Hvordan vet hundekjørerne hvor de skal kjøre?
Alle kjørerne må ha med kart og GPS. Traseen har de lastet ned på forhånd. I tillegg er løypen merket med refleksstikker, men disse kan blåse ned eller bli kjørt ned, så kjørerne må følge med.
Er det fordel å starte først, og hvordan utjevnes ulik starttid?
Det er flere fordeler med å kjøre først. For det første får du den beste løypa å kjøre i og slipper å kjøre i nedkjørt og hullete spor. I tillegg slipper du å passere mange spann, og de komplikasjoner det kan føre til.
Den ulike starttiden utjevnes ved en av de obligatoriske hvilene. Med andre ord, kjøreren som kjørte ut en time før siste kjører får én time ekstra hviletid. De som startet imellom må også utjevne denne tiden.
Her tar hundene til storfavoritt Thomas Wærner en velfortjent pause.
Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRKHvor mye hvile må hundene egentlig ha?
I både FL600 og FL1200 har man obligatoriske hviler ved sjekkpunkt.
I det lengste løpet har man to slike hviler. Det er en 16 timers hvile som må tas ut etter Kautokeino, og senest på Varangerbotn. En 10 timers hvile kan deles opp på sjekkpunkt Levajok II og Karasjok.
Men det er helt klart at hundene får mer hvile enn hundekjørerne. Noen ganger blir kjørerne så trøtte at de ser ting som egentlig ikke er der.
Hva er best, hvile på sporet eller på sjekkpunkt?
Dette Finnmarksløpet har vært preget av varmt vær, og da har flere valgt å hvile på sporet midt på dagen. Ved å hvile på sporet er det også mindre forstyrrelser rundt hundene. På sjekkpunkt får man derimot snakke med handlerne sine og man kjørerne har mulighet til å få ekstra service som god mat og tørre klær.
Ekspertkommentator Hans-Petter Dalby sier også at det for mange er en bevisst strategi å hvile på sporet.
– Det er en bevisst strategi de legger opp. Det er ganske lange etapper, og veldig ofte får man mye igjen for å dele løpet opp i mindre etapper og hvile. Derfor passer det ikke nødvendigvis for dem å hvile på sjekkpunktet.
Hvordan gjør hundekjørerne sitt fornødne?
De fleste hundekjørerne bruker å tisse i fart. Sikkert noen som også gjør større ting, men Hans-Petter Dalby foretrekker å ta en liten stopp til siden hvis han må gjøre dette.
Men for Lars Monsen har det ikke alltid vært like enkelt.