Dette er stjernene du ikke får se i VM

Med noen få unntak hadde de færreste av dem blitt verdensmestere med sitt eget land. Men med en sammensatt tropp, av alle de som er hjemmeværende eller ferieturister mens VM pågår, kunne de reist til Russland med reelle forhåpninger om gull.

Og hvis du trodde trenerne til Brasil, Tyskland eller Spania har hatt en vanskelig oppgave med å velge bort, så er ikke dette noe enklere.

• Savner du noen? Si din mening i kommentarfeltet.

Ta for eksempel en spiller som Andrew Robertson, skotten som virkelig har fått sitt gjennombrudd med Liverpool i år, og som har grunn til å være skuffet over å ha blitt vraket i siste sekund fra denne bruttotroppen (særlig med tanke på at klubbkamerat Trent Alexander-Arnold er med i Englands reelle tropp).

Eller en Héctor Bellerín, Marco Verratti, Riyad Mahrez eller Álvaro Morata. For å nevne noen.

Laget og troppen domineres ikke overraskende av spillere fra nasjoner som ikke er kvalifisert, men det er også funnet plass til de som av uforståelige grunner ikke er med sitt lands tropp.

Balanse og variasjon

Som hos enhver landslagssjef i Russland er det tatt hensyn til viktigheten av balanse i laget, og en stall som gjør det mulig å variere formasjonene og taktikken underveis.

Ja, noen av disse nylig takket nei til videre landslagsspill. Og nei, de hadde ikke gjort det før etter VM om de fikk være med.

Her er laget (med reservene i parentes):

Keeper: Gianluigi Buffon, Italia (Jan Oblak, Slovakia og Gianluigi Donnarumma, Italia)

– Det var ikke sånn det skulle ende. Ikke med tårer etter den unødvendige fadesen mot Sverige i play off. Tidenes kanskje beste keeper skulle runde av med å bli den eneste som har spilt 6 VM-sluttspill. 40-åringen har sine beste år bak seg, men fremdeles god nok til å vinne syv seriegull på rad med Juventus og være ønsket av Paris SG. Ledertype av de sjeldne, og selvskreven kaptein på dette laget.

Høyre back: Dani Alves, Brasil (Antonio Valencia, Ecuador).

– En kneskade hindrer den mest dekorerte mannen i internasjonal toppfotball å spe på sine 38 titler i premieskapet. Som det egentlige førstevalget lengst til høyre i Brasils bakre firer er 35-åringen en god søker på den samme stillingen her. Og siden dette er et hypotetisk lag trengs det ingen medisinsk test.

Midtstopper: Leonardo Bonucci, Italia (Virgil van Dijk, Nederland)

– Innledningsvis en skuffelse etter sjokkovergangen til Milan, men utover i sesongen viste han akkurat hvorfor verdensklassespillere er nødvendig om man skal bygge opp et storlag igjen. Komplett midtstopper, med og uten ball. Guardiola, Conte, Zidane og Mourinho er blant dem som er enig.

Midtstopper: Giorgio Chiellini, Italia (Laurent Koscielny, Frankrike)

– Utgjorde siste og tredje del av BBC-trioen med Bonucci og Barzagli i Juventus, og gjør det i form av en midtlås med Buffon og Bonucci her. Oppfyller alle stereotypene til en italiensk forsvarsspiller av den gode gamle sorten: Brutal, teatralsk og kynisk; men like mye sterk, klok og oppofrende. Setter sin ære i å holde buret rent.

Venstre back: David Alaba, Østerrike (Marcos Alonso, Spania)

– Som vi tidligere var inne på, en av plassene med hardest konkurranse. Kanskje burde nevnte Robertson eller Algeries Faouzi Ghoulam fått tillit, fordi førstevalget Alaba også kan bekle så mange andre roller. Til tross for at han bare er 25 har østerrikeren over 60 landskamper og nærmere 200 kamper for Bayern München. Anvendelighet, rutine og kvalitet nok til at det er til å leve med at sesongen 2017/18 ikke har vært hans aller beste.

Høyre kant: Gareth Bale, Wales (Arjen Robben, Nederland)

– Bale har slitt med skader og manglende tillit i Real Madrid, men slo tilbake så det holdt og viste hvorfor han er en mann for store anledninger i Champions League-finalen. Slo igjennom da han ble flyttet opp på venstre kant i Tottenham, men den glimrende skuddfoten kommer enda bedre til sin rett når Bale kan skjære inn fra høyre. Akkurat som den like skadeplagede superinnbytteren bak han i køen.

Sentral midtbane: Radja Nainggolan, Belgia (Miralem Pjanic, Bosnia)

– "Ninjaen" var på et tidspunkt vinteren 2017 verdens beste midtbanespiller, og til tross for at han er kjent for å være glad i både en røyk og en fest tåler han tidens tann. Dessverre tåler ikke Belgia-trener Roberto Martínez de utenomsportslige aktivitetene til Nainggolan like godt. Alle vil vel ha en ballvinner som samtidig skaper sjanser og scorer mål, selv om hovedoppgaven i dette offensivt anlagte laget må bli å holde litt igjen.

Sentral midtbane: Marek Hamsík, Slovakia (Arturo Vidal, Chile)

– Hadde Hamsik hatt et annet pass, og spilt i en mer profilert klubb, ville ikke sammenligningen med Lampard eller Gerrard hørtes så rart ut. Men Marek tålte den største sammenligningen av dem alle da han i vinter overtok scoringsrekorden til Maradona i Napoli. Noe så sjeldent som en midtbanespiller som nærmest garanterer tosifret hver sesong.

Venstre midtbane: Leroy Sanè, Tyskland (Alexis Sánchez, Chile)

– Reserven fortjener nok plassen om man skal se på tidligere meritter og karrieren under ett, men med den nylige avsluttede sesongen friskt i minne blir Sanè foretrukket som dette lagets kanskje fremste formspiller. Årets unge spiller i Premier League er dette lagets unge alibi spiller. Direkte, uredd og spiller slik vingene gjorde i gamle dager når han bruker farten og teknikken til å utfordre på utsiden av backen. Åpenbart hadde Joachim Löw mindre behov for dette.

Spiss: Mauro Icardi, Argentina (Edin Dzeko, Bosnia)

– Det kan lett argumenteres for at Icardi hadde gått rett inn i alle andre VM-tropper enn topptunge Argentina sin. I de aller fleste av dem ville målsniken også gått rett inn i startelleveren. En glimrende avslutter med et imponerende scoringssnitt for et Inter som de siste årene har vært langt unna storhetstiden, og toppscorer i Serie A to av de siste fire årene.

Spiss: Pierre Emerick Aubameyang, Gabon (Karim Benzema, Frankrike)

– En tung sesong fra Arsenal og Wengers avskjed overskygget litt for det faktum at Aubameyang slo til umiddelbart, og opprettholdt kamp vs. mål-ratioen fra tiden i Borussia Dortmund. Den statistikken, med 14 mål på 19 kamper i Champions League og Premier League (og 13 på 16 kamper i Bundesliga). tåler sammenligning med Harry Kane og Mohamed Salah sine tall. Den lynhurtige spissen kan også vise til sterke tall med sitt landslag, til tross for at Gabon langt ifra er noen fotballstormakt.

Trener: Roberto Mancini, Italia (assistent Lars Lagerbäck, Norge)

– Som seriemester i Italia, England og Russland har Roberto Mancini både meritter, og den nødvendige erfaringen med å håndtere stjernegalleri av denne typen. Italias nye sjef har tidligere vist at han samarbeider godt med Sven Göran Eriksson, og med tanke på hva hans landsmann og kollega Lars Lagerbäck har fått ut av mannskapene til Sverige, Island og Norge hadde dette vært et spennende eksperiment. Ut ifra mesterskapserfaring burde Lagerbäck vært sjefen, men Mancini er ikke assistent lenger.