Denne dopingrazziaen kunne ikke skjedd i Norge

På bildet over er fransk politi på vei inn i hotellrommene til sykkellaget Astana under Tour de France i 2007.

Der sikret de seg bevis etter at Alexander Vinokourov testet positivt for bloddoping under den trettende etappen, som han for øvrig vant.

Doping ikke straffbart i Norge

Fransk politi har flere ganger rykket ut på denne måten, både under Tour de France og andre idrettsarrangementer. Også i land som Italia og Tyskland er juksemakere blitt avslørt av slike dopingrazziaer.

I Norge har ikke politiet myndighet til å gjennomføre slike aksjoner.

Rett og slett fordi det ikke er straffbart etter norsk lov å bruke eller oppbevare stoffer som står på Legemiddelverkets dopingliste, slik det er i flere andre land.

Politiet vil endre loven

Derfor vil heller ikke dopere som står frem, slik som Steffen Kjærgaard gjorde tirsdag, bli straffeforfulgt.

Ganske irriterende, syns politiet selv.

– Doping har ingenting i vårt samfunn å gjøre. Det er helsefarlig omtrent på lik linje med narkotika, selv om det ikke gir noen rus. Det er mange grunner til å kriminalisere det, sier Frank Haga, forbundssekretær i Politiets Fellesforbund.

Han har nylig vært med på å forfatte et høringssvar til helse- og omsorgsdepartementet. Departementet sendte i høst ut et forslag om å kriminalisere å kjøpe, bruke og oppbevare stoffer som står på Legemiddelverkets dopingliste.

Politiets Fellesforbund støtter forslaget. Det samme gjør blant andre Norges Idrettsforbund og Antidoping Norge.

– Hører ikke hjemme i idretten

– I andre land har de bedre virkemidler for å avdekke doping enn vi har i Norge, medgir Anders Solheim, leder i Antidoping Norge.

Organisasjonen jakter dopere på norsk jord, og innser at virkemidler som ransaking og politiavhør ville gjort arbeidet enda mer effektivt.

I tillegg mener de at økte straffer, som muligheten for å havne i fengsel, kunne hatt en forebyggende effekt.

– Selv om idretten har en selvjustis, ser vi at den ikke alltid strekker helt til. Derfor ser vi ingen problemer med å kriminalisere doping i tillegg, sier Haga.

Det er vel å merke ulovlig å føre dopingmidler inn og ut av Norge, men enn så lenge er det bare idretten selv som kan straffe utøvere som blir tatt for å ha brukt doping.

Straffen er da som regel utestengelse fra konkurranse eller bøter.

– Et forbud vil samsvare med idrettens grunnverdier på dette området, og vil forsterke budskapet om at doping ikke hører hjemme i idrettsmiljøet verken innenfor eller utenfor den organiserte idretten, sier idrettspresident Børre Rognlien.

Skader bare doperen selv?

Kripos vil være de som får mye av ansvaret for etterforsking av doping dersom loven endres. De skriver i sitt svar til helsedepartementet at de er bekymret for om de har nok ressurser.

Kripos stiller også spørsmålstegn ved om dopingbruk er et samfunnsproblem, siden de mener det først og fremst er skadelig for doperen selv.

– Dersom loven blir endret trenger politiet flere ressurser til å drive med denne typen etterforsking. Det er viktig at det ikke bare blir en lovendring for «syns skyld», men at man faktisk oppretter stillinger til fagpersoner som kan jobbe med dette, sier Haga.

Helse - og omsorgsdepartementet vil senere komme med et endelig forslag til behandling. Deretter må forslaget tas opp i Stortinget, før en endring av legemiddelloven eventuelt kan skje.