Diego Simeones nye fotballmirakel

Det kom alltid til å bli tøft for Atlético Madrid på Camp Nou, hvor Barcelona fortsatt ikke har tapt siden 21. februar i fjor.

Mål fra Lionel Messi og Luis Suárez ga katalanerne en 2-1-seier og et forsprang på tre poeng i La Liga, med med én kamp mindre spilt.

Men Atlético Madrid leverte en helhjertet prestasjon som demonstrerte hvorfor de har maktet å utfordre de to store nok en gang. For selv om Diego Simeones mannskap nå slikker sårene etter tapet, må det være lov å ta et steg tilbake og applaudere hva de har gjort så lang denne sesongen.

Har en tredjedel av inntektene

Det er nemlig ingen selvfølge at Atlético seilte opp som Barças fremste utfordrer før denne kampen. De lå fire poeng foran Real Madrid, til tross for å ha en tredjedel av byrivalens inntekt.

Mens Neymar, Messi og Cristiano Ronaldo bøtter inn mål, har Atlético faktisk bare scoret 31 på 22 ligakamper. Toppscoreren deres i ligasammenheng spiller ikke en gang for klubben – han er på lån et annet sted.

Det at de likevel har utfordret Real Madrid og Barça skal knapt være mulig.

Den gamle oppskriften

Det er manager Diego Simeone dette handler om. Mannen som har skvist ut hver eneste dråpe av de resursene han har fått tildelt siden han ankom Vicente Calderón i desember 2011.

Ligatittelen Atlético vant i 2013/14 forblir en av de største bragdene i moderne fotballhistorie. De seiret til tross for de enorme finansielle ujevnhetene mellom dem og de to store, ikke bare over én eller to kamper, men en hel sesong.

Atlético 2.0

Oppskriften til Simeone har stort sett vært basert på klassiske underdog-kvaliteter: Et bunnsolid forsvar, knallhard løping, kjemping, duellering, dødballer og kontringer. Mens Barça og Real Madrid har trillet ball, har Atlético satset på blod, svette og tårer.

Dette har dannet en forsvarsmur de fleste sliter med å bryte ned. Få lag de siste tiårene har vært like godt organisert.

Denne sesongen har Simeone prøvd å raffinere stilen noe. I sommer hamstret han kjappe og bevegelige angripere som vingen Yannick Ferreira Carrasco (22 år, hentet fra Monaco), den lille spissen Luciano Vietto (22, Villarreal) og sterke Jackson Martínez (29, Porto).

I tillegg hadde Atlético en pigg Fernando Torres og Antoine Griezmann, som hadde scoret 22 ligamål i sin debutsesong i Madrid. Angrepet virket kruttsterkt.

Riktignok hadde de mistet sin mest kreative playmaker, Arda Turan, som ville bort fordi laget «løp for mye». Likevel ble det snakket om at Atlético nå hadde en av sine sterkeste staller noensinne.

Samtidig pratet Simeone om å bruke 4-3-3. Ifølge The Guardian hadde én spiller innrømmet å ha blitt overrasket over å høre treneren snakke om å spille seg ut bakfra før derbyet mot Real Madrid tidligere denne sesongen. Det var jo ikke ballbesittelse de hadde vært kjent for.

Forventningene ble heller ikke lavere da Atlético scoret mot Real Sociedad i sesongoppkjøringen med et angrep som inneholdt 33 trekk i laget.

Toppscorer i Eibar

Seks måneder senere har planen gått skeis. Martínez og Vietto har scoret tre ligamål til sammen. Det virker også usikkert om Torres vil beholdes etter sommeren. Den eneste spissen som har levert er Griezmann, med 12 ligamål.

Faktisk er franskmannen den eneste Atlético-spilleren med mer enn tre fulltreffere i La Liga.

Det vil si, den eneste som er i stallen. Oppe i Baskerland herjer Borja Bastón for lille Eibar. Bastón sto med 14 mål i La Liga før denne runden. Han er på lån fra Atlético.

Naturlig nok har Simeone som oftest brukt Griezmann på topp, men rotasjonen av de andre angriperne har ikke løst lagets problemer. Atlético har scoret 23 mål færre enn Barça og 27 mål færre enn Real Madrid. Både Eibar, Celta Vigo og Athletic Club har vært giftigere.

Viktige verdier

Dette er håpløse tall. Grunnen til at Atlético likevel har klort seg fast, er Simeones gode, gamle forsvar.

For de karakteristiske kvalitetene har ikke forduftet. Flere medier har skrevet om et vendepunkt denne sesongen, hvor Simeone slo neven i bordet og kunngjorde at laget ikke ville miste sin identitet. Det skjedde i november, etter poengdelinger mot Deportivo La Coruña og Astana.

«Jeg oppfordrer alle de som ikke vet hva Atlético Madrid handler om til å se på ting som arbeid, press, kontringer og defensiv soliditet», sa Simeone. «De som ønsker å endre dette, motsier alt det Atlético alltid har vært».

Meldingen var klar: Atlético handler om kjemping, moral, mentalitet, viljestyrke, forsvar, kontringer. Det var dette som hadde gitt dem suksess.

Og de kom ikke til å endre det nå.

Vilje og guts

Det er dette som har gjort det mulig for Atlético å ligge der de ligger. Etter Simeones tale vant de sine neste ni kamper. Før denne helgen hadde de det tetteste forsvaret i Europas fem største ligaer, med åtte baklengs på 21 ligakamper.

Mot Barça lørdag var de gamle kvalitetene på plass. Atlético brukte sin kompakte 4-4-2 og stresset vertene med varierende press, aggressiv støting og mobile spisser. De tok ledelsen, fortjent. Selv etter at Messi og Suárez snudde til 2-1 og Filipe Luís så rødt, klorte de seg fast.

Etter pause brant Griezmann en enorm sjanse ved å heade rett på Claudio Bravo. Dét var et vendepunkt.

Atlético gjorde det ikke lett for seg selv med en ny hodeløs utvisning, denne gangen signert Diego Godín. Men selv med ni mann var de solide. Barça hadde kun to skudd på mål i tillegg til målene og måtte slåss til siste slutt. De vant fortjent, men Simeone kunne i det minste reflektere over en andre omgang hvor Atlético holdt buret rent borte mot verdens beste lag til tross for én og to utvisninger.

Det er ikke lett. Viljen og gutsen som ble vist vitnet om hvorfor Simeone har dratt dette laget så langt oppover på tabellen.

Det gjenstår selvsagt ennå å se hvor Atlético ender opp. En ligatittel blir det nok ikke, men de finansielle resursene tilsier heller ikke at dette er et realistisk mål. Det at Simeones menn ligger der de ligger, er en stor prestasjon i seg selv.