. Jeg har ikke lyst til å være redd. Hvorfor skal man være redd for å gå skirenn? Det er bare å gi gass og gjøre så godt man kan. Nå vet jeg mer hva jeg vil og har blitt mer bestemt, reflekterer hun om endringen hun har vært gjennom.

– Kommet sterkere ut av det

Fenne forteller om en prosess hvor hun over tid har funnet tilbake til seg selv, og gleden med skiskyting.

– Det har vært mye tanker de siste årene, det er det ingen tvil om. Det er slik man finner ut av ting. Man må feile for å finne ut hva man vil. Jeg tror jeg tenker mer nå enn jeg gjorde før, og det er en fordel, reflekterer hun på sofaen i en lånt hytte et steinkast fra skiskytterstadion på Sjusjøen.

I mai bestemte hun seg for å satse som skiskytter igjen. Ved siden av fysioterapi-studiene har Fenne igjen funnet tilbake til toppidrettslivet. Uten egen trener og lag har hun brukt all sin kunnskap om sporten til å finne tilbake til toppformen. Det har blant annet tatt henne til en 19-dagers høydesamling i franske Font Romeu, betalt av egen lomme.

Hverdagen er med andre ord en sterk kontrast til elitelandslaget. Likevel angrer hun ikke på valget hun tok i 2018.

– Jeg er veldig glad jeg tok det valget. Det var riktig og jeg føler jeg har kommet sterkere ut av det, sier Fenne som har klare målsettinger for comebacket.

– Det viktigste for meg er å få til det jeg har jobba med. Mesterskap og konkurranser er bare resultatet av det, og så vil jeg få til det samtidig som både hodet og gleden er med på veien, sier hun smått forsiktig før hun avslører sitt egentlige mål:

– Jeg vil til OL. Det er så god jeg vil være og det er det jeg har jobba mot i sommer og høst.