Drømmen ble mareritt: – Er hun den mest uheldige deltageren i et vinter-OL?

– Jeg trodde hele livet mitt handlet om denne OL-medaljen, og at det var det eneste som fikk meg til å føle meg verdig på denne jorden, uttalte hun i et intervju om den desperate jakten på medaljen som aldri så ut til å lykkes.

Skotske aviser skrev om «forbannelsen» som hvilte over Elise Christie. BBC stilte også spørsmålet:

– Er hun den mest uheldige deltageren i et vinter-OL noensinne?

De var ikke alene om å lure.

– Beklager at jeg sviktet

Elise Christie fra Skottland er et ukjent navn for de fleste nordmenn, men kortbaneløperen har vært blant britenes største medaljehåp i vinter-OL flere ganger.

31-åringen er både verdensmester og europamester og har til sammen 12 VM- og 17 EM-medaljer, derav hele ti gullmedaljer.

Men det var dette med OL, da.

Vinter-OL i Beijing skulle bli hennes fjerde OL. Mesterskapet i Kina var det siste halmstrået hun strakte seg etter i jakten på en OL-medalje.

I desember 2021 kom imidlertid denne meldingen fra skøyteløperens Twitter-konto:

– Jeg beklager at jeg sviktet dere.

Rasende fans truet henne

Vi må skru tiden tilbake noen år. Det er OL i Sotsji i 2014.

Nordmenn var mest opptatt av formen til Aksel Lund Svindal og det sensasjonelle OL-gullet til Ole Einar Bjørndalen.

Kortbaneløp på skøyter fikk ikke all verdens oppmerksomhet i Norge. Men på skøytebanen var forventningene til Christie store. Hun hadde vunnet både VM og EM, og kom til Sotsji som nummer én på verdensrankingen på 1000 meter.

Hun var en av de store favorittene, derfor ble fallet desto større.

• 500 meter: diskvalifisert i finalen.
• 1500 meter: diskvalifisert i et innledende heat.
• 1000 meter: diskvalifisert i semifinalen.

Spesielt finalen på 500 meter ble omdiskutert. Christie fikk skylden for en kollisjon med sørkoreanske Park Seung-hi og mistet en sølvmedalje.

Sørkoreanske fans var rasende. De mente deres favoritt ble frarøvet en sikker gullmedalje. Dødstrusler og hatmeldinger strømmet inn på Christies Twitter-konto.

Hvordan dette faktisk påvirket henne, sa hun ingenting om. Ikke før noen år senere.

Olympisk rekord – men så ...

Sotsji ble en fiasko, men drømmen om et OL-gull var fortsatt like sterk for den triple verdensmesteren.

Og i Pyeongchang fire år senere begynte det veldig bra. På 500 meter satte hun olympisk rekord allerede i innledningsheatet.

Alt lå til rette for OL-gull denne gangen.

Elise Christie hadde kommet seg til siste runde av 500-meterfinalen. Skulle hun lykkes denne gangen? Med ett falt hun. Medaljen glapp, og Christie endte på den sure fjerdeplassen.

Bildene av en gråtende Christie gikk over store deler av verden.

Men det skulle bli verre.

I semifinalen på 1500 meter falt den uheldige skøyteløperen igjen.

Denne gangen skadet hun beinet og måtte sendes på sykehus. Der ble det konstatert ankelskade.

Måtte bæres bort fra isen

Christie trosset likevel smertene og stilte til start på 1000 meter.

Det var hennes siste sjanse til OL-gull i disse lekene. Men en skadet Christie greide knapt å stå på beina. Hun falt nesten umiddelbart etter startskuddet.

Hun fikk likevel en ny sjanse. Det ble omstart av 1000-meteren.

Med sterke smerter kjempet hun seg inn til en andreplass. Ifølge BBC var hun da så tom for krefter at hun måtte bæres bort fra isen av en trener.

Men på det tidspunktet så det ut til at hun hadde berget en plass i kvartfinalen.

Så kommer den brutale beskjeden. Christie er diskvalifisert. Igjen.

Hun har vært for tøff i en duell med en konkurrent, er begrunnelsen. 2018 blir hennes tøffeste år noensinne, uttaler hun senere.

– Jeg hadde mislyktes

Et drøyt år etter Pyeongchang avslørte så Christie at hun hadde utviklet angst etter dødstruslene i Sotsji-OL.

I løpet av de neste par årene fører ulike personlige problemer og skadetrøbbel henne inn i en dyp depresjon.

Men historien om Elise Christie handler om en idrettsutøver som aldri gir opp.

I sin egen bok «Resilience» og flere åpenhjertige avisintervjuer har hun fortalt om selvskading, selvmordsforsøk og sine psykiske problemer – og hvordan livet etter hvert kun dreide seg om den manglende OL-medaljen.

– Jeg hadde mislyktes, jeg hadde ikke greid det, har Christie uttalt om jakten på medaljen.

Det var Beijing som var hennes siste mulighet.

Uten penger og et stort forbund i ryggen, måtte verdensmesteren jobbe deltid for en pizzakjede for å finansiere satsingen. VM-medaljer i skøyter gir dårlig betalt i Skottland.

I desember 2021 kom så meldingen. En sønderknust skøyteløper la opp.

En ankelskade satte en stopper for å prøve igjen. Det ble aldri noen OL-medalje.

– Det er som om du har mistet det viktigste i livet ditt, og det du ga opp alt for, sa hun i et intervju med The Guardian.

– Ønsker fortsatt den OL-medaljen

Hadde historien om Elise Christie vært over der, ville det ha vært en trist avslutning. I stedet har Christies åpenhet om psykiske problemer åpnet et nytt kapittel.

En åpenhet som har blitt møtt med anerkjennende applaus av idretten.

Den startet også en diskusjon om det presset mange idrettsutøvere møter. En debatt som fikk ny aktualitet da mer profilerte utøvere som tennisspiller Naomi Osaka og turneren Simone Biles snakket ut om sine lignende utfordringer.

– Jeg visste ikke engang at jeg var syk, så det å hjelpe andre med å komme gjennom dette, vil være stort for meg. Jeg vet at jeg har påvirket folk, og det kommer jeg til å fortsette med, sier hun i et intervju med BBC.

– Jeg ønsker fortsatt den OL-medaljen. Det var en lidenskap jeg hadde. Men hvis jeg kan hjelpe en person med psykiske problemer, vil det bety mer enn noen medaljer.

Nylig kom også nyheten at hun prøver seg i en annen og gryende konkurranseform, nemlig e-scooter. Eller som hun selv sier på Twitter:

«En ny begynnelse».