Dette er Pochettinos nye taktiske våpen

Innerst inne må det ergre Mauricio Pochettino enormt. Hadde Tottenham bare vært bedre borte, hadde de allerede vunnet sin første ligatittel siden 1961.

Den argentinske treneren har utrettet mirakler i London: Han har utviklet unge spillere, skapt en attraktiv spillestil og ført Spurs inn i tittelkampen to år på rad med et begrenset budsjett.

Men han har ikke klart å forbedre resultatene borte, spesielt mot de beste lagene.

Først i det siste har ting begynt å endre seg. Spurs spiller bedre borte, mens hjemmeformen er på rett kjøl. Nå har Pochettino attpåtil funnet en oppskrift som kan hjelpe dem i de store bortekampene, som den på Old Trafford i dag.

Faktisk kan en si at Pochettino har stjålet fra José Mourinhos taktikk-bok.

Stagnasjonen

Det skulle bare mangle at Pochettino har endret noe, når man tenker på hvor forunderlig lagets borteform har vært.

I de tre sesongene under Pochettino har Spurs tatt stadig flere poeng totalt. Men fangsten borte har vært 31, 34 og 33. Det er som om prosjektet kun har gått fremover hjemme på White Hart Lane, hvor de var ubeseiret forrige sesong.

Derfor virket det så skummelt da stadion ble revet i sommer, mens Spurs flyttet til Wembley. Nå måtte de på en måte spille borte hele tiden.

Dette til tross har Spurs siden funnet rytmen. De har fått dreisen på Wembley og vunnet ni av sine siste 10 bortekamper i ligaen. Oppgjøret på Old Trafford blir nå en sjanse til å forbedre en statistikk som virkelig er dyster:

Spurs har vunnet én av 15 bortekamper i ligaen mot de nåværende topp-seks-rivalene under Pochettino.

Og ofte har årsakene vært de samme.

Kostbare prinsipper

Pochettino er nemlig en prinsippfast taktiker som insisterer på en offensiv spillestil. Spurs skal stå høyt, presse intensivt og helst spille seg ut bakfra.

Dette fungerer fint når Spurs er favoritter, selv hjemme mot storlagene. Men sjelden ellers.

Ta bortekampene mot rivalene forrige sesong. Mot Liverpool og Manchester City ble lagets pasningsstil revet i stykker, fordi Spurs slet med å håndtere lag som presset like aggressivt som dem selv. Resultatet ble slurv og feilpasninger i farlige soner.

Liverpool ledet 2–0 innen 20 minutter, mens City ledet med samme margin før sjansesløsing og svak dømming lot Spurs utligne.

Mot United slapp Spurs inn kampens eneste mål da Ander Herrera stjal ballen på midtbanen og startet et kjapt angrep mot et forsvar i ubalanse.

Fellesnevneren var ofte at Spurs var for offensive, for åpne, for ambisiøse.

Dortmund-leksen

Den første gangen man virkelig merket at noe nytt var på gang, var hjemmekampen mot Borussia Dortmund i september. Nøytrale forventet to lag som presset høyt, men Pochettino endret kursen helt.

Spurs presset ikke som før. De lå lavt og kontret.

Kun unntaksvis flyttet de laget opp og jaget som sultne ulver, slik de pleier. De hadde ballen 32 prosent av tiden, et uhørt tall for et Pochettino-lag. De vant også 3–1.

Senere sa Pochettino at man ikke alltid kan dominere, spesielt mot sterke lag.

– Vi kan lære mye av denne kampen, sa han.

– I mesterligaen må man være smart. Man kan ikke alltid presse motstanderen på en stor bane, sa Harry Kane.

• Les: Kane – orkanen ingen så komme

– Hva er det han driver med?

Den neste storkampen var borte mot Real Madrid. Igjen sjokkerte Pochettino.

Han vraket sine vanlige formasjoner til fordel for et uvant 3-5-2-system, med Kane og Fernando Llorente på topp. Pochettino bruker nesten aldri to spisser samtidig. Nå som han først gjorde det, var det altså på Santiago Bernabéu.

– Hva i alle dager? Hva skjedde? Hva er det han driver med?, skal noen av Pochettinos nærmeste ha sagt da de så lagoppstillingen.

Men som mot Dortmund var Spurs solide og heldige. De klarte 1–1. Lagets ballbesittelse var 34 prosent.

– Det er en risiko å kun spille på én måte, sa Pochettino etterpå.

Og hvorfor reparere noe som funker? Da Spurs stilte til ny storkamp hjemme mot Liverpool forrige søndag, var strategien den samme: 3-5-2 og lavt press.

Igjen fungerte planen. De vant 4–1 og hadde ballen 36 prosent av tiden. Spesielt deres andre mål, scoret av Son Heung-min, viste lagets kontringsstyrke.

Video: Se Son Heung-mins mål

Uvanlige tall

Det er verdt å presisere hvor uvanlige disse tallene er for Pochettino.

Denne sesongen har lagets gjennomsnittlige ballbesittelse vært 58,4 prosent. Da de tapte mot Liverpool borte forrige gang, lå tallet rundt 50 prosent. Da de tapte hjemme mot Chelsea i august, var det 68 prosent.

Man kan argumentere at dette er logisk i kamper hvor Spurs taper. Når de ligger under, må de tross alt presse høyt og ta initiativet.

Men selv når de har dominert, har lignende tall aldri dukket opp. Forrige sesong vant de sine ligakamper hjemme mot United, Arsenal, Chelsea og City. Lagets ballbesittelse der var henholdsvis 60, 51, 46 og 42 prosent.

Det gir et snitt på 50 prosent, noe som betyr at Pochettino har gjort en stor endring.

Og det er vanskelig å ikke se det som et kompromiss.

Et pragmatisk trekk

Pochettino har nemlig lenge vært stolt av sine prinsipper om høyt press. Da han begynte trenerkarrieren i nedrykkstruede Espanyol i 2009, ba han laget stå høyt selv borte mot Barcelona.

De nylige kampene antyder at han neppe hadde gjort det samme i dag.

Slik sett har Pochettino lånt litt fra Mourinho, som pleier å ligge lavt, utnytter feil og prøver å stjele seieren til tross for at laget hans knapt har hatt ballen.

Det er ingenting galt med dette. Dyktige trenere reagerer når ting ikke fungerer, noe som for Pochettino utvilsomt var tilfellet etter én ligaseier på 15 forsøk borte mot rivalene. Få fans vil klage om Spurs nå viser seg å endelig ha funnet en vinnerformel i slike kamper.

Om de faktisk har funnet en, kan dagens kamp vise. United har kun tapt én hjemmekamp i ligaen under Mourinho, så seier vil bety mye for Spurs, spesielt uten Kane, som er skadet.

Lett blir det ikke, men Spurs har aldri virket like godt rustet som nå.