NRK Meny
Normal

Ditt minne fra friidretts-VM

Hva husker du best fra friidretts-VM? Usain Bolts verdensrekorder, Michael Johnson på 400 meter eller kanskje et norsk gull? NRK kårer lesernes største VM-minne.

Trine Hattestad, Usain Bolt og Grete Waitz

Trine Hattestad, Usain Bolt og Grete Waitz er blant de nominerte i NRKs kåring av lesernes største VM-minne.

Foto: Bildemontasje NRK / Scanpix

Verdens største friidrettsprofiler har kjempet om heder, ære og gull i 13 verdensmesterskap.

Siden Grete Waitz i 1983 tok historiens første VM-gull i Helsinki, har verdens beste løpere, hoppere og kastere utkjempet utallige minneverdige dueller.

Sportsredaksjonen i NRK har sammen med våre lesere på Facebook satt sammen en liste med de mest minneverdige VM-øyeblikkene sett med norske øyne.

«Sett med norske øyne» betyr selvfølgelig ikke at vi utelukker utenlandske triumfer, for mange av friidrettshistoriens største bragder sitter nok dypt også hos nordmenn.

Les om alle de 10 kandidatene under avstemningen (i kronologisk rekkefølge):

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

1. Grete Waitz tar tidenes første VM-gull i Helsinki 1983

Den første øvelsen under det første VM i friidrett var maraton for kvinner. Der ble løpedronningen Grete Waitz kronet.

Da Waitz satte opp farten, var resten av feltet sjanseløse. Vinnertiden på 2.28,09 var akkurat tre minutter foran sølvvinner Marianne Dickerson fra USA.

– Et stort øyeblikk i norsk idrett totalt sett, mange vil kanskje si det største, sa NRKs Knut Bjørnsen etter bragden.

Video Waitz VM 1983

2. Ingrid Kristiansen tar gull på 10.000 meter i Roma i 1987

De norske kvinnene var nok en gang best på langdistanse da det gjaldt som mest.

Ingrid Kristiansen tok Norges eneste medalje i Roma da hun vant 10.000 meter.

Hun kom i mål på tiden 31.05,85, over tre sekunder foran sølvvinner Jelena Zhupijova fra Sovjetunionen.

Video Ingrid Kristiansen tar gull på 10.000m i 1987

Ingrid Kristiansen tar gull på 10.000m i 1987

3. Carl Lewis setter verdensrekord i Tokyo i 1991

Carl Lewis ble verdensmester på 100 meter og satte ny verdensrekord på tiden 9,86.

Seks mann kom i mål på under ti sekunder i det som da ble regnet som tidenes sterkeste 100 meter.

Både sølvvinneren og bronsevinneren satte personlige rekorder, og Linford Christies europarekord holdt bare til fjerdeplass.

Bare dager senere skulle Lewis gå tapende ut av en av friidrettshistoriens største dueller.

Video Carl Lewis setter verdensrekord på 100 m i 1991

Carl Lewis' v-rekord på 100 m i 1991

4. Mike Powell og Carl Lewis leverer tidenes lengdeduell i Tokyo i 1991

Verdensmesteren på 100 meter, Carl Lewis, stilte også i lengde. Han var ubeseiret i 81 strake lengdekonkurranser over ti år, og hadde fire OL- og VM-gull på øvelsen.

I fjerde runde klinket Lewis til med fantastiske 8,91, og med litt hjelp av medvinden slo han Bob Beamons 23 år gamle verdensrekord.

Lewis jublet, men konkurransen var ikke over. Landsmannen Mike Powell, som hadde personlig rekord på bare 8,66 før mesterskapet, leverte sitt livs hopp og landet på 8,95.

Carl Lewis' seiersrekke var brutt. Verdensrekorden står den dag i dag.

Video Legendarisk lengdeduell mellom Lewis og Powell i 1991

Legendarisk lengdeduell mellom Lewis og Powell i 1991

5. Trine Hattestad tar sitt etterlengtede spydgull i Stuttgart i 1993

Spydgullet i Stuttgart ble en herlig revansj for Trine Hattestad, som til da hadde opplevd mange sportslige nedturer.

Først ble hun feilaktig tatt i doping i 1989, så ble hun bare nummer fem da hun stilte i Barcelona-OL i 1992 som favoritt. Hattestad hadde ingen mesterskapsmedaljer da hun gikk inn i mesterskapet.

Et kjempekast på 69,18 meter i Stuttgart ble starten på en lang og suksessrik mesterskapskarriere.

Før karrieren var slutt, hadde Hattestad tatt to VM-gull, et EM-gull og et OL-gull.

Video Trine Hattestad tar VM-gull i 1993

Trine Hattestad tar VM-gull i 1993

6. Batten og Buford sjokkerer med verdensrekord i 1995

Kim Batten og Tonja Buford tok friidrettsverdenen helt på senga da begge kom i mål godt under gjeldende verdensrekord på 400 meter hekk for kvinner i Göteborg i 1995.

Batten og Buford var i en klasse for seg, og de to amerikanerne knivet om seieren til siste meter.

De siste 40 meterne vekslet de på ledelsen minst tre ganger. Til slutt var det Batten som vant - med ett fattig hundredel.

Ingen av de to hekkeløperne hadde noen sinne løpt innen et sekund av verdensrekorden. Batten kom i mål på 52,61, og slo rekorden med 13 hundredeler.

Video Batten VM 95

7. Norge tar to gull i Athen i 1997

I 1997 gjorde Norge sitt beste friidretts-VM med to gullmedaljer. Først tok Trine Hattestad spydtronen tilbake etter OL-bronsen i 1996, en spesielt imponerende prestasjon med tanke på at hun hadde født sitt andre barn bare to år før.

Så satte Hanne Haugland kronen på verket med gull i en meget spennende høydefinale. Haugland måtte ut i omhopping, men tok seieren da ingen av konkurrentene greide å hoppe 1,99 meter.

For gullet mottok Haugland sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn».

Video Hanne Haugland VM 1997
Video Hattestad VM-gull 1997

8. Michael Johnson setter verdensrekord på 400 meter i Sevilla i 1999

Michael Johnson tok sitt fjerde strake VM-gull på 400 meter med en fantastisk verdensrekord i 1999.

Johnson, som også hadde vunnet VM-gull på 200 meter to ganger, hadde slitt med skader, og hadde bare løpt fire 400 metere i løpet av sesongen. Hadde han ikke vært regjerende mester, hadde han ikke engang vært kvalifisert.

I Sevilla var han likevel like uslåelig som vanlig. Amerikaneren satte verdensrekord på tiden 43 sekunder og 18 hundredeler, og stadfestet sin posisjon som tidenes beste 400 meter-løper.

Video Johnsons verdensrekord

9. Andreas Thorkildsen innfrir favorittstempelet i 2009

Andreas Thorkildsen ble historisk da han tok sitt første VM-gull. Den norske friidrettsstjernen var etter seieren regjerende VM-, OL og europamester.

– Det er morsomt, ingen tvil om det. Utrolig morsomt at ingen andre har klart det før, sa Thorkildsen til NRK.

Nordmannen fikk fullklaff allerede i andre kast, da spydet landet på 89,59 meter. Ingen av konkurrentene var i nærheten - cubanske Guillermo Martinez tok sølvet med et kast på 86,41 meter.

Video Andreas Thorkildsen tar VM-gull i spyd i 2009

10. Usain Bolt knuser to verdensrekorder i Berlin i 2009

Sommeren før Berlin-VM hadde sprintfenomenet Usain Bolt fra Jamaica tatt OL-gull og satt verdensrekorder på begge sprintene. I Tyskland beviste han ettertrykkelig at han ikke var noe blaff.

På utrolig vis senket Bolt sine egne verdensrekorder på både 100 og 200 meter med 11 hundredeler. Amerikaneren Tyson Gay leverte en av tidenes beste 100 metere med 9,71, men ble distansert av «The Lightning Bolt» på 9,58.

– Han beveget seg så raskt at det føltes som å være i et dataspill, sa tidligere OL-mester Shawn Crawford etter 200 meteren, hvor Bolt løp på 19,19.

Video 100m Berlin 2009
Video Bolt setter verdensrekord på 200 m i 2009

Bolt setter verdensrekord på 200-meteren i 2009.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Les mer om hvert enkelt mesterskap i vår historiske gjennomgang her.

Siste nytt

Sendeplan

Kl. Program Kanal
VM sykkel
VM sykkel: Tempo
VM sykkel
Semifinale i cupen, menn
VM-kveld
4-4-2 NM fotball: Semifinale Vålerenga - Sarpsborg 08
Cupen: Semifinale, Vålerenga - Sarpsborg 08
Cupen: Semifinale, Vålerenga - Sarpsborg 08