– Jeg er egentlig veldig skuffet over sesongen. Det ble ikke som jeg hadde håpet på, sier Henriette Jæger.
NRK møter henne på trening i Østfoldhallen. Etter intervjuet skal sjukjemperen gjennomføre sin første normale økt i høydehopp siden mai.
Hun er endelig på vei tilbake og trener nå helt som normalt. Det har vært sjelden kost i 2021.
Supertalentet fra Aremark slo igjennom med et brak i fjor. Hun satte juniorverdensrekord (U18) i sjukamp. Hun tok to gull i senior-NM både inne og ute og leverte oppsiktsvekkende gode tider på både 200 og 400 meter.
Hun løp til beina sviktet da hun vant 400-meteren i NM:
I koronakarantene under EM
Forventningene var høye til en ny sesong. Men 2021 har blitt en brutal påminnelse om at det går opp og ned i livet.
Hun hadde forhåpninger til sitt første internasjonale seniormesterskap, som skulle være innendørs-EM i Polen i mars. Men da Jakob Ingebrigtsen herjet med konkurrentene, satt Jæger hjemme i koronakarantene.
En venninne hadde testet positivt og hun ble definert som nærkontakt.
– Det var kjempenedtur. Det var noe jeg hadde sett fram til. Men jeg støttet meg på at det kom konkurranser utendørs, som U20-EM og et eventuelt OL, sier hun.
I slutten av mai reiste hun til prestisjestevnet Hypomeeting Götzis i Østerrike. Der vant hun like godt to av øvelsene i sjukampen, i konkurranse med store deler av verdenseliten. Hun satte personlig rekord på 100 meter hekk, 200 meter, lengde, 800 meter og sammenlagt.
Nær støttespiller døde: – Surrealistisk
Men utenfor banen opplevde hun samtidig et drama. Etter første konkurransedag fikk hun beskjed om at Jens Petter Wold hadde gått bort.
Han var far til henne gode venninne Nora Wold. Han var også en ildsjel innen friidretten. Jæger har periodevis bodd hos familien Wold i Fredrikstad for å begrense reisingen hjem til Aremark mellom skoledagene.
– Jeg trodde først ikke på det, for det var så surrealistisk. I ettertid har det også vært kjempevanskelig. Jeg bor jo der en gang i uka og har et kjempenært forhold til Nora, og synes det har vært veldig tøft, sier Jæger.
Den sportslige suksessen i Götzis kom også med en bismak. Etter den avsluttende 800-meteren, fikk Jæger store smerter i den ene foten. Hun måtte kutte ned på trening og droppe stevner.
19. juni var hun tilbake på start i et stevne i Tyskland, for å gjøre et siste forsøk på å kvalifisere seg for OL i Tokyo.
Snublet og brakk beinet
På 100 meter hekk traff hun først en hekk, mistet balansen inn mot neste, snublet – og stupte ned i tartandekket.
– Da kjenner jeg bare at et eller annet knakk. Jeg sa til mamma med en gang at foten er knekt. Det var umulig å gå på den, det bare verket og alt var egentlig bare vondt. Og da skjønte jeg vel egentlig at det meste røk, sier hun.
Slik kom skaden:
Det ble konstatert brudd. Dermed var håpet om OL-deltakelse ute. Junior-EM i Estland røk i samme slengen.
Alt røk.
Og fortsatt var det ikke slutt på de vonde opplevelsene.
Mistet tante
12. august tapte tante Frøydis Jæger kampen mot kreften.
– Hun har vært en av mine største supportere som alltid har vært med og heiet meg på friidrettsbanen. Når hun dør, så er det jo kjempetungt. Det går selvfølgelig utover både trening og hverdagen når noen som står det så nær dør, erkjenner 18-åringen alvorlig.
– Du går og tenker på det og idrett betyr egentlig ingenting i forhold til det. Men som de hadde sagt, så vil de bare meg det beste, så jeg fortsetter jo å trene. Og de følger med fra andre steder, sier hun.
Men Henriette Jæger har ikke latt seg knekke. Nå ler hun til og med litt når hun snakker om skaden.
– Jeg har aldri brukket noen ting før. Så sånn sett var det litt kult å brekke noe, hvis det først skulle være en ordentlig skade, smiler hun.
– Vanskelige perioder
– Det har vært opp og ned, det er ikke til å legge skjul på det. Det var vanskelige perioder i sommer da skaden var på sitt verste. Men jeg er superimponert over hvordan hun likevel takler det, og hvordan hun finner motivasjon og er flink til å være med og trene alternativt, sier trenermamma Unn Merete Jæger til NRK.
– Den dagen du får vite at det er brudd og du bare må kutte alt og finne noe nytt å gjøre, det var jo skikkelig tungt. Å begynne med bassengtrening og helt andre ting enn du helst skulle gjort, erkjenner Henriette Jæger selv.
Likevel har hun klart å motivere seg for alternativ trening.
– Jeg skulle holde meg i gang og trene akkurat like mye som før, bare på en annen måte, forteller hun.
– Elsker å være skadefri
Det har lyktes så bra at Jæger ifølge trenermammaen er bedre grunntrent enn noen gang.
– Fysikken hennes har generelt blitt bedre, fastslår hun.
Med skaden ute av verden, kjører de nå på for fullt. Første mål blir innendørs-VM i Beograd i mars. Jæger gjør trolig et forsøk på å kvalifisere seg både for femkamp og 400 meter.
Og til sommeren er det både VM i Eugene og EM i München å sikte mot.
– Jeg elsker å være skadefri. Det er ekstremt deilig å kjenne at kroppen fungerer igjen og at treningen jeg har lagt ned mens jeg har vært skadet også har fungert. At jeg ikke kommer tilbake helt på bunn, men at jeg kan skli litt inn i der jeg slapp. Så nå satser vi mot en ny sesong, 2022, og legger ned godt grunnlag for det, fastslår Henriette Jæger.
Så setter hun i gang treningsøkta og går over 1,70 flere ganger til tross for at teknikken ikke sitter.
Dermed kan Henriette Jæger være på vei dit hun var, til posisjonen som det neste store stjerneskuddet i norsk friidrett.