Slik konkurreres det
Løpene finner sted på en bane som er 111,12 meter (120 yards) i omkrets, det vil si en oval bane inne i en ishockey-rink. Og i motsetning til i "vanlig" skøyteløp konkurreres det ikke på tid, men i heat.
Fire utøvere starter i hvert heat, og de to beste går videre til neste runde. Det hele ender i et finaleheat der medaljefordelingen avgjøres.
På grunn av den korte banen og de krappe svingene, er det vanlig med fall, protester og diskvalifikasjoner. Av sikkerhetsgrunner er løperne utstyrt med hjelm og beskyttere på armer, knær og legger.
I stafettene deltar fire løpere, som kan skiftes inn og ut når som helst. Lagene bestemmer selv hvor mange runder hver av løperne skal gå, og når det skal veksles. Vekslingen foregår vanligvis ved at løperen som skal byttes ut, gir nestemann et skikkelig puff framover for å gi ham en best mulig start.
Men det skal ikke veksles på de siste to rundene.
Øvelser
Det konkurreres i åtte klasser:
- 500 m, menn
- 500 m, kvinner
- 1000 m, menn
- 1000 m, kvinner
- 1500 m, menn
- 1500 m, kvinner
- 3000 m stafett, kvinner
- 5000 m stafett, menn
Noen uttrykk
Markør: Gummiklossene som markerer innersvingen. Det er vanligvis sju av dem i hver sving.
Relaying: Når en stafettløper går innefor markørene på langsiden for å få opp farten før han går ut i banen og får klappet på ryggen av forgående løper.
Crossover: Svingteknikken, der løperen krysser det ene beinet foran det andre for å klare den krappe svingen best mulig. For å holde balansen er det dessuten vanlig at løperen støtter seg med armen i isen.
