Saken handler ikke om Manchester City. Den handler om fotballens fremtid

Gårsdagens storkamp mellom Real Madrid og Manchester City var ikke bare en duell mellom to av favorittene i mesterligaen.

Det var også et oppgjør mellom fotballens «gamle» og «nye» penger.

Real Madrid er del av fotballens etablerte overklasse, med en stolt historie og en stor fanbase. City er nykommerne, med oljepenger pumpet inn fra Abu Dhabi.

Kun ved hjelp av rike eiere klarer City å konkurrere med lag som Real Madrid. I går vant City 2–1.

Men nå slåss City mot en dom fra UEFA som kan stenge dem ute fra mesterligaen i to år. I går anket City saken, som nå går til Idrettens voldgiftsrett (CAS). Utfallet vil ikke bare påvirke City.

Det vil også påvirke lag som Real Madrid.

Røde tall

For nesten to uker siden sa UEFA at City ville utestenges fra mesterligaen i to år. Dommen stammer fra en periode mellom 2012 og 2016, da City ble gransket for brudd på UEFAs «Financial Fair Play»-regler (FFP).

FFP sier at klubber i UEFAs turneringer ikke kan gå i minus med mer enn 30 millioner euro (rundt 300 millioner kroner) i løpet av tre år.

UEFA introduserte reglene i 2011 av to årsaker. Den ene var at flere mindre klubber slet med gjeld og trengte hjelp til å holde seg unna røde tall.

Den andre var at stadig flere klubber ble kjøpt opp av styrtrike eiere som pøste penger inn i lagene. Uten noen form for regulering sto fotball i fare for å kun handle om hvem som hadde den tjukkeste lommeboka.

Med FFP måtte lag skaffe penger via «naturlige» inntekter, som TV-rettigheter, sponsorer og billettsalg. De kunne ikke bruke mer enn de tjente.

Dette var grusomme nyheter for City.

PR-kampanjen

City hadde akkurat den typen eierskap som UEFA ville stoppe. Siden 2008 har City vært eid av Sjeik Mansour, et medlem av kongefamilien av Abu Dhabi.

I praksis eies City av en stat.

Og denne oljestaten sitter på et fond verdt rundt 700 milliarder dollar, det tredje største i verden, ifølge Sovereign Wealth Fund Institute (SWFI).

Siden 2008 har Abu Dhabi ønsket å gjøre City til verdens mest beundrede lag. Det er del av en global PR-kampanje for å renvaske ryktet til en stat uten demokrati og med dokumenterte brudd på en rekke menneskerettigheter.

• Fotballimperiet som vil erobre verden

Men FFP har hindret planene, til Citys frustrasjon. I 2014 dømte UEFA dem for brudd på FFP og ga dem bot på 49 millioner pund (ca. 590 millioner kroner) samt en redusert kamptropp i mesterligaen.

Det var i praksis et rapp over fingrene. De fleste trodde da at saken var ferdig for City.

Men så kom det frem nye dokumenter.

To milliarder kroner

I november 2018 publiserte det tyske magasinet Der Spiegel hackede mailer som sa at City hadde oppgitt lavere inntekter til UEFA mellom 2012 og 2016 enn det som var tilfellet.

Dette har skapt inntrykket av at City har prøvd å lure UEFA.

Det er dette som nå har fått UEFA til å stenge City ute fra verdens gjeveste klubbturnering i to år. UEFA har også sagt at City ikke samarbeidet med etterforskningen.

En utestengelse vil være katastrofal for City, som benekter anklagene. Abu Dhabis mål er mesterligaen. To år ute kan sende stjerner på flukt. Det kan få treneren Pep Guardiola til å dra.

Det kan koste City opp til to milliarder kroner i form av tapte premiepenger og sponsorinntekter.

Så det er ikke rart at City vil slåss mot dommen i CAS med alt de har – inkludert de dyreste advokatene på markedet.

Men hva skjer med europeisk fotball om City vinner saken?

Ville saksøke UEFA i ti år

Konsekvensene kan bli store, for denne saken handler om autoriteten til UEFAs regler.

Om en rik klubb kan dokumenteres å ha oppgitt feil inntekter til UEFA i en FFP-sak, og likevel slippe unna utestengelse, hva er da poenget med reglene?

FFP skal forhindre at rike eiere gjør som de vil. City har kjempet mot regelverket i mange år. Ifølge en av mailene i Der Spiegel skal Citys styreformann Khaldoon al-Mubarak ha truet Gianni Infantino, som før var UEFAs generalsekretær, med søksmål.

Mubarak skal ha fortalt Infantino at City nektet å betale bot for å ha brutt FFP.

– Jeg vil heller bruke 30 millioner på de 50 beste advokatene i verden og saksøke UEFA de neste 10 årene, skal Al-Mubarak ha sagt.

PSG 1–0 FFP

City er ikke den første rike klubben som har kjempet mot FFP. I 2017 ble Paris Saint-Germain etterforsket for brudd på reglene – og slapp unna.

PSG eies av Qatar, en oljestat med et lignende PR-formål som Abu Dhabi. I 2017 kjøpte de den brasilianske stjernen Neymar for 222 millioner euro (mer enn to milliarder kroner), mer enn dobbelt så mye som en klubb noen gang hadde betalt for en spiller.

Samme sommer hentet de Kylian Mbappé på lån med opsjon på kjøp. Overgangen skal til slutt ha kostet rundt 150 millioner euro.

Kjøpene latterliggjorde FFP. Hvordan kunne PSG bruke slike summer uten å bryte reglene?

UEFA undersøkte saken, men frikjente PSG i juni 2018. Så havnet rapporten hos lederen for komitéen som deler ut straffer for brudd på FFP, José Narciso da Cunha Rodrigues. Han mente at det var blitt gjort en feil og bestilte en ny gransking.

Men PSG protesterte mot åpningen av saken i CAS – og vant. UEFA støttet den opprinnelige dommen som sa at PSG ikke ville straffes, og gikk dermed mot Rodrigues.

Det hjalp ikke for inntrykket utenfra at Nasser al-Khelaifi, presidenten i PSG, sitter i UEFAs «executive committee».

Taket fjernes

Nå kan City følge PSG i å nedsable FFP. The New York Times skriver at en seier for City i retten vil tvinge UEFA til å skrive om på reglene, eller ta dem helt bort.

En fotballverden uten FFP vil se helt annerledes ut. Lag som City og PSG vil kunne kaste penger etter spillere uten begrensninger. Overganger som den til Neymar vil bli normale.

Summene vil eksplodere. Lønninger vil ikke bare gå i taket, for hele taket vil fjernes.

Den tradisjonelle eliten, blant dem Real Madrid, Manchester United og Barcelona, vil komme til kort, fordi de får sine penger fra tradisjonelle inntekter som TV, billettsalg draktsalg. Ingen av dem har direkte tilgang til et helt statsbudsjett.

Betingelsene for sportslig suksess vil endres totalt. Derfor er denne saken i CAS så viktig.

Den handler ikke bare om City, men om fotballens fremtid.